Når Amnesty blir kansellert: Hva skjer med akademisk frihet?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I Europa ser vi nå en alarmerende bølge av forbud og kanselleringer av arrangementer som tar til orde for palestinernes rettigheter og belyser den humanitære katastrofen i Gaza.

Denne utviklingen skaper et klima av sensur og selvsensur, i strid med grunnleggende rettigheter som ytrings- og forsamlingsfrihet.

Et nylig eksempel er Universitetet i Berns beslutning om å nekte Amnesty International å avholde et offentlig møte med Agnès Callamard, organisasjonens generalsekretær, og Francesca Albanese, FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i de okkuperte palestinske områdene.

USA

Guvernøren styrer universitetet i Indiana: — Alle er redde

Callamard leder en av verdens fremste menneskerettighetsorganisasjoner, tildelt Nobels fredspris i 1977. Albanese er en uavhengig folkerettsekspert, utnevnt av FNs menneskerettighetsråd. Å utestenge disse stemmene fra akademisk samtale er et alvorlig inngrep i ytringsfriheten og setter en farlig presedens for akademisk pluralisme.

Som offentlig institusjon underlagt kantonen Berns tilsyn, er Universitetet i Bern forpliktet til å beskytte og sikre menneskerettighetene – ikke minst ytringsfriheten. Dette gjelder også når universitetet leier ut lokaler til eksterne aktører.

Ytringsfrihet omfatter retten til å søke, motta og formidle informasjon og ideer, også når de er kontroversielle. Ethvert inngrep må være nødvendig, proporsjonalt og basert på legitime kriterier, ikke på politiske hensyn eller press utenfra.

Bern-universitetets beslutning om ikke å tillate møtet krenker ikke bare ytringsfriheten til to høyt kvalifiserte eksperter, men svekker også informasjonsfriheten for ansatte og studenter. Universitetet fratar sin egen faglige offentlighet muligheten til å høre kritiske analyser og delta i åpen debatt.

Begrunnelsen er særlig bekymringsfull: Universitetet viste til utsagn på plattformen X fra aktører kjent for å motarbeide menneskerettighetsprinsipper, og siterte dem delvis og ute av kontekst. At en offentlig akademisk institusjon legger slike partiske og fiendtlige kilder til grunn for et forbud, er både uredelig og urovekkende.

Samtidig har Sveits, også i sin nåværende rolle som president for FNs menneskerettighetsråd, gjentatte ganger understreket viktigheten av å respektere uavhengigheten til FN-mandater som Albaneses. Det ansvaret gjelder også Universitetet i Bern.

akademisk frihet

Akademisk frihet i fritt fall: — Kansellerings­kultur på steroider

Amnesty International erkjenner nødvendigheten av å motvirke hatefulle ytringer som oppfordrer til vold og diskriminering. Men diskusjonen om Israels politikk og dens folkerettslige implikasjoner – også i sammenheng med apartheid, okkupasjon og folkemord – faller ikke inn under denne kategorien. Slike vurderinger er legitime og nødvendige. De er beskyttet av folkeretten.

Inngrep i ytringsfriheten innen akademia undergraver universitetenes kjernefunksjon: å være åpne rom for kritisk tenkning, uenighet og samfunnsansvar. Når menneskerettighetsforkjempere blir kansellert, må vi spørre: Hva skjer egentlig med den akademiske friheten?

Nå er tiden inne for at europeiske universiteter gjør opp status. Akademisk frihet forplikter. Å bøye av for politisk press tjener verken sannheten, vitenskapen eller demokratiet.

Debatt ● Jan Borgen

Norske universitetsledere bør støtte sine jødiske kolleger i USA