Selvfølgelig forsøker vi ikke å skjære alle utenlandske forskere over en kam
Publisering. Vi mener at kanaler som ikke dekkes av det norske systemet heller ikke kan kalles gode tidsskrift, skriver professorene Kai A. Olsen og Kjetil Haugen.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Fem utenlandske forskere setter spørsmål ved en kommentar i vår artikkel om vitenskapelige publiseringer. Der skrev vi «Mens de fleste ansatte med norsk bakgrunn har fått med seg vårt publiseringssystem, er det ikke alle ansatte fra utlandet som er kjent med dette.»
Det er jo ikke tilfeldig hvilke tidsskrift som er med på nivå 1 og 2. Har en klart å unngå dette har en også unngått seriøse publikasjoner.
Bakgrunnen for denne setningen er at en av oss var medlem av en internasjonal komité som blant annet vurderte forskningen ved et av våre universiteter. Vi ønsker av naturlige grunner ikke å si hvilken institusjon dette var. Da oppdaget komiteen at flere av de ansatte publiserte i tidsskrift utenfor det norske publiseringssystemet. Dette var ansatte med utenlandsk bakgrunn. Den internasjonale komiteen ga da en sterk anbefaling om å ordne opp i publikasjonspraksisen.
Vi regner med at alle som har gått gjennom et doktorgradsløp i Norge har fått med seg publiseringssystemet, men om en blir ansatt med fersk PhD fra et annet land kan en ha unngått å få med seg dette. Vi var likevel forundret over at institusjonen ikke hadde styrt publiseringene inn mot poenggivende kanaler, også over at en kan operere i flere år i Norge uten å ha fått med seg vårt poengsystem.
Uansett, det er jo ikke tilfeldig hvilke tidsskrift som er med på nivå 1 og 2. Har en klart å unngå dette har en også unngått seriøse publikasjoner.
Det er da nærliggende å tro at grunnen til valget av andre publiseringskanaler var av bekvemmelighetsgrunner. Hver dag får vi, som sikkert mange andre, henvendelser om å publisere i spesialnummer, lage en ny variant av en tidligere artikkel, osv. Ingen av disse henvendelsene er fra seriøse tidsskrift, ingen er poenggivende. Men vi kan forstå at det kan være fristene å slå til.
Vi har begge sittet i utallige bedømmelseskomiteer. Det vi ser er at søkere med doktorgrad fra Norge har publikasjoner i poenggivende tidsskrift. De er selvfølgelig kjent med systemet. Søkere fra Storbritannia har ofte publikasjoner i topp-tidsskrift. Noen av disse publikasjonene er på konferanser som ikke er med i det norske systemet, men disse må likevel regnes som meget sterke publikasjoner.
Vi ser også at søkere fra mange Vesteuropeiske land også har gode publiseringer. Det er rimelig, mange av disse landene, for eksempel Italia og Spania, har systemer for å vurdere kvaliteten av tidskriftene, lik det norske og noen ganger strengere enn det norske.
Det er det noen interessante forskjeller mellom landene, det som er nivå 2 i Norge kan gi null poeng i Storbritannia, det som er «4-star» der kan gi null her (se Olsen, K.A., Malizia, A. Counting research ⇒ directing research. The hazard of using simple metrics to evaluate scientific contributions. An EU experience, Journal of Electronic Publishing, Mai, 2017). Men, det tar vi hensyn til i vurderingene.
Det vi imidlertid har sett er at søkere fra Øst-Europa, og enkelte land utenfor Europa ofte har publisert i kanaler som ikke dekkes av det norske systemet. Vi forsøker da etter beste evne å vurdere kvaliteten på tidsskriftene ut fra «impact»-faktor, m.m., men oppdager at de som ikke dekkes av det norske systemet heller ikke kan kalles gode tidsskrift.
Selvfølgelig forsøker vi ikke å slå alle utenlandske forskere over en kam. Vi skrev også ”ikke alle ansatte fra utlandet er kjent med dette (dvs. det norske publiseringssystemet)”. Vår kommentar var kun et forsøk på forklare hvordan noen som jobber med forskning i Norge ikke har fått med seg publikasjonssystemet.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Professor får kongens fortjenstmedalje
Professor emeritus Anna Luise Kirkengen, Oslo, er utnevnt til St. Olavs Orden - Ridder av 1. klasse, melder Kongehuset på sine nettsider.
Kirkengen har jobbet som professor i allmennmedisin ved NTNU og Uit Norges arktiske universitet. Hun er også tidligere forsker ved Akershus universitetssykehus.
Kirkengen mottok utmerkelsen for sitt bidrag til å fremme kunnskap om sammenhengene mellom seksuelle krenkelser og sykdom.
Ifølge Universitetsavisa vil medaljen bli overrakt ved et arrangement i Legenes hus, Oslo, onsdag 13. mai klokken 15.00.
UiA-leder inn i Forskningsrådets styre
Gøril Hannås, viserektor ved Universitetet i Agder (UiA), er utnevnt til styremedlem i Forskningsrådet.
– Utnevnelsen er en tillitserklæring. Jeg ser fram til å bidra i styret og videreutviklingen av Norges rolle i internasjonal forskning og innovasjon, sier Hannås på UiA sin nettside.
Hun er viserektor for samfunnskontakt og nyskapning ved UiA. Hun fikk brev fra Kunnskapsdepartementet om utnevnelsen denne uken, og den varer til 30. juni 2027 i første omgang.
Hannås er førsteamanuensis i logistikk, og dette er hennes andre periode som viserektor ved UiA.
Gøril Hannås, viserektor for samfunnskontakt og nyskaping ved Universitetet i Agder, ser fram til å være styremedlem i Forskningsrådet. UiA Seks vil bli lærerdekan på OsloMet
Seks søkere har meldt seg til stillingen som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved OsloMet.
En av dem er dagens dekan ved fakultetet, Roger André Federici. Styret ved OsloMet skal foreta ansettelsen på styremøtet 8. mai.
Søkerlisten:
- Gloria Anzjøn, 57 år, Oslo, lektor med opprykk (fleksible vikaroppdrag)
- Roger André Federici, 44 år, Oslo, dekan OsloMet
- Heidi Harju-luukkainen, 48 år, Helsinki, Vice Director of Kokkola University Consortium
- Elina Jacobsen, 37 år, Trondheim, rektor Sonans Privatgymnas
- Amir Nadem leyli, 33 år, Oslo, stipendiat
- Siham Ouazzif, 47 år, Oslo, lærervikar, Rosenhof VO
Dekan Roger André Federici søker ny periode som dekan. Sonja Balci Antall søkere med utenlandsk utdannelse går opp
I år er det 4,4 prosent flere søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn som har søkt opptak til høyere utdanning enn i fjor.
Direktorat for høyere utdanning (HK-dir) har laget en rapport om årets søkertall. Der kommer det fram at 5035 søkere i denne kategorien har søkt høyere utdanning i årets opptak.
Aller flest i denne gruppen har utdanningsbakgrunn fra Ukraina, hele 696 søkere. Dette er i følge rapporten en merkbar økning. Å ha utenlandsk utdanningsbakgrunn er ikke det samme som å ha utenlandsk statsborgerskap.
I fjor var det samme tallet 4822, men andelen søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn er uendret fra i fjor på 3,3 prosent. Det er fordi det er flere søkere totalt.
Etter Ukraina er det fleste med syrisk utdanningsbakgrunn, med 374 søkere, og Polen, med 219 søkere. Tett bak er Tyrkia, med 197, og USA, med 194 søkere.
Flere med utenlandsk utdanningsbakgrunn søker høyere utdanning i Norge. Illustrasjonsfoto fra semesterstart. Ketil Blom Haugstulen Studentar var blindpassasjerar på godstog
Det enda med ein real «vaksenkjeft», ifølgje avisa Hordaland, då politiet tok imot dei på Voss stasjon etter ein heller kort togtur frå Evanger, der dei vart observerte då dei sneik seg under ei presenning.
Ytterlegare straffereaksjonar ser det ikkje ut til å bli mot dei to unge mennene, som viste seg å vere tjekkiske studentar. Den noko impulsive togreisa varte i følgje ein av dei i cirka fem minutt.
– Det er strenge reglar for personopphald på toglinja generelt, og spesielt på eit godstog. Hadde dei vorte med vidare over fjellet i dette vêret, ville det vorte ei ekstremt kald og farleg oppleving gjennom tunnelar og aude område. Toglova er tydeleg, og her måtte me gripa inn for deira eiga skuld, seier innsatsleiar i politiet, Henning Hegbom, til Hordaland.
– Vi tenkte det ville vere ein morosam og billeg måte å reise på. Vi likar å haike og har sove ute i den vakre naturen, fortel ein av studentane.
Trekker seg etter avsløring av band til Epstein
Presidenten ved det anerkjende Bard College i delstaten New York, Leon Botstein, trekker seg etter 50 år i stillinga. Bakgrunnen er offentleggjering av dokument som viser at han hadde band til den overgrepsdømte Jeffrey Epstein.
Ifølgje The New York Times viser dokumenta at banda mellom Epstein og Botstein var tettare enn det som tidlegare har vore kjent. Det har kome fram at Botstein i mange år pleia vennskapet, var på besøk og utveksla meldingar med Epstein. Dette hende etter at Epstein vart blitt dømt for å lagt til rette for prostitusjon av ein mindreårig.
Ei gransking som utdanningsinstitusjonen sjølv har gjort viser at Botstein ikkje har gjort noko ulovleg, men at relasjonen til Epstein hadde sådd tvil om tilliten til Botstein som leiar.
Frå granskinga går det også fram at Botstein hadde fått råd frå ein kollega på leiarnivå om unngå Epstein, men at han ikkje tok omsyn til rådet.
«President Botstein argumenterte sterkt for at Bards behov for finansiering kom først», heiter det i rapporten, ifølgje New York Times. Og vidare skal han ha sagt at «eg ville ha tatt imot pengar frå Satan om det hjelpte meg å tene Gud».
Botstein besøkte ifølgje granskingsrapporten Epsteins private øy, og Botstein inviterte Epstein til Bard College.
Bard-presidenten, som var berre 28 år då han tok toppvervet ved institusjonen, seier han vil halde fram som professor ved institusjonen.
Leon Botstein har vore leiar for det anerkjende Bard College sidan 1978 trekker seg etter at det har kome fram at han hadde relasjonar til overgrepsdømde Jeffrey Epstein. Philip Kamrass/NTB/AP Stadig fleire cyberangrep mot britiske universitet
Ein undersøking som har tatt for seg nesten alle universitet i Storbritannia over det siste året viser at cyberangrep er blitt vanlegare. I rapporten frå det britiske forskings- innovasjons- og teknologidepartementet går det fram at 98 prosent av universiteta hadde vore utsett for cyberinnbrot eller -angrep, skriv Times Higher Education.
Særleg phishing peikar seg ut som den største trusselen, og delen som opplever forsøk på identitetssvindel har auka markant. Også skadevare og uautorisert tilgang til system er utbreidd.
Nær halvparten av institusjonane som vart råka opplevde negative konsekvensar, som kompromitterte kontoar, nedstengde nett-tenester eller tap av tilgang til data.
Samtidig tyder undersøkinga på at universiteta er meir medvitne om risikoen, og mange satsar på kunstig intelligens for å styrke cybertryggleiken.
To norske professorer utnevnt til ekspertgruppe på Island
Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo og Hilde Christiane Bjørnland ved Handelshøyskolen BI skal bidra i en rapport om Islands valgalternativer i valutaspørsmål.
– Komiteen har fått et interessant og utfordrende oppdrag, som det er morsomt å være med på, sier Holden på nettsiden til UiO.
Gruppen skal vurdere fordeler og ulemper ved selvstendig valuta, altså beholde den islandske króna, opp mot for eksempel euro eller andre valutaer.
– Hensikten med komiteens oppgave er å gi relevant informasjon forut for folkeavstemningen som Island skal ha om å søke EU-medlemskap. Dette er noe den nåværende regjeringen lovet i valgkampen, sier Holden.
Ekspertutvalget ledes av Catherine L. Mann, som er tidligere sjeføkonom i OECD.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!