skikkethet

Student ble utestengt i to år etter tre tvils­meldinger

Studiestedet mener sykepleierstudenten hadde vært uforsvarlig ved flere tilfeller i sin praksisopplæring. Nå har Agder tingrett konkludert med det samme.

Sykepleier går i hvit uniform gjennom en travel, lys korridor på A-hus.
Studenten mente at han skulle fått muligheten til å fortsette studiet med ekstra veiledning. Det var ikke Agder tingrett enig i.
Publisert

Høsten 2018 begynte en mannlig student på en bachelorgrad i sykepleie ved Universitetet i Agder (UiA). Etter to år på studiet kom de første tvilsmeldingene. 

Veilederne mente at studenten hadde problemer med å samarbeide, manglet selvinnsikt og evnen til å ta til seg tilbakemeldinger og endre atferd deretter. 

De fryktet for pasientsikkerheten.

Studenten fikk tilbud om utvidet veiledning og ekstra oppfølging, som han takket ja til. Tiltakene gjorde at han besto tre påfølgende praksisperioder, men våren 2024 møtte han igjen på problemer i et praksisopphold. 

Nappet i kateter

Studenten hadde ikke møtt opp til deler av praksisopplæringen og fikk ikke bestått. 

Av den grunn sendte veilederne inn en ny tvilsmelding der de beskrev alvorlige feil som studenten hadde gjort, blant annet knyttet til sterile prosedyrer og andre hendelser der studenten kunne utsatt pasienter for fare dersom veileder ikke hadde grepet inn.

I en hendelse ble det beskrevet hvordan studenten i en prosedyre der han skulle legge et langt, tynt kateter inn via en vene i overarmen, la en sprøyte på pasientens dyne. Han ble stoppet av veileder, som gjorde ham klar over feilen, men kort tid senere gjentok studenten samme feil. Det er også beskrevet at han dro i kateteret slik at pasienten fikk smerter ved innstikkssted.

Studenten mente selv at han hadde vært svært forsiktig og kun dro litt i kateteret. 

I etterkant av hendelsen forklarte studenten at han ble stresset av at veileder sto bak ham mens han skulle legge inn kateteret. 

Etter den tredje tvilsmeldingen, og med kun to praksisperioder og en bacheloroppgave igjen av studiet, kom UiA fram til at mer veiledning og ekstra oppfølging ikke ville nytte. Da saken ble behandlet av skikkethetsnemnda ved universitetet, ble det bestemt at studenten skulle utestenges i to år.

Vedtaket ble senere stadfestet av Felles klagenemnd.

Tok saken til retten

Det er dette vedtaket studenten har saksøkt Kunnskapsdepartementet for å få omgjort. Han møtte i Agder tingrett i starten av januar. 

Han mente utestengelsen var urimelig og for streng. I retten forklarte han at han hadde utviklet seg over tid, at han var motivert for å lære og ønsket mer veiledning. 

Han pekte også på at han hadde bestått flere praksisperioder etter ekstra oppfølging, og at det aldri var dokumentert konkrete situasjoner der pasienter faktisk ble skadet.

Han påpekte også at han aldri fikk tilbud om utvidet oppfølging og veiledning etter den siste tvilsmeldingen i 2024, til tross for at han ville vært positiv til det. 

Kunnskapsdepartementet avviste dette. De viste til at bekymringene hadde gått igjen over mange år og fra flere uavhengige personer. Ifølge staten handlet saken ikke bare om faglige mangler, men om manglende selvinnsikt og gjentatte feil til tross for omfattende veiledning. 

Departementet viste til flere av hendelsene beskrevet av veilederne som har ført til ubehag for pasienter. De argumenterte for at han manglet evnen til å utøve forsvarlig sykepleie på nivå med en student i tredje studieår. 

Mestret ikke blodtrykksmåling

Retten gir staten medhold og mener alle tre tvilsmeldingene handler om studentens manglende samarbeidsevne, selvinnsikt og evne til å endre atferd. 

Retten legger særlig vekt på den siste praksisperioden i 2024, der studenten var på siste året av studiet. Da må det, ifølge retten, stilles høyere krav enn tidlig i utdanningen.

Retten mener også at universitetet har gjort det som med rimelighet kan forventes for å hjelpe studenten videre, blant annet gjennom mange timer med ekstra veiledning over flere år. Når dette ikke førte til varig forbedring, var det forsvarlig å stoppe videre utdanning, slår retten fast.

«Det fremgår blant annet at studenten ikke mestret grunnleggende prosedyrer som blodtrykksmåling, og at han utførte oppgaver han ikke hadde kompetanse til, uten å be om hjelp», står det i dommen.

Retten vurderer utestengelsen på to år som rimelig. Selv om retten erkjenner at vedtaket er et hardt inngrep for studenten, slår retten fast at hensynet til pasientsikkerhet veier tyngre.

— Solid vurdering

Prosessfullmektig hos Regjeringsadvokaten Emilie Goldhahn Oppheim er fornøyd med dommen. 

— Dommen er i samsvar med konklusjonen til Felles klagenemnd, og retten gjør en grundig og solid vurdering av forholdene som lå til grunn for at studenten ble ansett som uskikket til sykepleieryrket, sier han.

Hun legger til at staten, i likhet med retten, mener at to års utestengelse er tilstrekkelig for å se en varig endring hos studenten. 

— Årsaken til to års utestengelse er både å gi studenten mulighet til å vise at eventuelle forbedringstiltak har effekt, men også sikre at dette ikke er forbedring av forbigående art, sier Oppheim. 

Studentens advokat, Øyvind Aas, har ikke besvart Khronos henvendelser.

Powered by Labrador CMS