Ja, vi må ta prokrastinering på alvor — derfor må vi også ta lærings­designet på alvor

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Prokrastinering blant studenter er et reelt og økende problem. I en kronikk i Khrono viser Svartdal og Rozental til solid forskning og peker på tiltak som informasjon, ferdighetstrening og bedre forståelse av problemet. Det er verdifulle innspill. 

Samtidig må vi stille oss spørsmålet: Hvordan kan vi som undervisere og institusjoner tilrettelegge for læring på en måte som faktisk hjelper studentene med å komme i gang og holde kursen?

Undervisning – både fysisk og digitalt – er ofte en kamp om oppmerksomheten. Dette gjelder alle studentgrupper, uavhengig av alder eller bakgrunn. Når studentene (eller vi selv) er slitne, overveldet eller usikre, er det krevende å konsentrere seg – og enda vanskeligere å få gjort det som haster mest. 

Når alt fra mobilen til utydelige oppgaver bidrar med distraksjon, trenger vi mer enn bare oppfordringer om å «ta oss sammen».

Debatt ● Frode Svartdal og Alexander Rozental

Vi må ta studenters prokrastinering på alvor

En nylig artikkel i Khrono (15. juli) viser hvordan studenter sliter med å konsentrere seg om pensum, og leser fagstoff som om det var en Spotify-spilleliste – de hopper frem og tilbake og klarer ikke å holde fokus. Det er et tydelig tegn i tiden: Oppmerksomhet er blitt en knapphetsressurs. 

Da må læring designes med dette i mente – ikke mot det.

Plattformer som TikTok, YouTube og Instagram er ikke nøytrale. De er aktivt designet for å holde oss engasjert, og vi bruker ofte mer tid der enn vi hadde planlagt. Algoritmisk innhold, autoplay, push-varsler og friksjon i innstillingene gjør det vanskelig å trekke seg ut.

PENSUM

Foreslår Spotify for lærebøker. — Studentene klarer ikke å fokusere

Dette handler om digital valgarkitektur – måten digitale omgivelser er utformet på for å påvirke beslutninger. Forsterkning skjer umiddelbart og kontinuerlig. Det er ikke et spørsmål om alder eller modenhet – det er et designspørsmål som påvirker oss alle. 

Når dette er virkeligheten studentene navigerer i, må vi anerkjenne at læringsmiljøet deres krever noe mer enn tilgang til pensum og videoforelesninger.

Min faglige bakgrunn er i atferdsanalyse. Jeg bruker denne innsikten aktivt når jeg designer læringsstier og undervisning. Det handler om å gjøre det lettere å velge riktig og vanskeligere å utsette. Ikke gjennom kontroll, men ved å skape tydelighet, forventningsavklaring, rytme og struktur. 

En læringssti skal være en sti, ikke en labyrint.

Selvdisiplin er viktig, ja. Men utdanningsinstitusjoner må anerkjenne at ikke alle studenter stiller med de samme forutsetningene. Mange kommer for eksempel rett fra videregående og møter et læringsmiljø preget av frihet, lange frister og manglende struktur. 

Dette er, som Svartdal og Rozental påpeker, prokrastineringsvennlig. Men det er også et miljø vi som undervisere har mulighet til å påvirke.

I mine emner legger jeg derfor stor vekt på å bygge psykologisk trygghet og tydelige rammer. Både digital og fysisk undervisning innledes med øvelser for tilstedeværelse, innsjekk og refleksjon. 

Jeg har også undervisning hvor PC/MAC og mobil byttes ut med «blyant og papir». Læringsplattformen Canvas brukes til læring, ikke bare informasjon. Pensum deles opp i mindre biter og presenteres med variasjon – gjennom videoer, podkaster og oppgaver – i en struktur som støtter progresjon og mestring.

Debatt ● Maja van der Velden

Om teknologi, læring og gammeldagse metoder

God læringsdesign krever mer enn fagkunnskap alene. Det er faktisk ekstraarbeid – både i planlegging, produksjon og oppfølging. Å utvikle en læringssti med tydelige mål, struktur og variasjon tar tid. Det krever også kompetanse i pedagogisk tilrettelegging og teknisk gjennomføring. 

Erfaringene mine bekrefter at dette arbeidet er verdt innsatsen, fordi det gir økt læringsutbytte, reduserer prokrastinering, gir høy studenttilfredshet og økt gjennomstrømning. 

Skal vi lykkes med dette, må vi også regne læringsdesign som en del av det faglige kjernearbeidet – og sørge for at det finnes tid og støtte til å gjøre det.

Debatt ● Tine Grieg Viig

Kan vi snakke om læring — på nytt?

Det er lett å anta at dagens studenter, som er vokst opp med skjerm, er digitalt kompetente. Min erfaring viser noe annet. 

Å bruke digitale verktøy til underholdning er ikke det samme som å navigere læringsplattformer. Mange opplever Canvas som uoversiktlig og krevende – selv når de behersker sosiale medier til fingerspissene.

Dette må vi ta hensyn til. Vi trenger bedre opplæring for studenter, men også sterkere støtte og kompetanseheving for undervisere. Det er viktig at institusjonene tar et større ansvar for å styrke bruken av læringsplattformer som pedagogiske verktøy, ikke bare informasjonskanaler. Dette gjelder i alle fag og på alle nivåer.

Prokrastinering

Det kan stå om livet. Legg alt til side og les dette

Svartdal og Rozental løfter frem flere forslag: Informasjon til studentene, forebyggende kurs og organisatoriske tiltak. Jeg vil legge til ett punkt: Vi må styrke undervisernes kompetanse og kapasitet til å utvikle læringsopplegg som gjør det lettere å lære og vanskeligere å utsette.

Tre forslag:

1. Bygg struktur inn i undervisningen. Tydelige læringsmål, modulbasert oppbygning og jevn progresjon gir bedre læring – og mindre prokrastinering.
2. Design for oppmerksomhet. Kortere ressurser, variasjon i formater og tydelige forventninger reduserer kognitiv belastning.
3. Løft læringsdesign som en profesjonell ferdighet. Ikke alle trenger å bli eksperter, men alle trenger støtte til å gjøre små, effektive grep.

Debatt ● Ellen Lexerød Hovlid

Professor: — Jeg har aldri likt å ha oppmerksomheten i en forsamling

Til slutt:

Prokrastinering er ikke bare et studentproblem. Det er et symptom på et læringsmiljø som stiller store krav, men gir lite støtte. Vi må ta dette på alvor – og det betyr at vi må se forbi den enkelte student, og heller se på hvordan vi kan tilrettelegge for læring i en kompleks og forstyrret samtid.

For det handler ikke bare om å unngå utsettelse. Det handler om å gjøre det lettere å komme i gang – og å ville fortsette.

Debatt ● Per Thorvaldsen

Skippertak: Den nye pedagogikken