Tre kunnskapsformer, to doktorgrader – og et rettslig misforhold

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Universitets- og høyskoleloven slår fast at vi har tre likeverdige kunnskapsformer i høyere utdanning: forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) og faglig utviklingsarbeid (FU). Likevel er det kun forskning og KU som gir grunnlag for doktorgrad. FU er fortsatt uten språk, struktur og rettigheter. Det er et styringsmessig paradoks og et rettslig problem.

I den nye universitets- og høyskoleforskriften (FOR-2025-07-04-1452) videreføres lovens tredeling. Paragrafene § 1-2 til § 1-4 fastslår at utdanning og fagmiljø skal bygge på én eller flere av kunnskapsformene – og at kvalitetssystemene skal utvikles med dette som grunnlag. Men i § 2-12, som regulerer doktorgradsnivået, nevnes bare forskning og KU. FU er fraværende.

Samtidig introduserer forskriften et nytt begrep: erfaringskunnskap. Det fremgår ikke om dette er en fjerde kunnskapsform eller en del av de tre eksisterende. 

Debatt ● Sigrid Skutvik

En prinsipiell avklaring om kunstnerisk utviklingsarbeid

Forskriften gir ingen definisjon og peker heller ikke på hvordan erfaringskunnskap skal vurderes i strukturene. Dette bidrar til ytterligere uklarhet.

KU har fått sin doktorgrad – men den må tildeles av en vitenskapelig institusjon. Dette innebærer at KU ikke får utvikle egne strukturer eller kvalitetskriterier, men må underordnes forskningens rammeverk. 

Debatten om Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) illustrerer dette. Jeg har tidligere foreslått at KHiO bør kreve en egen institusjonskategori. Rektor svarte at de lever godt med å være vitenskapelig høgskole. Men nettopp dette illustrerer problemet: KU må legitimeres gjennom forskningens språk og logikk. 

Det gjør KU til en kunnskapsform uten eget rom.

Debatt ● Sigrid Skutvik

Det er på tide at KHiO krever en institusjonskategori som passer

Samtidig er Proba-rapporten om forskerskolen i KU levert til regjeringen. Den foreslår å flytte sekretariatet til Universitetet i Bergen – men behandler ikke det prinsipielle. Rapporten analyserer ikke hva KU er, og bygger ikke på teoretisk litteratur, lovforståelse eller faglig forankring. Det finnes ingen fagbok som systematisk drøfter KU i norsk kontekst. Litteraturlisten i rapporten bygger på dokumenter og intervjuer – ikke kunnskapsgrunnlag.

Dette fraværet er talende: KU har hatt doktorgradsløp i over ti år, men mangler fortsatt pensum, metodebøker og felles faglig begrepsapparat. 

Når utviklingen skjer ovenfra, styrt av ph.d.-programmene, og ikke nedenfra fra BA- og MA-nivå, risikerer vi at KU mister særpreg og autonomi.

Debatt ● Astrid Kvalbein

Kunstnerisk utviklingsarbeid: Nytt stortingsvedtak styrker forskningssystemet i bredden

FU er enda dårligere stilt: Det finnes ingen struktur, ingen vurderingskriterier og ingen mulighet for ph.d. Dette til tross for at både Riksrevisjonen og Stortinget har etterlyst styrket utviklingsarbeid for å bedre utdanningskvaliteten.

Resultatet er et system der lovverket sier én ting – men forskrift, praksis og struktur sier noe annet. KU er anerkjent, men må følge forskningens modell. FU er lovfestet, men strukturelt utelatt.

Dette reiser tre prinsipielle spørsmål:

• Hvordan kan en ikke-vitenskapelig doktorgrad (KU) være betinget av vitenskapelig institusjon?

• Hvordan kan FU være lovfestet, men fraværende på ph.d.-nivå?

• Hva skjer med mangfoldet når bare forskning gir struktur og status?

Temaene i denne teksten er også behandlet i tidligere tekster i Khrono om KU, FU og institusjonell struktur.

Debatt ● Astrid Kvalbein og Morten Qvenild

En historisk mulighet for kunstnerisk utviklingsarbeid

Vi trenger: 

• En utredning og etablering av ph.d. i faglig utviklingsarbeid. 

• En modell for kunstnerisk doktorgrad uten krav om vitenskapelig akkreditering. 

• Tydelige og uavhengige kvalitetskriterier for KU og FU – i tråd med deres egenart.

Når regjeringen nå vurderer Proba-rapporten, bør den ikke bare ta stilling til organisering. Den må ta stilling til hvilken kunnskapsforståelse som skal ligge til grunn for norsk høyere utdanning. 

KU og FU er selvstendige kunnskapsformer. Det må også få konsekvenser for struktur og styring. 

Likestilling i kunnskap må vises i praksis – ikke bare i lovteksten.

Debatt ● Jens Plathe

Proba: Svar til Skutvik om kunstnerisk utviklingsarbeid