Stipendiat og veileder publiserte artikkel med falske referanser

Den tidligere stipendiaten og hennes veileder ble felt for vitenskapelig uredelighet av Høgskulen på Vestlandet (HVL). Men de har klaget avgjørelsen inn for Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget), så saken er ikke opp og avgjort. 

Det var biblioteket ved en annen høgskole som først meldte fra til biblioteket på Høgskulen på Vestlandet om en artikkel skrevet av en stipendiat og hennes veileder ved HVL, samt en forsker ved en annen institusjon. Biblioteket klarte ikke å finne tre av referansene i artikkelen.

Forfatternavnene i referansene tilhører faktiske norske forskere, og navnene på tidsskriftene var også reelle.

Biblioteket ved HVL så på saken og fant ytterligere to referanser som ikke lot seg oppdrive.

De fem problematiske referansene var i artikkelens introduksjonsdel, i et utdrag om kunnskapsstatus på feltet.

Biblioteket undersøkte en annen artikkel, og også der fant det en uidentifiserbar referanse.

Biblioteket meldte i februar 2025 saken som en redelighetssak til fakultetets dekan og HVLs prorektor for forskning. Muligens skyldtes feilene kunstig intelligens (KI), mente biblioteket. KI har som kjent en tendens til å finne opp kilder. 

forskningsetikk

Professoren publiserte nest mest i Norge. Nå er han felt for uredelighet

Slik svarte veilederen og stipendiaten

I et skriftlig tilsvar kunngjorde stipendiaten og veilederen at det var stipendiaten som var ansvarlig for delene av teksten med feil referanser.

I tilsvaret gikk de gjennom hver enkelt referanse. De avviste å ha brukt KI i arbeidet med artiklene. De sa blant annet at de hadde brukt et eksternt selskap til språkvask, og mente det må ha skjedd en feil der. 

De sa videre at det må ha skjedd sammenblanding med referanser med lignende navn, feil i oversettelser mellom norsk og engelsk og feil ved klipp og lim og redigering av referanselisten (se forklaringer i faktaboks).

Fakultetet kontaktet selskapet som gjorde språkvasken, som avviste at feilen var deres. 

Det kontaktet også forskere som var oppført i referanselister. De kjente ikke igjen referansene, og sa de ikke hadde arbeidet med noe som kunne ligne, og syntes også at det var ubehagelig at navnene deres ble brukt på denne måten.

Fakultetet: Ikke uredelig 

Fakultetet konstaterte at den ene artikkelens introduksjonsdel i stor grad var basert på fem ikke-eksisterende referanser. Dette er «i gråsonen mellom alvorlig og ikke alvorlig», mente fakultetet.

Det kunne ikke se at veilederen og stipendiaten hadde gitt en fullgod forklaring på feilene, og mente dette ikke var «vanlige feil som kan oppstå i forbindelse med redigering eller språkvask». Faultetet konkluderte dermed med brudd på forskningsetiske retningslinjer om:

• veileder og prosjektleders ansvar

• god henvisningsskikk

• fabrikkering og forfalskning

«Samlet sett utgjør forholdene et mindre alvorlig brudd på forskningsetiske retningslinjer for begge parter», fastslo fakultetet, som mente at dette ikke var alvorlig nok til at de to hadde opptrådt vitenskapelig uredelig.

Neste steg i prosessen var at høgskolens forskningsetiske utvalg så på saken for å vurdere om det ville behandle saken på selvstendig grunnlag. Svaret var ja. Og Forskningsetisk utvalg så mer alvorlig på saken enn fakultetet.

Det er «ikke tvilsomt om bruddet kan kalles alvorlig, og med det vitenskapelig uredelig», mente utvalget, som behandlet saken i april i fjor. 

«Kildene som artikkelen refererer til eksisterer ikke. De er altså falske/fabrikkerte», skrev Forskningsetisk utvalg.

Det er «klar sannsynlighetsovervekt for at det er bruk av KI som har ført til at artikkelen refererer til en rekke kilder som aldri har eksistert», ifølge utvalget.

Og uansett om feilene ikke skyldes KI, er feilene av en slik karakter og et slikt omfang at det ikke kan kalles slurv, mente det. 

«Uforsvarlig»

Utvalget minner om at forfatterne selv ikke oppdaget og reagerte på feilene, og mener det er «klart uforsvarlig og sterkt klanderverdig» om forfatterne ikke går gjennom artikkelen grundig nok til å unngå dette.

Utvalget mener også det ikke har noen betydning for saken om det var ph.d.-kandidaten som var ansvarlig for delen av artikkelen med feilene. 

En medforfatter er like ansvarlig for hele artikkelen som førsteforfatteren, skriver utvalget, som anbefalte at artikkelen med fem referansefeil ble trukket tilbake. 

Khrono har spurt fakultetet blant annet om hvorfor de mente at saken ikke var så alvorlig, men de vil ikke kommentere saken.

Stipendiaten har ikke besvart Khronos forespørsel om kommentar.

Khrono har valgt å anonymisere veilederen og stipendiaten.

forskningsetikk

Slår knallhardt tilbake: — Verre enn under den mørkeste middelalderens inkvisisjon

Slik svarer veilederen 

Overfor Khrono minner veilederen om at det var stipendiaten som hadde ansvaret for introduksjonsdelen. Han mener det er etablert praksis i akademia at man ikke sjekker medforfatternes referanser. 

Han sier han i det siste møtet i saken stilte et spørsmål til leder av Forskningsetisk utvalg, prorektor for forskning Christine Øye:

— «Har du noensinne selv sjekket referansene til dine medforfattere?» Til dette svarte hun: «Nei, det har jeg ikke, det er ikke tradisjon for det i akademia». Hun fortsetter med å si at de nå skulle trekke seg tilbake og vurdere hvilke konsekvenser denne saken skulle få for meg. Dette fremstår som et tydelig paradoks, sier han. 

Christine Øye har ikke noen kommentar til dette.

— Du skal også gå god for hele artikkelen og har ansvar for alle deler av artikkelen?

— Jeg har som veileder lest alle deler av teksten gjentatte ganger, gitt omfattende tilbakemeldinger, deltatt aktivt i datainnsamlingen og i gjentatte revideringer av manus. Jeg har også kontrollert at referansene er korrekt gjengitt i tråd med APA 7. Jeg har imidlertid ikke kontrollert opprinnelsen til de feilaktige referansene som ble lagt inn av ph.d.-kandidaten, sier veilederen. 

Han er kritisk til saksbehandlingen, og trekker fram at den har tatt svært lang tid, noe som har vært en tilleggsbelastning.

Han sier det har vært et skjevt maktforhold. I møtene, hvor han har hatt med én fagforeningsrepresentant, møtte flere fra øverste ledelse og en jurist.

Veilederen omtaler saken som en «bagatell som har blitt til en heksejakt av dimensjoner».

Han trekker også fram at forlaget mente at artikkelen ikke trengte å trekkes tilbake, men at det var tilstrekkelig å rette de fem referansene som var feil. 

Derfor er ikke artikkelen trukket. 

Klagesaken er nå til behandling i den nasjonale Granskingsutvalget. 

— Hvorfor har dere klaget? 

— Vi mener dette er en feil som er vanlig. Dette skjer, forskere gjør feil. Når man gjør en feil en gang, så blir den med videre. Disse feilene har vært de samme i de tidligste skrivekravene på ph.d.-kursene hennes, her har det vært følgefeil som har vært med i lang tid, sier veilederen. 

Har likhetstrekk med en annen sak. 

Saken har likhetstrekk med en annen redelighetssak ved Universitetet i Agder som Khrono omtalte forrige uke, i den betydning at fakultetet også her landet på en annen konklusjon enn den som ble stående.  

 I en artikkel skrevet av en stipendiat og hans veileder var nesten halvparten av teksten identisk med en annen vitenskapelig artikkel. 

Også der konkluderte fakultetet først med at plagiatet ikke var «veldig alvorlig», og at det ikke forelå vitenskapelig uredelighet. 

Fakultetet begrunnet dette med at «artikkelen er av teoretisk karakter, uten direkte konsekvenser for eiendom, liv eller helse». 

Men etter å ha fått saken i retur fra universitetets redelighetsutvalg gjorde fakultetet helomvending og konkluderte med at bruddet var alvorlig, og at det var snakk om vitenskapelig uredelighet.

Endringslogg: 24. mars kl. 10.30: Lagt til presisering om at likheten med saken ved UiA handler om hvordan sakene ble håndtert av fakultetet. UiA-saken handlet om plagiat, mens HVL-saken om referansefeil. 

vitenskapelig uredelighet

Forsker felt for å stjele ide. Førte opp kona som forfatter på artikkelen