Først ute: Gir studentene tilgang til plagiatkontroll 

Universiteter og høgskoler går nå over til et nytt verktøy for plagiatkontroll. Når de bytter fra Ouriginal til Inspera Originality, gir det for første gang studentene mulighet til å få tilgang til verktøyet.

Som første universitetet har NTNU bestemt at det skal være en slik studenttilgang fra 21. januar. 

— Dette er noe NTNUs ledelse ønsker. Vi ønsker å gi studentene en sikker måte å gjøre dette på. Det er allerede flere liknende verktøy tilgjengelig på Internett der de kan sjekke tekster for plagiat, men da har de ikke noen kontroll over hva nettstedet gjør med den teksten de laster opp, forteller Sara Elisabeth Burrell. 

Burrell er rådgiver i fuskesaker og er en av flere som har ansvaret for det nye verktøyet for plagiatkontroll ved NTNU. 

Verken UiT Norges arktiske universitet (UiT), som først rullet ut den nye plagiatkontrollen, eller Universitetet i Oslo (UiO) vil la studentene bruke verktøyet. Sistnevnte frykter at kontrollen kan brukes til å skjule juks. Universitetet i Bergen har ikke konkludert, men venter på NTNUs erfaringer. 

plagiat

Studentene får nytt verktøy for å unngå fusk

Ikke full tilgang

Flere studentorganisasjoner har etterlyst en slik studenttilgang som NTNU nå gir mulighet for. I et innlegg i Khrono for to år siden ba de om at verktøyet skal være tilgjengelig for alle studenter, både i forkant av, og underveis i, vurderingssituasjoner. 

Verktøyet Inspera Originality analyserer tekster og sammenlikner dem med publiserte kilder og åpne nettressurser. Deretter mottar studentene en rapport som viser tekstlikhet og tekstmanipulasjon. 

Når studentene bruker selvsjekk, sjekkes teksten opp mot publiserte kilder, bøker, artikler og åpne kildret på nettet. 

— Dette betyr ikke at studentene får tilgang til alt. Tidligere innleverte besvarelser fra studenter ved NTNU og andre universiteter og høgskoler er ikke noe de kan sammenlikne med, sier Burrell. 

Videre kan NTNU på sin side, når studentene leverer inn en eksamensbesvarelse, kontrollere besvarelsene opp mot andre i emnet for å finne ut om det har foregått plagiering, eller om det har vært et ureglementert samarbeid. 

FUSK

Tilbyr studenter å sjekke tekster for plagiat og KI-spor. — Høres ut som svindel

Uten KI-funksjon

I tillegg til sikker nedlasting, legger NTNU vekt på å bevisstgjøre studentene. 

— Vi vil øke bevisstheten og kompetansen når det gjelder akademisk skriving. Det å bruke plagiatsystemet, kan være en del av studenters prosess og læring for å bli mer bevisst slurvefeil og jobbe med riktig kildehenvisning, sier Burrell. 

— Kan ikke dette bety at studentene kan slå i bordet med rapporten fra verktøyet og bruke den til å dokumentere at de ikke har jukset?

— Nei, vi som universitet har en plikt til å informere om regler og retningslinjer som omhandler fusk, og studentene har en plikt til å sette seg inn i regelverket. Vi informerer på våre nettsider om at selvsjekk i systemet ikke er en garanti for å ikke bli mistenkt for fusk.

— Er bruk av kunstig intelligens også en del av denne plagiatkontrollen?

— Det som er nytt med Inspera Originality er at det tilbys flere funksjoner for å kontrollere dokumenter enn tidligere, der en av funksjonene er KI-deteksjon. Denne har vi ikke valgt å benytte oss av. 

Burrell opplyser at Sikt anbefalte dem ikke å bruke denne modulen siden de mener den ikke gir sikre nok resultater. 

— Er det ikke en svakhet at KI ikke er med?

— KI er et vanskelig område å forholde seg til og nytt tilskudd i fuskefamilien. Vi har andre måter å fatte mistanke om bruk av kunstig intelligens på. 

fusk

Hver tredje klagesak gjelder kunstig intelligens

Redd for pågang

I tillegg til tekstlikhet kan verktøyet bedre avsløre tekstmanipulasjon enn tidligere. Ett eksempel på slik manipulasjon er å sette en hvit bindestrek mellom hvert ord. Da har systemet oppfattet dette som ett langt ord. Det ble ikke oppdaget i den gamle plagiatkontrollen, men avdekkes nå i den nye. 

Å kontrollere for oversettelseslikhet er også en del av Inspera Originality. Hvis noen finner en tekst på Internett, oversetter denne på norsk og leverer denne som egen besvarelse, så vil det nye systemet oppdage dette. 

Én innvending som er brukt i universitets- og høgskolesektoren mot studenttilgang, er at det vil skape usikkerhet og føre til mange brukerhenvendelser, noe institusjonene ikke har kapasitet til. 

— Slik vi ser det, er studentene så gode på digitale løsninger og systemer, og plagiatkontrollen er så enkel å bruke, at vi tviler på at det vil komme mange henvendelser, sier Burrell. 

Debatt ● Tanja Barth

Gi studentene tilgang til tekst­kontroll før innlevering

UiO: — Falsk trygghet

UiT Norges arktiske universitet var de første som tok i bruk ny plagiatkontroll. De vil ikke gi studentene tilgang nå. Det vil heller ikke Universitetet i Oslo (UiO). 

— Vi har i første omgang besluttet å ikke gi studentene tilgang til Inspera Originality. Vi vil understreke at vi kan gjøre en ny vurdering på et seinere tidspunkt, blant annet i lys av NTNUs erfaringer, sier studiedirektør Audun Digerud ved UiO. 

Ifølge Digerud er falsk trygghet ett av argumentene mot å avvente tilgang for studenter. Han viser til at studentens plagiatkontroll er begrenset, mens sensorenes versjon av verktøyet sjekkes mot flere kilder. 

— Man risikerer at studenter som har sjekket sin besvarelse uten å finne tekstlikhet, tror at en slik sjekk er tilstrekkelig for å unngå plagiat, mens de i realiteten fortsatt kan ende opp med å bli mistenkt for fusk etter den fullstendige plagiatkontrollen som gjennomføres i forbindelse med sensur.

— Kan misbrukes

UiOs vurdering er at rapporten som plagiatkontrollen leverer, ikke er et godt verktøy for opplæring i akademisk skriving. 

— Rapporten viser studenten hvor det er tekstlikhet med andre kilder, men skiller ikke mellom riktig og feil bruk av sitering og kilder. UiO mener derfor at løsningen ikke er et egnet verktøy til å lære seg akademisk skriving og korrekt sitat- og kildebruk. Rapporten kan like gjerne gi inntrykk av at man har sitert feil, selv om det er gjort helt korrekt, poengterer Digerud. 

At brukerterskelen er høy, kan skape usikkerhet hos studentene og føre til behov for brukerstøtte og opplæring, noe UiO mener de ikke er rigget for å gi.

En annen sentral begrunnelse for ikke å gi studentene tilgang nå, er at verktøyet kan misbrukes. 

— Løsningen kan i teorien misbrukes for å skjule fusk. UiO mener at det kan være prinsipielt uheldig å åpne for at den kan misbrukes, selv om dette kun vil gjelde et fåtall, hvis noen, sier studiedirektør Audun Digerud. 

Heller ikke Universitetet i Bergen innfører studenttilgang nå. 

— Dette er en mulighet vi vurderer, men vi har ikke konkludert om dette. Det vil være interessant for oss å høre hvilke erfaringer NTNU gjør seg, skriver prorektor Sigrunn Eliassen og studiedirektør Christen Solem i en felles uttalelse til Khrono. 

Debatt ● Elisabeth Hoksmo Olsen, Kaja Ingdal Hovdenak og Wilhelm Anthun

Studenter bør ha tilgang til plagiatkontroll

— Må tenke nytt

Sara Burrell ved NTNU er ikke bekymret for at flere studenter vil jukse når de får tilgang til dette verktøyet fra 21. januar.

— Ting er i forandring og vi har KI. Vi må tenke nytt og ha tillit til at studentene bruker det på en god måte, og i sin læringsprosess. Vi ser på dette som et positivt verktøy for å forhindre litt av den redselen for å gjøre noe galt, som mange føler på. Vi må heller spille på lag med studentene, ha tillit til dem og fremme god kompetanse. 

Burrell gjentar at det finnes mange systemer for plagiatkontroll på nettet som studenter bruker i dag, men da uten å vite hva teksten deres kan brukes til. Nå får de en garanti mot et slikt misbruk. 

— Vi vil gi dem verktøy for å levere inn gode besvarelser framfor å tenke at vi gir dem verktøy for å fuske. Det å forhindre fusk og styrke studentenes akademiske skriving, er mer et samarbeid der vi gir dem verktøy. Vi sørger for informasjon og prøver å fremme riktige holdninger.