uh-lov

Fornøyde med bred enighet om hovedstolpene i ny lov

Partiene på Stortinget er fornøyd med at det er et bredt flertall bak de fleste punktene i innstillingen til ny universitets- og høgskolelov.

Enighet om mye, men ikke alt: Grete Wold (SV), Kari Anne Jønnes (H) og Hege Bae Nyholt (Rødt) i Utdannings- og forskningskomiteen.
Publisert Oppdatert

Høyres Kari Anne Jønnes trekker enigheten fram som noe av det første hun vil si om innstillingen til ny universitets- og høgskolelov.

— Dette betyr at regjeringen har kommet med et godt utgangspunkt. Enigheten rundt de store linjene skaper også en trygghet for sektoren. Denne loven er trygt forankret i Stortinget, sier Jønnes.

Fakta

Ny universitets- og høgskolelov

Forslag til ny lov, Prop. 126 L (2022-2023), ble lagt fram 16. juni 2023. 

Den var til høring i Stortinget 16. november 2023.

30. januar 2024 leverer utdannings- og forskningskomiteen sin innstilling og 6. februar er det førstegangs behandling av loven.

Saksordfører har vært Lise Selnes, Arbeiderpartiet.

Lovforslaget baserer seg på NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler (Aune-utvalgets rapport) og alle høringsinnspillene som er kommet inn. 

I tillegg har departementet innarbeidet lovendringer som er vedtatt i Stortinget de siste årene. 

Innstillingen fra Utdannings- og forskningskomiteen er publisert her.

Loven skal tre i kraft fra 1. august 2024.

Kilde: Stortinget

Loven skal førstegangsbehandles tirsdag 6. februar. I dag la Utdannings- og forskningskomiteen fram sin innstilling.

… men ikke enige om fusk

Når det kommer til disse dagers store sak, fusk, spriker derimot komiteen i mange retninger. Fremskrittspartiets Himanshu Gulati vil utsette hele loven grunnet dette kapittelet.

— Frp foreslo dette allerede i sommer. Den gangen på bakgrunn av de graverende sakene vi så da. Etter dette har det jo dukket opp enda flere saker, og også svært triste saker rundt to statsråder. Poenget vårt er at man her må ta en helhetlig ordentlig gjennomgang av temaet, for så å komme tilbake med et langt bedre gjennomarbeidet forslag, sier Gulati. 

Han legger til at han håper i det lengste og vil fremme forslag om utsettelse til uka når loven behandles.

Rødt på sin side ønsker en overordnet definisjon av hva som er fusk, slik man finner i forskningsetikkloven for de ansatte om uredelighet.

— Vi håper fortsatt at vi kan få med oss flere på dette, sier Hege Bae Nyholt. 

— Det er et lite vindu fra framleggelse til vedtak. Vi håper flere tar til fornuft på dette, sier hun.

SV og Rødt vil ikke ha økt maksimumsgrense for fusk, men her støtter Frp og Høyre regjeringen.

— Det er viktig å presisere at dette bare skal gjelde i helt spesielle grove tilfeller av fusk. Vi har også poengtert at vi ikke vil at dette skal ha skjerpende effekt på loven, sier Jønnes.

— De siste ukene har demonstrert behovet for et bedre lovverk når det kommer til fusk. For Arbeiderpartiet er det grunnleggende viktig at studenter blir behandlet likt, sier Selnes i en pressemelding fra partiet.

— Universitetene og høgskoler må samordne seg på fuskeregler og det oppfordres de til i den nye loven. Jeg vil også ta initiativ og invitere dem til dialog om det. Det er en klar forventning til at institusjonene gjør en jobb for å samkjøre seg på reglene rundt fusk, for at det skal være mest mulig likhet mellom dem, sier Selnes.

Lise Selnes har vært saksordfører.

Studiesteder til Kongen

En annen uenighet er forslaget som nå er en del av innstillingen og som handler om at universiteter og høgskoler i framtiden ikke alene kan legge ned et studiested. Slike saker skal behandles av Kongen i statsråd. 

Det var Senterpartiet som fremmet dette da regjeringen gjenopprettet Nesna som studiested. Nå har Senterpartiet støtte av et flertall i Stortinget. SV og Rødt støtter regjeringen.

— Dette er jo et forslag vi ikke er spesielt glade for, men det er jo godt kjent fra før. Dette er en inngripen i universiteter og høgskolers autonomi som vi ikke er glade for, sier Høyres Jønnes.

Universiteter og høgskoler har reagert kraftig på forslaget, og mener det er en alvorlig inngripen i deres autonomi.

Ved Universitetet i Sørøst-Norge har de fulgt saken tett. De er i ferd med å opprette nytt studietilbud i Hallingdal, og vil nok være forsiktige med hva de kaller tilbudet de oppretter her.

— Vi er også spente på hva den nye universitets- og høgskoleloven vil bringe oss. Noen av paragrafene er vi jo mer spente på enn andre. Hos oss er vi kanskje mest spent på hvordan det går med kravene til å opprette, og ikke minst legge ned, campus, sa den nye rektoren Pia Cecilie Bing-Jonsson, i et nyttårsintervju med Khrono.

Forskerforbundet raser

Leder av Forskeforbundet, Guro Lind, er slett ikke fornøyd med innstillingen på punktet om midlertidighet.

— Det er utrolig trist at regjeringspartiene misbruker denne muligheten til å rydde opp i arbeidsforholdene for de kunstnerisk ansatte. Vi vet at adgangen til åremål misbrukes, og vi vet at de kunstnerisk ansatte ønsker fast jobb i tråd med de vanlige reglene i norsk arbeidsliv. At Arbeiderpartiet nå nekter dem denne rettigheten, står i sterk kontrast til regjeringens løfter om en storrengjøring i arbeidslivet. Denne storrengjøringen gjelder tydeligvis ikke for kunstnere, sier Lind til Khrono.

Lind trekker fram at Forskerforbundet har stått sammen med LO-forbundet Creo i denne saken. 

— Sammen med Creo hadde vi en rekke møter med representanter i utdanningskomiteen, hvor vi blant annet la vekt på at regjeringens forslag vil gjøre situasjonen verre for de ansatte enn i dag. Likevel er det dette forslaget som nå vedtas. Jeg er utrolig skuffet over hvor lite komiteen har lyttet til innspillene i denne saken. Her er det arbeidsgivers kortsiktige interesser som har trumfet hensynet til et trygt arbeidsliv og sterke fagmiljøer, sier Lind.

Utfordringen på dette punktet har vært at institusjonene selv har ønsket å beholde muligheten for åremål i denne type stillinger. Fagforeningene har ment tvert om.

— Vi har skjerpet loven om midlertidighet på mange punkter, understreker Selnes, og legger til:

— Vi er også svært tydelige overfor de institusjonene det gjelder med tanke på denne type midlertidighet: Vi kommer til å følge utviklingen svært nøye, sier Selnes i en kommentar.

Glad for støtten

Marit Knutsdatter Strand sitter i Utdanningskomiteen for Senterpartiet. Hun understreker at de er godt fornøyde med at et flertall i Stortinget støtter opp om retninga regjeringa har tegna opp i Stortinget gjennom ny UH-lov. 

Marit Knutsdatter Strand, Stortinget, utdannings- og forskningskomiteen.

— Grunnlaget for den nye loven kom av en solid gjennomgang i NOU 2020: 3 etter påtrykk fra Stortinget, og nå konkluderer vi flere viktige spørsmål som rammene for fusk, sier strand.

— Jeg ser fram til å arbeide videre med sektoren om praktiseringa som må bli mer ensarta på tvers av institusjoner, det må være mindre usikkerhet rundt fusk framover.

Hun er også fornøyd med støtte til at studiesteders skjebne skal til kongen i statsråd.

— En styrking av studiesteders verdi gjennom politisk ansvarliggjøring, mener Senterpartiet er viktig.

Venstre: — Uheldig med ulik praksis

Abid Raja sier som de andre politikerne at han er glad for at det er enighet om de store linjene i den nye UH-loven. 

— Når det kommer til de konkrete stridstemaene i forslaget så er det noen områder der Venstre ikke er helt fornøyd med hva flertallet har gått inn for. Da tenker jeg kanskje spesielt på studentene, og rettssikkerheten deres og den ulike graden av forskjellbehandling mellom studiesteder. Det er uheldig dersom reglene for fusk på universiteter og høyskoler er ulike, og at praksis for hva som anses som fusk spriker mellom institusjonene. Reglene for fusk for bør være like over alt, for å skape både forutsigbarhet for studentene, rettssikkerhet, og lik praksis for om hva kan anses for fusk, sier Raja.

Venstre sier de også har samme virkelighetsforståelse som Norsk studentorganisasjon (NSO), nemlig at det ikke er tilstrekkelig i dag den opplæringen studentrepresentanter får når de går inn i verv på studiestedene sine. 

— Vi mener det er naturlig at en student som får et representasjonsverv selvsagt skal ha rett på opplæring som gjør at de kan skjøtte sitt verv på best mulig måte, og bidra mest mulig konstruktivt inn i studiestedenes besluttende og drøftende organer. Det mener dessverre regjeringen ikke er nødvendig, noe som igjen understreker hvor lite tillit regjeringen har til studentene, og hvor lite de er villig til å innrette politikken slik at den gjør studentenes hverdag bedre, sier Raja.

Powered by Labrador CMS