Universitetet i Bergen

Frykter full realfag-nedstenging uten penger til nytt byggeprosjekt

Direktør Tore Tungodden ved Universitetet i Bergen mener det har vært en enorm skjevfordeling der Oslo og Trondheim har fått mest penger til byggeprosjekter og bare en liten andel har gått til Bergen.

Styremøtet med stort bilde av en illuastrasjon over hvordan et nytt bygg kan se ut
Universitetsdirektør Tore Tungodden mener investeringer i bygg er gjort ved universitetene i Oslo og Trondheim. — Enorm skjevdeling. Ved siden av Tungodden er Margaret Hagen, til venstre Herlof Nilssen.
Solveig Mikkelsen
Solveig Mikkelsen Tekst:
Publisert Sist oppdatert

Universitetet i Bergen (UiB) setter alle kluter inn på å få 70 millioner kroner over statsbudsjettet til prosjektet UiB Realfaghøyden.

— Realfaghøyden er det viktigste utviklingsprosjektet som vi er helt nødt til å realisere, sa rektor Margareth Hagen på torsdagens styremøtet.

Universitetet vil rehabilitere Realfagbygget og Fysikkbygget og føre opp et nytt bygg. Prosjektet har fått navnet UiB Realfaghøyden.

FAKTA

UiB Realfaghøyden

  • Prosjektet skal rehabilitere Realfagbygget og Fysikkbygget fullstendig. 
  • Et avlastningsbygg skal også bygges på om lag 14.000 kvadratmeter. 
  • Styringsramma er på 7,5 milliarder kroner. 
  • Ekstern kvalitetssikring er gjennomført og går god for at planene bør iverksettes. 
  • Universitetet i Bergen håper på en bevilgning over statsbudsjettet for 2027 på 70 millioner kroner til et forprosjekt. 
  • De mener forfallet i byggene er så stort at disse pengene bør komme i dette statsbudsjettet og ikke utsettes. 

— Vi er ekte bekymret

Budskapet som ble formidlet til universitetsstyret, er at det kan bli faglig nedstenging, krise og hjerneflukt hvis ikke det bevilges penger over statsbudsjettet til et forprosjekt, som gjør at de kan starte opp byggeprosjektet i 2027. 

Samtidig ønsker universitetet at regjeringa også gir klarsignal for ei langsiktig finansiering. 

— Nedstenging er ikke noe vi bare truer med. Det har allerede skjedd at har hatt nedstenging i to uker. Det er kritisk, sa eiendomsdirektør Kjartan Nesset på styremøtet.

Prosjektet har fått godkjent kvalitetssikring. UiB, Statsbygg og ekstern kvalitetssikrer vurderer at det i 2030-årene vil være vanskelig å opprettholde den eksperimentelle forskningen og utdanningstilbudet. Både Realfagbygget (oppført i 1977) og Fysikkbygget (oppført i 1969) har passert sin tekniske levealder med 20 til 30 år. 

Dekan Gunn Mangerud ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi beskrev også hvor dårlig det sto til:

— Vi er ekte bekymret. Da vi hadde ledelsen i Statsbygg på besøk, sto en av heisene våre, igjen. Den transporterer ikke folk, men kjemikalier på vei til laboratorier. Den er eneste vei opp, men det er ikke mulig å bære kjemikaliene på grunn av tyngde og HMS-hensyn. Det er stadige utfordringer med disse byggene. 

— Gamle og utdaterte

Realfagsstudent Sigrid Vorland er valgt inn i styret av studentene. 

— Jeg er på dette bygget hver eneste dag og arbeider med formidling for å rekruttere studenter. Jeg er veldig bekymret fordi tilstanden er noe som begrenser oss. Vi har elever fra videregående på besøk som ser at byggene er gamle og utdaterte. Da kan de tenke at her har vi ikke lyst til å være. Jeg tror vi allerede taper litt på grunn av dette. 

Ekstern styrerepresentant Herlof Nilssen var spent på om universitetet får gjennomslag på budsjettkonferansen denne uka. Er det noe gjennomslag der, er de berget, mente han. 

— Jeg er av og til litt pessimistisk etter å ha lyttet på finansministeren som sier at det skal kuttes neste år, la han til.

Rektor Hagen sa at universitetet jobber politisk uten at hun ville gjengi alt på styremøtet. 

— Jeg hører også på Stoltenberg. Vi vet alle at det skal spares, men ikke å investere i dette, har vi ikke råd til. Det klikker inn på alle behov Norge har framover, der en femtedel av kompetansen på teknologi og realfag blir besørget. Det er udiskutabelt, og vi velger å være optimistiske. 

— Distriktsopprør?

Som i forbindelse med de fleste byggeprosjekter ble det også på dette styremøtet tilløp til distriktskamp om pengene. 

— Burde det mobiliseres til et distriktsopprør, der det nå er Vestlandet som trenger infrastruktur, undret representant for de midlertidig ansatte Ida-Elise Seppola Asplund. 

— Investeringer i bygg er gjort ved Universitetet i Oslo og NTNU. Det er en skjevfordeling vi har snakket om tidligere. Den er enorm, der en liten del har gått til Bergen, kommenterte universitetsdirektør Tore Tungodden. 

Tungodden fortalte at de i dialog med Statsbygg har påpekt at det er enorm satsing i Oslo og på NTNU.

— Men det er likevel ikke enkelt. Noen kan tenke at dette prosjektet tåler ett år til, men det gjør vi ikke. Dette er ekstremt kritisk og på overtid. Min største frykt er at prosjektet blir utsatt, sa han. 

Herlof Nilssen sluttet seg til denne frykten. 

— 9 av 10 som ser dette prosjektet vil tenke at ett år til eller fra, betyr ikke noe. Derfor må vi spisse denne argumentasjonen om hva konsekvensene da blir, det er nå det avgjørende slaget står. 

styremøte margareth hagen realfaghøyden universitetet i bergen statsbudsjett nyheter
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Skal drøfta høgare løn med direktøren

    Hilde Kristin Strand

    Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Bårøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.

    Bårøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.

    Jan Olav Bårøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene.

  • Krig i Midtausten: Forskingsfartøy i hamn på Sri Lanka

    Njord V. Svendsen

    Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.

    «Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.

    «Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet.

    – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.

    Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.

    Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.

    Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.

    Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.

  • Kan miste retten til å drive fagskole

    Joar Hystad

    Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.

    Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.

    Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.

    Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.

    Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.

    Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives.

  • Disse to får Fridtjof Nansens belønning

    Joar Hystad

    Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.

    Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.

    Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.

    I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:

    — Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.

    Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».

    Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».

    Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.

    Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.

  • Jusstudent vant klimapris

    Joar Hystad

    Klimafestivalen Varmere Våtere Villere går av stabelen i Bergen denne uken, og mandag skulle Varmere Våtere Villere-prisen deles ut for fjerde gang.

    I år gikk prisen til jusstudent ved Universitetet i Oslo (UiO), Gina Gylver, som er en av initiativtakerne til Den grønne studentbevegelse.

    Varmere Våtere Villere-prisen hedrer personer som beriker den offentlige samtalen om klimakrisen, og om hvordan vi kan løse den, skriver Varmere Våtere Villere i en artikkel om årets prisutdeling.

    — Gina Gylver har det siste året vært en tydelig stemme for den gryende grønne studentbevegelsen. På kort tid har initiativet samlet studenter i blant annet Oslo, Bergen, Trondheim, Ås og Svalbard rundt et felles budskap om klimaansvar og akademias rolle i omstillingen, skriver juryen i sin begrunnelse.

    — Gylver er en viktig og utholdende stemme i det offentlige ordskiftet. Hun er ikke redd for å ta plass i krevende debatter – og gjør det med en kombinasjon av kunnskap, tydelighet og personlig engasjement som inspirerer mange, står det videre.

    Les hele begrunnelsen her.

    Les Khrono sitt store juleintervju med Gina Gylver her.

    Tidligere vinnere av prisen er Dag O. Hessen, biolog, forfatter og professor ved Universitetet i Oslo (2025), Mads Nyborg Støstad og Bård Tufte Johansen fra NRK (2024), samt Anja Bakken Riise, forfatter og tidligere leder i Framtiden i våre hender (2023).

    Gina Gylver.

  • Sverige skal styrke vernet om forsking

    Njord V. Svendsen

    Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.

    «Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.

    – Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.

    – Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.

    Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.

    Lotta Edholm står i mørk dress med grønt skjerf foran en grå bakgrunn.
    Statsråd Lotta Edholm.

  • Stenger universitet for å spare energi

    Njord V. Svendsen

    Universiteta i Bangladesh framskundar ferien i samband med Id-al-Fitr. Grunnen er energikrise som følgje av krigen i Midt-Austen.

    Måndag opplyste styresmaktene i landet at alle offentlege og private universitet stenger, melder Reuters. Det er fleire dagar før den islamske høgtida Id-al-Fitr og den planlagde ferien.

    – Bangladesh vil stenge alle universitet frå måndag, og dermed framskunde Eid al-Fitr-ferien som del av krisetiltak for å spare straum og drivstoff, midt i ei forverra energikrise knytt til konflikten i Midtausten.

    Styresmaktene opplyste at avgjerda gjeld alle offentlege og private universitet i landet. Tiltaket skal ikkje berre redusere straumforbruket, men òg lette trafikkpresset, som fører til sløsing med drivstoff.

    Ifølgje styresmaktene brukar universitata store mengder straum til studentbustader klasserom, laboratorium og aircondition. Ei tidleg stenging vil dermed lette presset på kraftsystemet i landet.

    Som eit ledd i sparetiltaka har regjeringa også bede andre utdanningsinstitusjonar om å stenge og spare energi i høgtids-perioden.

    Bangladesh importerer 95 prosent av energien. Fredag innførte landet avgrensingar på sal av drivstoff etter at folk gjekk til panikkjøp og hamstring, ifølgje Reuters.

  • Nord med nytt ph.d.-program

    Njord V. Svendsen

    Styret ved Nord universitet har vedtatt å etablere et nytt ph.d.-program med helsevitenskapelig profil. Dette blir universitetets femte ph.d.-program. Programmet skal legges til Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH). Det melder Nord i en pressemelding.

    Tre personer står på en havnepromenade med båter og høyhus bak dem
    Nords prorektor for forskning og utvikling, Ketil Eiane, dekan Gøril Ursin og konstituert rektor Levi Gårseth‑Nesbakk (t.h.)

    – Fakultet for sykepleie og helsevitenskap har et sterkt fagmiljø, veiledningskompetanse, relevant forskningsinfrastruktur og etablerte masterprogram, som gir et solid grunnlag for oppstart, sier Gøril Ursin, dekan ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH).

    Programmet forventes å kunne starte opp i løpet av 2027 eller tidlig i 2028.

    Nord-styret bestemte også på siste møte at universitetet skal utrede muligheten for å utvikle et bachelor- og masterprogram innen samfunnssikkerhet, som på sikt kan legge grunnlaget for et fremtidig ph.d.-program på dette området.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Powered by Labrador CMS