Slik lever feilaktig forskning videre. Diskrediterte studier sitert mange tusen ganger

At en vitenskapelig artikkel blir trukket tilbake, betyr at det er noe alvorlig galt med forskningen, og at tidsskriftet ikke lenger kan stå inne for den. Ofte handler det rett og slett om forskningsjuks.

Men diskrediterte og tilbaketrukne studier får leve videre og blir sitert i stort omfang, dokumenterer to indiske forskere i en ny studie publisert i tidsskriftet Scientometrics. 

De så på offentlig finansiert forskning fra India i årene 2000 til 2024 og identifiserte 368 tilbaketrukne artikler. 

India er verdens tredje største forskningsnasjon, målt i antall artikler, etter USA og Kina.

Derfor ble artiklene trukket

I over halvparten av artiklene var en av begrunnelsene for at de var trukket tilbake,  problemer med bildene, blant annet duplisering, manipulering, feil og fabrikkering. Den nest vanligste begrunnelsen var ulike problemer med rådataene, som mistanke om at de ikke var reelle eller at de var manipulert, eller feil med måten de ble analysert på. 

Andre vanlige begrunnelser var mangelfulle rutiner hos tidsskriftene og interessekonflikter hos forfatterne.

Men selv om studiene har alvorlige feil, har de likevel stor spredning, viser forskernes analyse. 

Sitert mer enn 13.000 ganger 

I alt har de 368 studiene blitt sitert hele 13.114 ganger i ulike vitenskapelige kanaler. Flertallet av siteringene skjedde riktignok før tilbaketrekkingene fant sted, noe som likevel betyr at feilaktig forskning har fått spre seg. 

Men litt over 30 prosent av siteringene, 3.977 stykker, ble gjort etter at artiklene ble trukket.

Det er ikke bare i vitenskapelige artikler at de diskrediterte studiene er blitt sitert. 19 av de tilbaketrukne artiklene ble sitert i 118 ulike patenter. 

For eksempel ble en studie trukket i 2022, tolv år etter at den ble publisert. Den undersøkte hvor giftige såkalte jernoksid-nanopartikler, som brukes i kreftbehandling, er. 

Studien ble sitert i hele 66 patenter om blant annet kreftbehandling og medisinsk bildediagnostikk. 35 av disse kom etter at artikkelen ble trukket tilbake. 

Artiklene har også funnet veien inn i policydokumenter til organisasjoner som Verdens helseorganisasjon og Det internasjonale byrået for fornybar energi, og er sitert i medisinske leksikon og på Wikipedia.

publisering

Disse landene trekker tilbake flest forsknings­artikler

Forskere siterer seg selv 

Hvorfor spres artikler etter at de er trukket tilbake?

I underkant av ni prosent av siteringene var selvsiteringer, altså at forfatterne siterte seg selv. 152 ganger siterte forfattere seg selv også etter at artiklene var trukket. 

Det viste seg også at mange av de nye artiklene som siterte disse artiklene senere, også ble trukket, og at noen nettverk gikk igjen blant dem som siterte seg selv. Mye peker mot uredelige praksiser.

Men dette er bare en del av forklaringen. Forfatterne peker også på mangel på bevissthet og systemsvikt. 

Dårlig merking 

Forskere er ofte ikke klar over at en artikkel er trukket tilbake, og kommunikasjonen når forskning ugyldiggjøres, er mangelfull. 

For artiklene fjernes ikke, men det skal tydelig merkes at de er trukket. 

De kan likevel være dårlig merket eller lite synlige i databaser og på forlagenes nettsider, og PDF-versjoner lastet ned før tilbaketrekkingen kan sirkulere.

Samtidig kan måten det siteres på i akademia bidra til at tilbaketrukne artikler fortsatt lever videre. Mange henvisninger er nøytrale referanser i innledninger og litteraturgjennomganger, der forskere viser til tidligere arbeid uten å undersøke hver enkelt studie i detalj. 

Sitering kan også være preget av faglige nettverk, etablerte autoriteter og innarbeidede referanselister som går igjen fra artikkel til artikkel. I slike tilfeller kan en tilbaketrekking bli oversett, særlig dersom kjernefunnene oppfattes som plausible, samsvarer med annen forskning eller metodene fortsatt anses som nyttige.

forskningsetikk

Han var på verdenstoppen i publisering, men kjente ikke reglene for publisering