Debatt ● ole henrik ellestad

Klimarealistenes Vitenskapelige råds vurderinger

Leder for Klimarealistenes vitenskapelige råd, Ole Henrik Ellestad, svarer på UiS-rektor Klaus Mohns innlegg fra Klimarealistenes tidsskriftlansering.

— Klima føyer seg inn i rekken av eksempler der forskningen er forringet av sterk politisering, mener Ole Henrik Ellestad fra Klimarealistene.
Ole Henrik Ellestad
Leder, Klimarealistenes vitenskapelige råd Ole Henrik Ellestad
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I forkant av Klaus Mohns tale på Klimarealistenes lanseringsmøte for ny vitenskapelig journal, holdt leder for Klimarealistenes vitenskapelige råd følgende innledning som er noe forkortet. Leseren kan selv avgjøre om rektor ved UiS valgte ‘sannheten’ i sin påstand om konspirasjon og uvitenskapelige holdninger.

Klimarealistene (KR) ble etablert i 2009 for å drive formidling av klimaforskning på vitenskapelige kriterier. Klimarealistenes vitenskapelige råd (KVR) ble etablert i 2016. KVR har i dag 30 medlemmer, primært fra Skandinavia, med kompetanse innen naturvitenskapens fagområder fra matematikk, statistikk, astrofysikk, fysikk, kjemi, geologi og biologi til vitenskapsfilosofi/-etikk, økonomi, energianalyser og formidling.

De fleste er professorer, fler instituttledere og med betydelig internasjonalt samarbeid, erfaring og merittering. Noen har vært ekspert-reviewere til IPCC-rapporter. Omtale ligger på vår nettside.

KVR er en autonom del av KR. Vi velger selv leder, nestleder og nye medlemmer. Vi står selv inne for vurderingene om de faglige spørsmål. Vi er ikke konsensusdrevet.

KVR-medlemmer publiserer vitenskapelige artikler, faghefter og -bøker samt oversettelser. Undervisningsmateriell i skoleverket gjennomgås, og vi holder foredrag, deltar i den offentlige debatt og svarer på spørsmål fra lekfolk. Vi bidrar også til Stortingets 5 minutters høringer og forundres over at myndighetene i et demokrati vil nedlegge oljevirksomheten mens de aktivt utelukker kompetente motforestillinger.

Blant mye relevant og variert ekspertise vil jeg kort nevne: Norges eneste Nobelprisvinner i fysikk, Ivar Giæver samt tidligere leder av Dansk romsenter og leder for ESA- satellittprosjekt for måling av jordens magnetfelt. Innen havnivåstigning har vi tidligere president i INQUA med prosjekter på bl.a. Maldivene og med 600 ‘peer review’ publikasjoner samt en som ble ridder av St. Olavs orden for sine fortjenester innen norsk landmåling.

Meget relevant er også ledelse innen feltlaboratorier for atmosfære og geologiske data på Grønland samt miljøvernminister, professor og tidligere leder av Tysklands største vindkraftprodusent RWE. Nylig har medlemmer også bidratt til omfattende publikasjoner om historiske isutbredelser i Barentshavet og solens variasjoner og innflytelse på klima.

Nyeste artikler

Mest lest

Tidligere var rådende oppfatning at klima formes av solen. Drivhusgassene er en del av dette bildet og løfter klodens temperatur opp på et gunstig nivå. Mens IPCC hevder at økt CO2 fra menneskelige utslipp dominerer dagens klimaendringer (økt fra mer enn 50 prosent i 2013-rapport), mener KVR at de historiske naturlige variasjoner fortsatt dominerer.

Dette danner de to internasjonale, vitenskapelige skoleretningene (med mange nyanser) der hovedforskjellene ligger i vektlegging og tolkning av store, komplekse datamodeller og historiske og moderne tids observasjoner. Dette er en klassisk vitenskapelig problemstilling som bør bli eksponert på redyrkede vitenskapelige premisser.

Denne vektleggingen fra Klimarealistenes side har intet med konspirasjoner å gjøre. Påstander om våre politiske holdninger, alder eller motstand mot endringer faller på sin egen urimelighet og oppfattes som bruk av hersketeknikker for å oppnå definisjonsmakt.

Evalueringen av IPCC som organisasjon, i 2010 gjør KVR-medlemmene sikrere. Konklusjonen var manglende vitenskapelige prosesser, manglende adressering og formidling av usikkerhet, sammenblanding av roller og av vitenskap og politikk. Alvorlig kritikk skrev The Economist, N.Y. Times og Aftenposten, alle støttespillere for IPCC. Så ble det stille. Våre studier og formidling av kjente naturlige variasjoner og kritikk av modellene utfyller evalueringen med faglige eksempler.

Evalueringen kom som et resultat av de flere tusen ‘Climategate’ eposter mellom de sentrale forskere i IPCCs rapportutarbeiding. Der omtales også mange av de naturlige syklusene, men de vektlegges ikke. Adekvate begrunnelser mangler.

Klima føyer seg inn i rekken av eksempler der forskningen er forringet av sterk politisering. Sur nedbør skulle gi skogdød, men skogdøden skyldtes bakterier - ikke nedbør. Klorfluorokarboner (KFK) ga ozonhull, men Kåre Langlo påviste ozonvariasjoner rundt 1950 lenge før KFK gjorde seg gjeldende. I 2008 startet en Stortingsmelding om kjønn med at: «Kjønn er ikkje noko men er, men noko man vert».

I store samfunnsspørsmål med en betydelig politisk dimensjon, er det blitt en regel - ikke unntak at myndighetene aktivt påvirker med oppgradering av menneskelige og nedgradering av naturens bidrag - også innen den mer stringente naturvitenskapen.

Det er velkjent at i noen klimajournaler har redaktøren måttet gå av etter å ha publisert artikler som gikk mot IPCCs konklusjoner. Publiserte artikler trekkes tilbake etter publikasjon. Forskere har også uttalt at de får ikke publisert dersom naturlige variasjoner inkluderes. Mange artikler som går mot IPCCs konklusjoner refuseres i de dedikerte klimajournaler. Etablering av en ny klimajournal åpen for alle relevante hypoteser, har derfor en viktig misjon.

Det er i tråd med svaret til Nobelprisvinneren innen fysiologi fra Cambridge som i et intervju i Nature om sin karriere, ble spurt om noen av artiklene hans hadde vært feilaktige? Alle, svarte han. De har bare vært bidrag på veien til en bedre forståelse. Det er dette som er vitenskap, også innen klima, for det er langt fra en god forståelse og kvantifisering av regionale og dermed globale klimaforhold.

Derfor skal ikke vår journal ha ‘referee-portvakt’ for gitte konklusjoner, men sikre ulike innfallsvinkler til viktige tema behandlet med god metodisk standard. En journal med ringvirkninger til god og nyansert folkeopplysning. Det er det demokratiet bygger på.

Les også:

ole henrik ellestad debatt lansering universitetet i stavanger klimarealistene klaus mohn tidsskrift meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Professor får retts­sikkerhets­pris

    Sveinung Engeland

    Marte Eidsand Kjørven får Rettssikkerhetsprisen 2024.

    Professoren i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo får prisen for innsatsen hun har gjort med å kartlegge hvordan domstolene har praktisert jussen i saker om ID-tyveri.

    Juryen fremhever at Kjørvens engasjement for å styrke individets rettssikkerhet i et digitalt samfunn, går langt utover det som kan forventes av rettsforskere.

    — Prisvinneren er et akademisk forbilde i måten hun kombinerer solid vitenskapelig arbeid på, både nasjonalt og internasjonalt, med målrettet praktisk arbeid for å endre regelverket og hjelpe enkeltmennesker som har blitt ofre for ID-tyveri eller diskriminering, heter det i begrunnelsen.

    Rettssikkerhetsprisen deles ut årlig av Juristforbundet.

    Jussprofessor Marte Eidsand Kjørven er årets vinner av Rettssikkerhetsprisen Foto: Tore Letvik
    Jussprofessor Marte Eidsand Kjørven er årets vinner av Rettssikkerhetsprisen Foto: Tore Letvik

  • Super­data­maskin skal hete Olivia

    Sveinung Engeland

    Norges neste superdatamaskin har fått sitt offisielle navn: Olivia.

    Olivia vil spille en viktig rolle i utviklingen av kunstig intelligens (KI), spesielt innen utvikling og forbedring av norske språkmodeller, melder det statlige selskapet Sigma2 i en pressemelding.

    — Med Olivia gir vi forskere i Norge en teknologisk kraftpakke som vil akselerere utviklingen av KI og maskinlæring. I tillegg vil Olivia kunne åpne døren for vitenskapelige gjennombrudd innenfor andre fagområder, som helse-, hav-, og klimaforskning, sier Jenny Amundsen Ask i Sigma2.

    Se Olivias spesifikasjoner i pressemeldingen.Sigma2 AS er eid av kunnskapssektorens tjenesteleverandør Sikt og ansvarlig for å tilby den nasjonale e-infrastrukturen for beregningsvitenskap i Norge. Universitetene i Bergen, Oslo, Tromsø og NTNU samarbeider med Sigma2 om å drifte de nasjonale tjenestene.

    Inngangsparti med lysskilt for Sigma2, Lefdal Mine Datacenter og NRIS
    Olivia kommer våren 2025 og skal installeres i Sigma2s datahall hos Lefdal Mine Datacenter.

  • Bovim til Helse­plattformen

    Hege Larsen

    Tidligere rektor ved NTNU, Gunnar Bovim (64), er innstilt som styreleder i Helseplattformen etter Ingvill Kvernmo, som går av 30. september. Det skriver medwatch.no.

    Bovim ledet Helsepersonellkommisjonen, som foreslo tiltak for å utdanne, rekruttere, og beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgstjenestene i hele landet.

    Han er blant annet også styreleder i Forskningsrådet.

    Nytt styre i Helseplattformen skal velges 25. oktober i år, skriver Medwatch.

    Gunnar Bovim overleverte Helsepersonellkommisjonens rapport i februar 2023.

  • Omstridd dekan går av

    Njord Svendsen

    Det har storma kring dekan Jan-Erik Askildsen ved Universitetet i Bergen. No varslar fakultetet at han går av.

    I oktober fyller dekanen ved det Samfunnsvitskapelege fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) 70 år. 1. november går han av med pensjon, går det fram av styrepapira til det neste styremøtet ved fakultetet. Då har dekanen framleis nesten eitt år igjen av perioden han er vald for.

    Ifølgje regelverket skal prodekan rykke opp og ta over dersom det er mindre enn eit år igjen av perioden. Det betyr at prodekan Siri Gloppen rykker opp og blir ny dekan ved fakultetet.

    Så seint som i april nekta Askildsen å svare på om han ville gå av som dekan i løpet av året.

    Bakgrunnen for spørsmålet var krav frå tilsette på fakultetet om at han måtte trekke seg etter det fleire kritikarar meinte var dårleg økonomistyring. Fakultetet kjempar med eit underskot på 40 millionar kroner og må gjennom tøffe innstrammingar dei komande åra.

    Dekan Jan Erik Askildsen varslar at han går av 1. november.

  • Lager hull i Høgskoleparken

    Hilde Kristin Strand

    Det er hull i Høgskoleparken i Trondheim. I forbindelse med campussamlingen gjennomfører NTNU Vitenskapsmuseet arkeologiske utgravinger.

    – Den foreløpige hypotesen er at vi befinner oss i utkanten av et gårdstun, trolig fra vikingtiden eller tidlig middelalder, sier prosjektleder Merete Moe Henriksen til Under Dusken.

    Hun sier at utgravingene ligger i området som senere skal gi plass til utbygging av campus, og det er derfor de har fått tillatelse til å gjennomføre arkeologiske undersøkelser der.

    Kommunikasjonsleder Mette Siri Brønmo hos byggherreavdelingen hos Statsbygg forteller at de arkeologiske utgravningene vil pågå frem til midten av september.

    – Områdene der det gjennomføres arkeologiske utgravinger skal deretter istandsettes som de var før utgravingsarbeidet startet, men trærne som er felt vil ikke bli reetablert, sier Brønmo.

  • Konkretiserer politiutdanning i nord

    Hilde Kristin Strand

    Neste høst skal 24 studenter kunne ta politiutdanning i nord. Dette ble kjent i fjor, men nå er planene mer konkrete, melder NRK. Det er bestemt at de fysiske samlingene skal være i Alta. Studentene skal samles totalt åtte uker i studieåret. Det er lagt opp til fire samlinger per semester.

    Johnny Steinbakk, avdelingsleder ved Politihøgskolen i Bodø, sier at målet er å få søkere som ønsker å bli i regionen.

    – Det er viktig at vi i dagens sikkerhetspolitiske situasjon har stabil og har god rekruttering til politiet i Finnmark. Utdanningen vil også kunne tiltrekke seg søkere fra andre deler av landet, noe som kan bidra til positiv utvikling i regionen, sa Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum under lanseringen i 2023.

  • Ny it-direktør ved OsloMet

    Hege Larsen

    Guro Berild er ansatt som ny IT-direktør ved OsloMet. Hun kommer fra Bane NOR der hun har jobbet siden 2020, de siste to årene som avdelingsleder for IKT forretningstjenester.

    Berild overtar etter Ketil Are Lund, som sluttet som IT-direktør før sommeren.

    – Jeg er veldig glad for at vi får Guro Berild som ny IT-direktør. Hun har bred og lang erfaring innenfor IT-ledelse og blir viktig for oss fremover i digital tjenesteutvikling og sikker drift av våre systemer, sier direktør for organisasjon og infrastruktur ved OsloMet, Vigdis By Kampenes.

    Portrett av Guro Berild, OsloMet
    Guro Berild er ny IT-direktør ved OsloMet.

  • Får NTNUs kunstpris

    Solveig Mikkelsen

    NTNUs kunstpris for 2024 går til kunstneren Eva Ballo. Prisen får hun for kunstverket Nobelvägen.

    — Det er en veldig fin anerkjennelse, sier Ballo i ei pressemelding fra NTNU.

    Prisen er på 20.000 kroner og tildeles en kunstner som har utdanning fra Kunstakademiet i Trondheim eller en annen utdanning fra NTNU.

    Nobelvägen er en serie av tre madrasser som kunstneren laget under koronapandemien.

    Eva Ballo med blomster
    Eva Ballo får NTNUs kunstpris.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS