Ber universitetene holde seg unna oljepenger

Vi møter partileder Arild Hermstad på stortingskontoret hvor han på ingen måte tør å gjøre seg høy og mørk over det faktum at akkurat denne dagen kan han lese to valgmålinger, som forteller at MDG nå har over 7 prosents oppslutning.

stortingsvalget

Valgkampintervjuet

• 8. september avholdes stortingsvalget i Norge
• Khrono vil i ukene og dagene før valget bringe intervjuer med sentrale politikere, om forskning og høyere utdanning
• I dag: MDGs Arild Hermstad

Andre intervjuer i serien:

• FrP: FrP-lederen advarer mot knebling. — Ytrings­­frihet må gå alle veier
• Ap: Sigrun Aaslands fire valg­kamp­­løfter til sektoren
  
• Høyre: — Det er en usunn dragning mot universitets­status i sektoren
• KrF: Forskning og høyere utdanning er på topp tre-listen
• Rødt: Rødt vil gjøre som Borten Moe hvis de får makten
• Sp: Vedum langer ut mot tidligere regjeringspartner
• SV: SV-lederen lover ny fest: — SV og Ola Borten Moe var aldri på den samme festen
• Venstre: Abid Raja: — Vi trenger en kurs­endring

— Det eneste jeg forholder meg til, til enhver tid, er de dårligste målingene. Og i går fikk vi 3,9 prosent i skolevalget. Da er det den som gjelder for meg i dag.

valgkampintervjuet

Abid Raja: — Vi trenger en kurs­endring

Alltid nei til FrP

MDG har valgt politisk side. Det blir Jonas eller ingenting. Skjønt de i likhet med sentrumslignende partier ikke er fri for vingle-gener i sin habitus, har de ved dette valget sagt takk, men nei takk til høyresiden.

— Vi har faktisk alltid sagt nei til å samarbeide med FrP. I år betyr det også et nei til Høyre og de som er på borgerlig side, fordi FrP er blitt totalt dominerende. De er det største partiet, som har definert mye av det de borgerlige partiene har vært opptatt av. Det har blant annet vært motstand mot klimatiltak, der Høyre også har hivd seg med.

KrF er også en del av problemet, mener Hermstad, og peker på deres nedsnakk av skeives rettigheter. Dermed blir totalpakka ikke til å holde ut for MDG-lederen.

— Så vårt valg er ikke tatt fordi vi mener at Støre har gjort en god nok jobb. Men det er der vi kan få gjennomslag for vår politikk. Vi regner med at det er bortimot null sjanse for å få gjennom våre viktigste politiske krav, hvis vi skal gå til borgerlig side i år, når FrP er det desidert største partiet på den siden.

valgkampintervjuet

SV-lederen lover ny fest: — SV og Ola Borten Moe var aldri på den samme festen

Studenter først

Bergenseren Hermstad har vært leder i MDG siden november 2022. Av utdanning har han en livlig bakgrunn. Siviløkonomistudiet på Norges Handelshøyskole hoppet han av. Deretter gikk det slag i salg med samfunnsgeografi og cand.polit.-grad, økonomifag, første avdeling juss og geografi med miljøfordypning.

Han mener det vil være gode nyheter for kunnskapssektoren om MDG kommer til maktposisjoner. Også for studentene.

— Jeg kan nevne tre ting som er viktige for oss.

— Gjerne det.

— Vi mener studiefinansieringen må bli bedre. Til det nivået som var da jeg var student, sånn cirka 1,5 G, men at du også får justert nivået i tråd med prisindeksen. Så vil vi også ha flere studentboliger og vedlikeholde dem bedre. I tillegg ønsker vi å innføre et landsdekkende månedskort på 249 kroner for studenter.

Hermstad mener at økonomiske tiltak for studenter er viktige, ikke bare av pengemessige årsaker, men fordi økonomi også påvirker psyken til de unge.

— Denne økningen i psykiske problemer de siste årene mener jeg kan ha til dels sin bakgrunn i økonomiske bekymringer. Matpriser, basisvarer og levekostnader generelt har økt mye i Norge. Svært mange studenter må jobbe ved siden av studiene, og selv ikke da er de fri for bekymringene, fordi pengene ikke strekker til. Disse tingene henger sammen, og vi må legge forholdene til rette for studentene på dette området, sier Hermstad, som også vil legge til at de i sitt forslag til revidert statsbudsjett for 2025 foreslo 40 friske millioner til arbeid med psykisk helse, kanalisert gjennom studentsamskipnadene.

valgkampintervjuet

FrP-lederen advarer mot knebling. — Ytrings­­frihet må gå alle veier

Tre prosent

— Men hvordan vil den høyere utdanningssektoren utover dette merke at MDG er kommet til makta?

— Vi vil selvfølgelig styrke sektoren og bevilge mer penger.

— Ja, det står å lese i partiprogrammet at dere vil at «basisbevilgningene til universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter styrkes». Gi oss en sum her nå!

— For vårt alternativbudsjett for 2025 fant vi fram til 200 millioner kroner i friske midler til sektoren.

— For en sektor som samlet mottar nesten 50 milliarder kroner årlig er kanskje ikke det så mye?

— Nei, men vi har ambisjon om at vi skal opp på 3 prosent av BNP til forskning og utvikling og jobber mot det. Dette er viktig fordi det handler om at Norge skal klare seg i en internasjonal konkurranse, og det er alfa og omega i en verden som krever stadig mer kompetanse. Og der er vi ikke i dag, på mange områder. Dette handler igjen om en større omstilling til hva vi skal leve av i framtiden.

Valgkampintervjuet

— Det er en usunn dragning mot universitets­status i sektoren

Nedtrapping

For Hermstad og MDGs del er det ikke uventet olje-og petroleumsindustrien som er den største, røde kluten i landskapet.

— Vårt mål er at mange av de statlige forskningspengene som går inn i dette området, skal vris på i en helt annen retning, over til bærekraftige, grønne næringer.

— Som for eksempel?

— Det kan være alle mulige energiformer, lagringsmetoder, sirkulær økonomi, IKT-sektoren. For å nevne noe. Dette går på løsninger som vi i dag i gjerne har amerikanske eller kinesiske løsninger på, som vi må finne bærekraftige versjoner av, gjerne i samarbeid med våre naboland og EU.

MDGs ambisjon og valgprogram er en gradvis nedtrapping av olje- og gassindustrien i Nordsjøen fram til 2040.

— Vi vil jobbe for at alt av øremerkede, statlige midler, nå etter hvert skal dreie i en annen retning. Jeg frykter at vi blir en fryktelig akterutseilt nasjon hvis vi tror at det er noe framtid i å finne mer olje og gass. Det er et ganske dårlig veddemål med vår egen framtid.

— Jeg hørte LO-lederen her om dagen si at Norge skal være blant de siste selgerne av olje og gass. Da må jeg spørre, hvorfor i all verden skal vi være det? Det er en ganske stusslig måte å tenke på. Her har vi verdens største muligheter til å omstille oss. Vi har en utrolig kompetent arbeidsstyrke, vi har masse kompetente forskere og vi har et oljefond som gjør at vi kan leve herfra til evigheten med det oljefondet på avkastningene alene. At vi, av alle, ikke vi har muligheten til å omstille oss, det er i beste fall dårlig tenkt.

forskerflyktninger

Aasland svarer MDG: Ønsker forskere velkommen til Norge

Universitetenes rolle

Inn i denne omstillingen har statlig finansierte universiteter, høgskoler og forskningsmiljøer et spesielt stort ansvar. Tildelingsbrevene er en nøkkel inn, mener han.

— Vi skal ha grunnforskning, og vi politikere skal ikke legge oss opp i alt. Men vi vil kunne si helt spesifikt at nå er det noen verdier og mål som gjelder, og at vi ønsker at universitetssektoren skal fortsette å bidra og bidra enda mer inn i den store omstillingen det norske samfunnet skal gjennom, når vi skal kutte utslippene våre til netto null på bare 20 år. Dette er helt normalt, at institusjonene tilpasser seg det som det politiske flertallet ønsker.

— Det mener jeg er en naturlig endring som også universitetene må bidra til. Vi som samfunn er avhengig av den kunnskapen som ligger i sektoren. Vi trenger ekstremt mye mer kunnskap om fornybar energi, IKT-næringer og alt hva et bærekraftig samfunn trenger.

— Og hva skal da for eksempel universitetene gjøre med dette?

— Hver rektor bør nå klø seg i holdet og finne ut hvordan de skal klare seg uten olje- og gasspenger, og bli med på den grønne omstillingen Norge trenger.

— Det er ikke sikkert det blir så smertefritt for dem? Khrono har tidligere avdekket at det i løpet en femårs-periode kom inn én milliard kroner i sponsing til norske universitet og høgskoler fra ulike kommersielle aktører innen olje og gass.

— Ja, det kan være smertelig å omstille seg. Men det er nødvendig, og det vil uansett skje fordi inntektene fra olje og gass vil gå nedover i årene som kommer. Jeg er aktivt imot den type sponsing du trekker fram her. Oljenæringen har en feil fortelling om sin egen fortreffelighet i et langtidsperspektiv. De er virkelig ikke en del av løsningen på klimaproblemet eller på verdens energiproblem. De er selve problemet. Det er ikke olje og gass som skal erstatte kull, det er fornybar energi. Og det må jo vi som politikere være veldig tydelige på å holde fast ved. Det finnes ingen klimaløsning hvis oljeselskapene skal diktere hvordan energimiksen skal se ut fremover. Dette må vi ha en aktiv politikk på.

— Det er mektige og ekstremt pengesterke krefter vi kjemper mot. Men vi må fortsette å utfordre de og vi må i hvert fall sørge for at universitetene er på rett lag, sier Arild Hermstad.

— Universitetene bør holde seg unna skitne penger?

— Ja. I høyeste grad.

stortingsvalget 2025

Stortinget kan bli doktorløst