Hva skal vi med høyere utdanning?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Med jevne mellomrom dukker debatten om kost-nytte av høyere utdanning opp. Også nå nylig, i forbindelse med Fremskrittspartiets utspill i Khrono. 

Men paradokset i Fremskrittspartiets argumentasjon er at demokratisk debatt og verdier — som er en forutsetning for å kunne diskutere dette — nettopp fremmes kanskje særlig av de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagene ved universitetet.

politikk

Vil ha mer politisk styring av studietilbud. — Satses mye på litt billige fag

Som kommentar til hva vi skal med høyere utdanning og særlig humanistisk utdanning er det interessant å lese den nylig utgitte OECD-publikasjon, Trends Shaping Education.

Trender former utdanning, men utdanningene former også trender. OECD-rapporten utforsker globale megatrender som påvirker samfunn i OECD-land. Målet er å gi beslutningstakere og interessenter innen utdanning data og kunnskap for å navigere i det komplekse fremtidige utdanningslandskapet. 

Rapporten erkjenner at fremtiden sjelden er en direkte fortsettelse av fortiden. Den kombinerer analyse av trender med fremtidstenkning og personaer. Dette er den syvende versjonen av «Trends shaping education», den forrige kom i 2023.

Debatt ● Gunn Enli

Hvorfor vil Frp kutte i de mest effektive studiene?

Rapporten er organisert rundt fire hovedtema — alle stiller spørsmål ved hvordan utdanning kan bidra til å forbedre situasjonen, invitere til refleksjon og samarbeid. Den bygger på et bredt datagrunnlag, mye informasjon og mange illustrerende grafer, den fremstår neste mer som et studiehefte enn en rapport. 

Fire store tema diskuteres, disse utgjør trender i samtiden som former og påvirker utdanning, men som utdanningssystemet gjennom måten det forholder seg til dem også former og påvirker. Fremtiden er ikke gitt, den skapes og formes. 

Endringen handler om: Global konflikt og samarbeid — geopolitiske endringer; arbeid og fremgang — endringer i arbeidsmarkedets behov; stemmer og fortellinger — demokrati og kulturanalyse; kropp og sinn — helse og omsorg. I tillegg har rapporten tre tverrgående tema: KI, bærekraft og ulikhet.

Det første temaet som løftes frem er global konflikt og samarbeid — og hvordan kan utdanningssystemet bidra til en bedre verden? Rapporten stiller spørsmålet, mer enn å gi svaret — den inviterer til refleksjon over hvordan dette temaet preger verden og derfor menneskene i utdanningssystemet. 

Noen sentrale utviklingstrekk belegger dette temaet, eller endringene i trender knyttet til global konflikt og samarbeid. De tidlige 2020-årene har vært preget av økende geopolitiske spenninger og eskalerende økologiske kriser. Dette har vidtrekkende konsekvenser for migrasjon, energisikkerhet, handelsdynamikk, arbeidsmarkeder og politiske prioriteringer. 

Debatt ● Mikkel Sibe

Humaniora i møte med virkeligheten. Svar til Enli

Global konflikt er økende. Dette belaster offentlige budsjetter, sikkerhets- og forsvarsbudsjettene øker. Internasjonalt forskningssamarbeid står overfor utfordringer, og det kreves en balanse mellom forskningssikkerhet og åpent vitenskapelig samarbeid. 

Det viktige argumentet er at utdanning og utdanningssystemet kan spille en nøkkelrolle i å fremme etiske rammer og ferdigheter for å sikre at vitenskapelige fremskritt gagner både mennesker og planeten.

Det andre temaet er arbeid og fremgang — nye utfordringer og muligheter. Det er raske og store endringer i arbeidsmarkedet. Globale arbeidsmarkeder transformeres av teknologiske fremskritt og bærekraftimperativer. 

Etterspørselen etter grønne jobber øker, men ferdighetsmismatch kan sinke overgangen og forstyrre lokale arbeidsmarkeder. Spredningen av nye teknologier som KI endrer også arbeidsmarkedet. Digital dynamikk påvirker både arbeid og privatliv, og det er et økende behov for bærekraftig levemåte. 

Her er det sentrale spørsmålet: Hvordan kan utdanningssystemet bli godt på å forutse fremtidige arbeidsmarkeders behov og kompetanser? Hvordan kan ulike utdanningsløp og etter- og videreutdanning fremmes? I en situasjon med mer digital kontakt, hvordan kan utdanningene bidra med å fremme fellesskapsfølelse, sosioemosjonell læring og tilfredshet? Hvordan kan utdanningene ruste studentene med motstandskraft og fleksibilitet til å takle endringene og usikkerheten?

Debatt ● Arve Hjelseth

Humaniora i møte med FrP

Tema nummer tre kalles stemmer og fortellinger: demokrati, mangfold og digitalisering. Demokratier opplever misnøye og nedgang i valgdeltakelse. Det er et økende fokus på å utfordre den etablerte kanon og fremme mangfoldige stemmer i en globalisert verden. Populisme og polarisering bidrar til økende splittelse. Desinformasjon og falske nyheter i den digitale tidsalderen utgjør en trussel mot demokratiet og krever mediekompetanse. 

Den digitale scenen gir nye muligheter for å forme sin egen online persona, men reiser også spørsmål om inkludering og demokratisk diskurs. Her må vi stille oss spørsmål om hvordan utdanningssystemet kan styrke studentene slik at de tar fatt i tema og saker de er opptatt av? Hvordan kan utdanningssystemet fremme aktivt medborgerskap? 

Imperativet og oppgaven for høyere utdanning blir at utdanningssystemet må fremme en følelse av sosialt fellesskap og sammenheng og kritisk tenkning.

Debatt ● Aima Khan

Den globale økonomien er i endring. Klasserommene våre må holde tritt

Tema fire er kropp og sinn — helse, teknologi og omsorg. Psykisk helse har blitt en topp helsebekymring. Det er nye former for avhengighet, spesielt knyttet til digitale medier. Det er utfordringer knyttet til fertilitet og reproduktiv helse som vedvarer. Hvordan kan utdanningene hjelpe studentene til å utvikle strategier som beskytter helsen? Hvordan kan utdanningene fremme sosioemosjonelle kompetanser som kan bidra til å minske kjønnsforskjeller?

Rapporten legger vekt på å stimulere fremtidstenkning — fremtiden består av uendelige muligheter, som kan medføre store og mindre endringer, fremtiden er ikke gitt, den skapes og formes også, derfor er fremadskuende tenkning viktig. Involvering av ulike interessenter er viktig for å utforske kreative ideer om fremtiden. 

Rapporten legger vekt på strategisk fremsyn og oppfordrer til å tenke på alternative fremtider. Hvert kapittel inneholder fiktive personaer og interessentfortellinger for å inspirere til refleksjon. 

Debatt ● Lars Nyre

Hjelp! Korleis kan vi bli innovative?

For hvert scenario som blir utviklet stilles spørsmål som:

— Hva er mest ønsket og hvordan må utdanningen endres for å bidra til dette?

— Hva er minst ønskelig og hva må gjøres med utdanningen for å forhindre dette?

— Hvilken fremtid er mest ønskelig og hvilken politikk, strategi og tiltak må til for å forme denne og unngå det som er minst ønskelig?

— Hvordan ser implikasjonene av disse fremtidsutsiktene ut for ulike interessentgrupper og hvilke tilpasninger er nødvendig for å skape like muligheter?

Trends report 2024

Europeisk undersøkelse: Politikk påvirker norsk høyere utdanning i stor grad

Hovedargumentet er at utdanning har en sentral rolle i å forberede individer og samfunn på de kommende globale trendene. Den kan bidra til å fremme kompetanser, etiske rammer og samarbeid som er nødvendig for å møte utfordringer og gripe muligheter. 

Og ikke minst viktig: Rapporten oppfordrer til handling i dag for å forme fremtidens utdanningslandskap.