Går ut mot kravmentalitet i akademia. — Vi må innse hvor privilegerte vi faktisk er

Tromsø (Khrono): Norske universiteter og høgskoler har over tid vært tilgodesett med jevne økninger i rammebevilgningene fra staten. Statsbudsjettet for 2026 kom med nye toner: 0,1 prosent økning fra året før, i praksis en nullvekst for en sektor som historisk sett bare har sett at kurven peker mer oppover.

Sektoren må prioritere, var et av hovedbudskapene forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) kom med i tildelingsbrevene rett før jul. 

— Nå ber vi universitetene og høgskolene gjøre tydelige prioriteringer og tilpasse utdanningskapasiteten til behovene i arbeidslivet, sa Aasland til Khrono om kravene hun og departementet nå stiller. 

statsbudsjettet 2026

Regjeringen satser tungt på teknologi. Nullvekst for universiteter og høgskoler

Krav om enda flere penger

Marianne Johnsen har vært styreleder ved UiT Norges arktiske universitet siden 2021. Forrige uke deltok hun på konferansen Arctic Frontiers i Tromsø, og lot seg inspirere av talerne, innleggene og diskusjonene om forskning og storpolitikkens framtid i Arktis og nordområdene.

Hun er ikke skremt av Aaslands marsjordre om at akademia nå må passe mer på prioriteringene.

— Vi må innse at norsk akademia er blitt bortskjemte — eller kanskje godt vant er et presist uttrykk — med budsjettene som bare har vokst og vokst med de gode tidene. Til nå. Og har du en veldig romslig økonomi, blir det gjerne til at du ikke behøver å prioritere i så stor grad. Du behøver ikke å prioritere stramt, trenger ikke alltid å spørre deg selv: hva skal vi ikke gjøre? Hvordan virker de midlene vi har? Alt går liksom helt greit.

Johnsen har flere ganger også deltatt på den årlige Kontaktkonferansen, men er ikke bestandig like begeistret over det hun hører der. I år var intet unntak: 

— Jeg har opplevd, både der og ved flere andre anledninger, en slags kravmentalitet fra universitets- og høgskoleledere om å få enda flere penger. I stedet for å vri det over på det mer sentrale spørsmål: Hva får vi faktisk ut av de vanvittige mange midlene vi får over statsbudsjettet hvert år? Jeg er ikke helt sikker på at sektoren får helt maks ut av de knappe 50 milliardene vi får tildelt over statsbudsjettet.

Johnsen mener sektoren i større grad bør anerkjenne hvor privilegerte de er. 

— Vi er helt øverst på kransekaka, helt der oppe i marsipanrosen, sier Johnsen. 

statsbudsjettet 2026

29 av 36 universiteter og høgskoler får kutt i budsjettene

Ingen «quick fix» i nord

Styrelederen har særlig bitt seg merke i Aaslands ord om prioriteringer, og mener det er mye å hente for sektoren, både i systemorganisering og på det mentale plan.

— Jeg synes Aasland gjør helt rett i å krev at vi i universitets- og høgskolesektoren må bli mer presise i våre prioriteringer. Vi må tåle å diskutere og å rette oss etter hva som er viktigst — hva vi skal gjøre og hva vi ikke skal gjøre. 

Da handler det ikke bare om prioritering internt på hvert studiested, men også hvem som skal gjøre hva rundt om i landet, sier Johnsen. 

— Hvordan får vi til en bedre arbeidsdeling. Dette er krevende arbeid, men det må gjøres, sier Johnsen og peker spesielt på utviklingen i nord. 

— Det er ikke noen «quick fix» på demografiutfordringer, bosetting og utvikling i nord. Alle må jobbe sammen. Vi må alle ut fra siloene — både internt og eksternt. Hvis vi skal løse store samfunnsutfordringer må vi samarbeide mer mellom forskning, innovasjon og næringsliv. Vi er en samfunnsaktører med stort forbedringspotensial — for eksempel mellom formidling og kommersialisering av forskningsprosjekter, og videre ut til næringsliv og offentlig sektor.

uit Norges arktiske universitet

UiT klarer ikke å bruke nok penger: — Tror vi er overforsiktige, sier rektor

Gammeldags skille

Johnsen sier de har jobbet godt ved UiT med dette, blant annet gjennom ny budsjettmodell og justeringer av strategien.

— Nå skal vi jobbe mer målrettet med resultatmål, hvordan vi skal oppnå det vi sier vi skal gjøre. 

— Det kan være at det er noen i akademia som steiler ved at du bruker ord som kommersialisering og resultatmål.

— Jeg vil gjerne utfordre denne ideen om at «et næringslivshode» og «et akademiahode» tilhører helt ulike verdener. Det er rett og slett gammeldags å tenke slik. Jeg har møtt mange i næringslivet som tenker helhetlig, og mange i akademia som gjør det samme. De som fortsatt sitter på defensiven her og gjemmer seg i siloen, tror jeg taper i konkurransen. I en verden med så rask utvikling og så mye tilgang på informasjon, må du evne å se helheten og samarbeide. Vi har ikke råd til å sette opp unødvendige hindre.

— Så kan noen kanskje si at å gi Aasland rett i så mye, er å sleike makta opp etter ryggen?

— Det må de gjerne si, de som mener det. Det er et fritt land. Men det har selvsagt ingenting med det å gjøre i det hele tatt. Etter over fire år som styreleder har jeg nå såpass innsikt til å vite at ikke alt vi gjør, gir de resultatene vi forventer. Jeg har belegg for å si at det er et potensial for forbedring.

økonomi

Universiteter og høgskoler med 3,8 mrd. i reserver

Finnes ingen annen oppskrift

Marianne Johnsen er datter av den legendariske Statoil-sjefen Arve Johnsen, og hun lar seg inspirere av hvordan det ble jobbet da den unge oljenasjonen ble formet på 1960-og 70-tallet.

— Der jobbet alle de beste fra mange ulike næringer sammen, fra forskning, akademia, politikere og fagpersoner og skapte det som ble Norges formue. Det er samme type tekning vi må gjøre nå. Vi må ha en større åpenhet for samarbeid, enten det er med privat næringsliv, eller andre samfunnsaktører utenfor akademia. Vi så mange slike eksempler under Arctic Frontiers også, og vi ser det gjort på et glimrende vis med Polhavet 2050, sier hun.

— Hele konferansen her har handlet om geopolitikk, og alt som går igjen i panelene er det samme: Vi må snakke sammen og samarbeide i langt større grad. Det finnes ingen annen oppskrift, sier Johnsen.

— Du har i likhet med din far hatt hele ditt yrkesaktive liv i næringslivet. Hvordan var det for en med ditt hode å komme inn i akademia i 2021?

— Jeg har ikke bare vært i næringslivet. Jeg har vært styreleder i Flyktninghjelpen, ved Litteraturhuset i Oslo, og jeg har jobbet internasjonalt mange ulike steder i ulike roller. Men mye var uvant terreng for meg da jeg kom inn her. Blant annet fordi prosessene er helt annerledes. I næringslivet er det raskere avgjørelser, og så går man videre og alle vet hva de har å gjøre i sine roller. 

I akademia har hun måtte bli vant med mer langsiktige og langsommere runder, forteller hun.

— Men det har også avgjort sine fordeler. Den kontinuerlige, kritiske diskusjonen som skjer her, med å utfordre og belyse, og la «the power of the better argument» — for å si det med Habermas — få vinne. Nyanseringen som ligger i dette passer meg godt. Jeg er ikke et enten/eller-menneske. Jeg har ikke noen «sanne» svar. Når jeg stiller provokative spørsmål ligger det hele tida i bunn at jeg gjør det fordi jeg prøver å få til noe. Skape noe sammen med andre. Og det tror jeg vi skal få bra til her i nord, sier Marianne Johnsen.