Student­tillitsvalgte landet rundt protesterer mot utestengelse

Khrono skrev forrige uke om utestengelse av studenter fra rektormøtene. Det er en ukultur i norsk universitets- og høgskolesektor at studentledere ikke får ta plass ved møtebordet der avgjørelser blir fattet, mener Kaja Ingdal Hovdenak, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO).

Ingen involvering

Hun får bred støtte fra andre studentledere flere steder i landet som på sin side lenge har forsøkt å få plass på et annet sentralt møte i universitets- og høgskolesektoren, nemlig dekanmøter, og andre møter på tilsvarende nivå. Møter som framstår som uformelle, men der viktige avgjørelser blir tatt uten studenters medvirkning, hevder de.

— Når saker endelig havner på vårt bord, er de i realiteten avgjort. Vår involvering er ofte bare et spill for galleriet.

Det sier Eva Franko Aas, som leder Studentunionen ved Høyskolen Kristiania. Hun leder 14.000 studenter ved studiestedet i Oslo. Ledelsen bestående av rektor, dekaner og prorektorer. 

— Jeg er i utgangspunktet pragmatisk og har forståelse for at ledelsen har behov for å drøfte ulike temaer i uformelle settinger. Problemet er når disse møtene går over til å bli beslutningsmøter — uten at studentene har vært involvert. Dette har vi forsøkt å ta opp med ledelsen en rekke ganger, men vi har fortsatt ikke fått noen plass i disse uformelle møtene.

— Hva slags saker dreier det seg om?

— Det er ofte sentrale beslutninger som påvirker studentene direkte — om valgemner, strategi, risikovurderinger og andre ting. Jeg vet ikke da om dette kommer av at man er redd for at det blir mer søl med flere kokker. Eller at ledelsen tenker det blir tidsbesparende å holde oss ute.

— Med en større medbestemmelse enn vi har i dag, ville ledelsen kunne tatt mer legitime avgjørelser og hatt en mye bedre kvalitet på prosess. De ville fått inn de innspillene de trenger, på riktig sted i prosessen.

Debatt ● Sunniva Whittaker og Magnus Ellefsen Moen

Studentinvolvering er helt nødvendig

Vil velge selv

— Det er et kjempeproblem for universitetsdemokratiet at vi ikke har noen formell møterett i et av de viktigste møtene ved UiO, sier Sondre Klungland, leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO).

— Vi opplever at det skjer en forankring lederne imellom om sentrale temaer i dette møtet, og vår medbestemmelsesrett er fraværende fordi sakene reelt sett er avgjort på forhånd under disse møtene. Man diskuterer seg til en enighet. Ved ett tilfelle har vi også observert at det har vært et rent vedtak i dekanmøtet, noe som strider mot universitets- og høgskoleloven.

Klungland sier at det burde vært opp til studentene selv å velge om de skal være med på møtene eller ikke.

— Det er vi som best kan vite hvor skoen trykker for studentene. Slik praksisen er nå blir vi invitert inn til dekanmøtet hver gang de vurderer at de har saker som er relevante for studentene. 

— På dette ene året jeg har vært studentleder, har jeg vært på to møter. To av 24 mulige møter. Jeg nekter å tro på at det er kun to møter som har vært relevante for studenter og studentpolitikken. De velger og vraker når vår representasjon ser bra ut. Men den er ikke ivaretatt, slik dagens system er. 

— For oss ville en deltakelse ha stor verdi. Både for å kunne presentere studentenes syn og synsvinkel, men også fordi det ville være nyttig å sitte som en lyttende part og få innsikt i ledelsens ulike planer og tanker, sier Sondre Klungland.

Hans studentlederkollega i Bergen har også jobbet med samme problemstilling.

— Å få adgang til dekanmøtene er noe vi har forsøkt å få til i mange år, sier Tuva Brady Normanseth, leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen.

— Men nå har rektor Margareth Hagen sagt i valgkampen at hun kommer til å ta med studentene til dekanmøtet en gang i måneden, så da venter vi spent på at hun kommer til å følge opp den lovnaden. 

Debatt ● Sondre Matthias Klungland

Vi er studentene deres. Ta oss med i diskusjonene

— Kan stoles på

Også ved Nord universitetet har studentene kommet til kort etter mange forsøk på å komme inn i ledermøtet.

— Vi har forsøkt å komme i det som heter strategisk ledergruppe i seks år, sier studentleder Hanna Mary Pettersen. Hun representerer 11.200 studenter tilknyttet universitetet.

— Vi har forståelse for at enkelte strategiske diskusjoner må foregå fortrolig i rektoratet. Samtidig ønsker vi å minne om at studentrepresentanter er underlagt samme taushetsplikt som andre medlemmer i lovfestede råd og utvalg — og det ansvaret tar vi på alvor. Mange beslutninger påvirker studentenes hverdag, læringsmiljø og tilhørighet, selv om de ikke alltid fremstår som direkte studentrelaterte.

— Hva skulle studentene bidratt med på dette nivået? 

— Vi tror flere saker kunne fått en bedre utvikling hvis studentperspektivet hadde vært med fra starten. Studentorganisasjonen sitter på verdifull innsikt og erfaring, blant annet i spørsmål som gjelder internasjonale studenter, skolepenger og eksamensavgift.

— I flere tilfeller ble vi først involvert etter at avgjørelsene i praksis var tatt. Det er spesielt uheldig i saker som har direkte konsekvenser for studentene. Når vi ikke inkluderes tidlig, mister rektoratet muligheten til å gjøre fullt informerte valg.

— Vi opplever også at strukturen for kontakt mellom studentledelsen og rektoratet er svak, der vi i dag ikke har hatt direkte kontakt utenfor pre-eksisterende møter siden før jul. Selv når vi inviteres inn, er rammene ofte ikke tilpasset studentenes virkelighet — og da blir involveringen mer symbolsk enn reell. Det vi etterlyser er ikke privilegier, men reell mulighet til å bidra konstruktivt.

— Hva mener du med det?

— Erfaringer fra andre universiteter viser at strategiske forum har stor innflytelse på både prosess og utfall. Når studentene stenges ute, mister man en viktig stemme som kan fungere som korrektiv og bidra til bedre forankring. Et konkret eksempel er at vi i dag står utenfor interne høringsrunder. Flere av våre representanter forteller at saker allerede er ferdigbehandlet før de når utvalg og råd med studentdeltakelse. Da blir det vanskelig å komme med reelle innspill.

I tillegg skjer det ofte at vi blir invitert til møter på svært kort varsel, sier Pettersen.

— Og da er det med ferdigfastsatte agendaer og forutsetninger som krever kjennskap til langvarige prosesser vi ikke har hatt innsyn i. Det gir liten mulighet til å forberede seg og gjør studentmedvirkningen mer formell enn reell.

— Vi ønsker ikke å stå i veien for rektoratet — vi ønsker å bidra. Mer inkluderende prosesser vil styrke både kvaliteten og legitimiteten i beslutningene som tas på vegne av hele universitetsfellesskapet, sier Hanna Mary Pettersen.

Styring

Nekter studentene adgang til dekanmøtene

Forbedringspotensial

Rektor Trine Johansen Meza ved Høyskolen Kristiania mener studentdemokratiet er godt ivaretatt hos dem, men kommer studentleder Eva Franko Aas i møte på ett punkt.

— Vi er opptatt av å ta med studentene på beslutninger som berører dem, inkludert drift og utvikling av høgskolen. De har i dag representanter i alle råd og utvalg, jevnlige dialogmøter med ledelsen, og er representert i Kristianias styre.

— Studentene er også med i ulike arbeidsgrupper hvor blant annet tema som er viktig for studieporteføljen og studiekvaliteten er tema. 

Men Meza innrømmer at ledelsen har et forbedringspotensial:

— Vi anerkjenner at dialogen med studentene kan bli bedre. Vi vil derfor gå i dialog med studentene om dette, for å sikre at deres verdifulle innspill blir med i beslutningsgrunnlagene — og vi vil sette opp dette som sak på første samarbeidsmøte med Studentunionen, sier Trine Johansen Meze.

Blir ingen endring

Ved Universitetet i Oslo blir det ingen større endringer med det første.

— Jeg kommer til å videreføre Stølens politikk og praksis på dette området. Dekanmøter er i utgangspunktet rektors ledermøte der rektor møter dekanene, sier påtroppende rektor Ragnhild Hennum.

— Vi har jo i dag jevnlige møter mellom rektoratet og studentparlamentets arbeidsutvalg, og jeg tror det er viktig at begge parter jobber for å få de riktige sakene inn der. Men vi skal sørge for at vi kommer til å ha mange nok møter med studentene og involvere de godt. Viserektor Berit Karseth kommer til å møte fast i møtene med arbeidsutvalget, og jeg skal også prøve å få jobbet med henne i studentspørsmål og skal delta ofte i disse møtene.

— Sondre Klungland viser til at de har fått møte bare ved 2 av 24 dekanmøter det siste året, og ønsker at det skal være opp til studentene selv å få vurdere hvor relevante møtene er for dem. Hva tenker du om dette?

— Jeg er usikker på hvor hensiktsmessig det er. Men dette er ting vi får diskutere oss gjennom. Vi skal i alle fall gjøre vårt, sammen med studentene, for å få en god struktur på dette, sier Ragnhild Hennum.

Rektor ved Nord Universitetet, Hanne Solheim Hansen, var ikke tilgjengelig for kommentarer innen Khronos publisering av denne saken.