— Å ta doktorgrad har gitt meg tanker om hva det vil si å stadig bli bedømt

— Hvorfor ble det doktorgrad om akkurat dette emnet?

Fakta

Felicity Burbridge Rinde (53)

• Har levert avhandlingen «Inclusive socio-musical spaces: An ethnographic case study of newly arrived migrant children’s musical engagement in a Norwegian primary school»
• Disputerte ved Høgskulen på Vestlandet 2. juni

— Det var et bevisst valg av tema ut ifra hendelser i verden rundt. Da jeg søkte stipendiatstillingen i 2017, hadde det kommet en bølge av flyktninger inn i skolen, blant annet barn fra Syria. Jeg har selv jobbet i grunnskolen, og hadde litt erfaring fra en innføringsklasse, og jeg ville undersøke hvordan musikk kan brukes til å hjelpe nyankomne barn finne seg til rette i skolen og hvordan musikk kan brukes til å bryte isen.

— Kan du presentere prosjektet ditt i korte trekk?

— Jeg har forsket på hvilke roller musikkaktiviteter kan spille i arbeidet med nyankomne elever i barneskolen med tanke på inkludering og opplevelse av tilhørighet. Formålet med avhandlingen er å undersøke hvordan musikk i skolen kan bidra til å fremme et inkluderende skolemiljø for disse elevene og kanskje lette overgangen til et nytt liv i Norge. Jeg har gjennomført et langvarig feltarbeid på en barneskole som har en egen innføringsklasse for nyankomne barn. Slike klasser utgjør svært heterogene grupper av barn med ulike språk, ulik alder og ulike grunner til å komme til Norge. Noen har flyttet til Norge fordi foreldrene har fått seg gode jobber her, mens andre igjen kommer fra en flyktningleir, uten noe særlig skolegang. Det er anbefalt at elever i innføringsklasser hospiterer i andre klasser, ikke minst i praktiske og estetiske fag. Etter hvert ville jeg se på hva som skjedde dersom man snudde om på det, og fikk elever fra andre klasser inn for å musisere sammen med elevene i innføringsklassen, gjennom en slags «omvendt hospitering».

— Hva finner du?

— Jeg finner blant annet noe som ikke fungerer. En ting som ikke nødvendigvis virker inkluderende, er når man lener seg på det man «alltid» har gjort av sang- og musikkaktiviteter. Mange lærere bruker sanger bevisst for å bygge et fellesskap i skolen, men da er språket sterkt til stede, og det man gjerne tenker at «alle» barn kan av sanger og rim og regler, er ofte noe som representerer «vår» kultur og «vårt» språk. Det var interessant å observere hvordan man forventer at elever skal delta i musikkaktiviteter på skolen. Noen av barna i innføringsklassen hadde helt andre måter å agere på i møte med musikk i klasserommet. For eksempel gav det å skulle sitte i ro mens man laget musikk absolutt ingen mening for noen. I tillegg til observasjon, var jeg selv inne i klassen og ledet musikkøkter med elevene i innføringsklassen. I tillegg til sang, brukte vi småinstrumenter og utforsket klanger sammen, og hadde enkel improvisasjon, danselek og bevegelsesaktiviteter. Elevene ble hver gang invitert til å dele egne musikalske bidrag innad i klassen.

Etter noen måneder med observasjon og musikkaktiviteter innad i innføringsklassen, prøvde jeg sammen med innføringsklasselærerne ut en slags «omvendt hospitering» der elever fra andre klasser kom inn i innføringsklassen for å bli kjent gjennom musikkaktiviteter og sammen forberede en fellessamling for hele skolen. Dette snudde på et vis om på hvem som var «ny» og hvem som var på hjemmebane. Det som ofte skjer, er at elever fra innføringsklasser blir bedt om å vise frem musikk fra sitt eller sine foreldres hjemland foran hele skolen, på en måte som kan forsterke andres oppfatning av dem som annerledes eller representanter av noe eksotisk. I stedet planla vi at de skulle stå på scenen sammen med andre elever, med utgangspunkt i temaene vennskap og inkludering. Planen var å følge opp denne første utprøving av omvendt hospitering med en rekke ulike musikkaktiviteter som dans og tromming, men det satte pandemien en stopper for.

— Hva har vært mest krevende gjennom doktorgradsperioden?

— Det var ikke noe gøy å være stipendiat under korona! Det hadde vært en ganske lang prosess for meg å komme skikkelig i gang med prosjektet. Blant annet tok det lang tid å få avtale med en skole til feltarbeidet. Så kom pandemien mens jeg ennå hadde noen måneder igjen av det planlagte feltarbeidet. Stipendiatene var nok ikke dem som ble tenkt på først da koronaretningslinjer ble utarbeidet, og det var lite informasjon og mye usikkerhet: Var det greit å gjennomføre feltarbeidet når skolene åpnet opp igjen, eller ikke? I tillegg var det krevende å jobbe på hjemmekontor ved kjøkkenbordet i et lite rekkehus. Jeg hadde tre skolebarn som gikk på ungdomsskolen og videregående. Fra mars 2020 og frem til skoleslutt den våren var det kun tre dager der alle tre var på skolen samtidig. Og så mistet man verdifull daglig kontakt med kollegaer, og ble veldig alene om arbeidet.

— Har du angret på at du gikk i gang med dette?

— Ja, jeg har angret mange ganger — men ikke til slutt!

Hun tenker seg om:

— Eller, det handler kanskje mest om at jeg lenge var fryktelig usikker på om jeg ville klare å fullføre. Selv med supre veiledere har jeg kjent på mangel av «stillas» rundt doktorgradsarbeidet. Samtidig har jeg lært meg selv å kjenne, med både styrker og svakheter, og jeg har lært min egen arbeidsprosess å kjenne på en helt ny måte. Jeg synes det er tankevekkende med så mange flinke mennesker som får seg en knekk når de holde på med en doktorgrad. Man går jo i gang med det fordi man i utgangspunktet er skoleflink og motivert for arbeidet, men man skal hele tiden prestere og bedømmes — det har gitt meg noen tanker om hva det vil si å daglig bli vurdert som elev eller student over mange år.

— Kom du i mål til normert tid?

— Nei, jeg gikk noen måneder over tiden.

— Hva skal du bruke doktorgraden til videre?

— Jeg er så heldig at jeg har fått fast undervisningsstilling ved Høgskulen på Vestlandet. Jeg er straks i gang med videre forskning på det samme temaet, blant annet i tilknytning til et flerårig prosjekt i Irland. Jeg har lyst til å forske videre, men det er først og fremst undervisning jeg brenner for. Jeg underviser både barnehagelærere, grunnskolelærere og faglærere i musikk. Funnene fra doktorgradsavhandlingen vil jeg først og fremst ta med meg inn i undervisningen på alle disse utdanningene.