Vi må ta studenters prokrastinering på alvor

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Prokrastinering har blitt et populært begrep i Norge de siste årene. For noen har det en humoristisk undertone, som i «Prokrastiner nå, ikke utsett det!».

 Andre bruker utsettelse for å øke motivasjonen, mens noen ser det som en protest mot krav om effektivitet: «Livet handler ikke bare om å prestere — folk må få slappe av.»

Slike oppfatninger viser en nokså uklar forståelse av hva prokrastinering er. Til tross for at prokrastineringsproblemet (ja, det er et problem) har fått stor internasjonal oppmerksomhet i forskning, virker det som om vi her til lands ikke helt har forstått alvoret. 

Denne artikkelen fokuserer på studenters prokrastinering, som internasjonal regnes som et betydelig problem der det settes inn store ressurser på forskning, informasjon og forebyggende/reduserende tiltak.

Hva er nå prokrastinering, da?

Først: Å utsette kan ofte være en rasjonell strategi. «Smarte utsettelser» innebærer å vente til et mer hensiktsmessig tidspunkt før man gjennomfører noe planlagt. Dette gjelder for eksempel å vente med å gå til butikken til den faktisk har åpnet, utsette en fjelltur til været bedrer seg, eller vente med å legge inn bud på et viktig kjøp.

Prokrastinering, derimot, innebærer å utsette oppgaver selv om du vet at det hadde vært bedre å gjøre dem nå. Prokrastinering er «usmarte» utsettelser. Studenten får beskjed om å lese et kapittel før morgendagens forelesning, men velger likevel å utsette. Eller du har en rapport med frist om noen dager, men prioriterer å se ferdig en serie du holder på med. I slike tilfeller utsetter du mot bedre vitende — utsettelsene er irrasjonelle, gitt de oppgavene du skulle gjøre.

Enkelte tilfeller av slike utsettelser skader neppe, men om det å utsette usmart eller irrasjonelt blir et mønster, bør røde lamper lyse. Utsettelsene i prokrastinering er per definisjon negative, og inntreffer de hyppig, skaper de trøbbel. Prokrastinering er en form for selvødeleggende atferd som blir synlig når man tenker at «jeg vet jeg burde jobbe med faget, men gjør det ikke likevel», og når vi oppsummerer uken som gikk og tenker «livet ville være så mye bedre om jeg ikke hadde utsatt så mye». De fleste studenter som prokrastinerer vil gjerne bli kvitt sin uvane, men klarer det ikke.

prokrastinering

… i dag, nei i dag, gjer eg ikkje det slag …

Prokrastinering ses som en svikt i gjennomføring av oppgaver som strekker seg over tid, der personen selv må samordne tenkning, følelser og atferd på en planmessig måte mot det målet som er satt. Denne mangelen på planmessighet er kjernen i prokrastinering. Planen kan nok være der, men personen følger ikke opp. Det som skulle vært gjort for en uke siden er fremdeles ugjort. Ting hoper seg opp, stresset øker, og det blir etter hvert vanskelig eller umulig å komme à jour.

Slike former for utsettelser er naturligvis uheldig hvis utsettelsene angår viktige ting i livet. Det er nettopp dette som er saken når det gjelder studenter. Forskning de siste 40 årene viser at studenter utsetter kjerneaktiviteter i studiet, så som å lese pensumstoff, skrive oppgaver eller delta i diskusjonsgrupper. Rundt halvparten eller mer av alle studenter prokrastinerer så mye at det er til ulempe. Noen prokrastinerer litt for mye, andre altfor mye. Prokrastineringen går uvegerlig ut over kvaliteten i studiearbeidet, inkludert progresjonen i studieløpet. Studenten kommer i bakleksa, og det blir stadig vanskeligere å henge med. Det er derfor ikke overraskende at prokrastinering er forbundet med dårligere prestasjon (svakere karakterer). Forsinkelse i studieløpet, eksempelvis at rundt 40 % av bachelorstudentene ikke følger vanlig studieprogresjon, kan i dette perspektivet ses som prokrastinering.

Debatt ● Per Thorvaldsen

Skippertak: Den nye pedagogikken

Det å komme i bakleksa i studiet har også andre uheldige konsekvenser, typisk i form av vedvarende stress og angst, depressive tanker, tretthet og lav energi, samt redusert mestringsfølelse. Sammenhengen mellom slike tilstander og prokrastinering er veldokumentert i en rekke studier, både internasjonalt og i Norge. Studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHOT), som i mer enn 10 år har tatt temperaturen på norske studenters helse og trivsel, har dessverre ikke målt prokrastinering, men har til gjengjeld gitt god dokumentasjon på norske studenters helse og trivsel. 

Dessverre er bildet nokså negativt. Eksempelvis kan vi lese fra 2022-utgaven (besvart av nesten 60 000 studenter) at nesten halvparten rapporterte «mye» / «svært mye» plager når det gjelder følelse av tretthet og lav energi. Lav energi og tretthet er to velkjente faktorer som igangsetter prokrastinering. SHOT-rapporten viste også en høy forekomst av angst og depresjon. Begge er faktorer med nær relasjon til prokrastinering.

Ingen vil påstå at prokrastinering ene og alene forklarer hvorfor store deler av studentgruppen sliter med helseplager. På den annen side er det sannsynlig at prokrastinering er en faktor i mange av de problemene som SHOT har avdekket. En undersøkelse fra 2023 fulgte 3500 svenske studenter over to år. Undersøkelsen registrerte mange av de samme helsemålene i SHOT (angst, depresjon, stress, ensomhet, dårlig søvnkvalitet og økonomiske problemer), og ved hjelp av avansert statistikk kunne forskerne vise hvordan høyere prokrastineringsskår i starten av undersøkelsen predikerte alle disse helseproblemene ni måneder senere, kontrollert for andre forhold så som alder, kjønn, foreldrenes utdanning og tidligere diagnose.

Her er vi ved et kjernespørsmål: Hvorfor prokrastinerer en såpass stor del av studentgruppen? Svaret er sammensatt, men en viktig faktor er at mange studenter ikke har de ferdigheter som skal til for å mestre studiesituasjonen. Mens videregående skole var strukturert og velorganisert, møter nye studenter en helt annen virkelighet: Nå må man selv planlegge, skaffe seg informasjon, holde styring på ting. Forskning viser at prokrastinering, som er nært forbundet med impulsivitet og lav grad av planmessighet, gjør studiesituasjonen utfordrende. Den som prokrastinerer er svak på selvdisiplin, og i en krevende studiesituasjon er det ikke nok å stole på gode evner. Forskning viser da også at selvdisiplin er viktigere for akademisk prestasjon enn evner — faktisk er det ingen sammenheng mellom IQ og prokrastinering.

For å gjøre dette bildet enda mer dystert, må vi nevne at arbeidsbetingelsene for studenter flest er det vi kunne kalle «prokrastineringsvennlige». For hva betyr det for en student å få vite at «eksamen er om tre måneder»? Jo, dette er simpelthen en invitasjon til å utsette, i alle fall for prokrastinøren. Og hva betyr det for en student at internett er tilgjengelig overalt, også i forelesningssalen? Jo, dette betyr at mobilen og datamaskinen byr på en kontinuerlig distraksjon og fristelse som noen studenter — de som prokrastinerer — lett lar seg avspore av. Distraksjoner og fristelser er meget sterke faktorer for å igangsette prokrastinering, og her er internett og sosiale medier viktige drivere. Data fra SHOT viser at mer enn 50 % av studentgruppen oppfatter seg selv som «avhengig av sosiale media».

Studenters prokrastinering omtales populært som «studentsyndromet». Forskning de siste 10-årene har vist at studenter prokrastinerer mye mer enn alle andre grupper i samfunnet, og at prokrastineringen har betydelige negative konsekvenser for studenten selv, familiene, utdanningsinstitusjonene og i siste instans samfunnet.

prokrastinering

Det kan stå om livet. Legg alt til side og les dette

Hva kan gjøres? Første skritt er å erkjenne problemet. Norske universiteter og høgskoler har i mange år nå hatt en bagatelliserende holdning til prokrastineringsproblemet, nylig eksemplifisert av Svein Stølen, tidligere rektor ved Universitetet i Oslo: «Stølen seier han ikkje trur prokrastinering er eit større problem i akademia enn andre delar av samfunnet.»
Forskning de siste tiårene viser imidlertid at studenter prokrastinerer mye mer enn befolkningen ellers — intet annet område i vårt samfunn kommer i nærheten.

Neste skritt må være å gjøre som de fleste andre land, inkludert Sverige, har gjort:

1. Informere studentene ved de ulike institusjonene om prokrastineringsproblemet, eksempelvis gjennom offisielle websider og informasjonsmøter (begge mangler i Norge i dag). Informasjon og enkle råd kan fungere forebyggende, slik at problemet kveles før det får fotfeste.

2. Tilby kurs for dem med behov for å få hjelp, så tidlig som mulig i studieløpet. Internett-baserte kurs er prøvd ut internasjonalt, med godt resultat. I Norge gis det hjelp, men først når prokrastineringen har blitt et problem. Samskipnader rapporterer om at prokrastinering er et vanlig problem, og etterlyser forebyggende grep (se første punkt).

3. Tenke forebyggende på organisasjonsnivå ved å fjerne de verste utløsere for prokrastinering, så som lange tidsfrister og distraksjoner/fristelser i studiesituasjonen.

4. Tenke proaktivt ved å gi studenter innføring i basale studieferdigheter, ikke bare konkret rettet mot selvstendig studiearbeid (finnes ikke i Norge i dag) men også rettet mer generelt mot prinsipper for selvdisiplin og selvregulering (finnes ikke i Norge i dag, bortsett fra i et barnehageprosjekt ved Universitetet i Stavanger). Noen, spesielt studenter fra akademikerfamilier, har tilegnet seg mange av disse ferdighetene hjemme, men svært mange andre stiller med handikap og blir rådville når de skal håndtere overgangen fra den strukturerte videregående til en mye friere studiesituasjon.