Ikke fiks noe som ikke er ødelagt

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Regjeringens forslag om å innføre et kapitalelement for universiteter vil flytte risiko fra staten til institusjonene, svekke vedlikehold og presse kjernevirksomheten. 

Rehabiliteringen av Eilert Sundts hus på Blindern illustrerer at dagens modell fungerer, og hvilke uheldige insentiver et kapitalelement vil skape.

Fra august 2021 til desember 2022 ble 5-12 etasje i Eilert Sundts Hus på Blindern, drøyt 8000 kvm, rehabilitert. Målet var å bedre arbeidsmiljøet for studenter og ansatte, øke funksjonalitet og trivsel, samt beholde estetisk kvalitet.

Bygningen er fredet og rehabiliteringen måtte ta hensyn til omfattende vernekrav, som materialbruk, planløsning og faste innredninger. Bevaring av byggets originale karakter var svært viktig, samtidig som tiltakene omfattet nye heiser, bedre inneklima, høyere arealeffektivitet, nye vinduer med forbedret glass for redusert energibruk, ventilasjonsanlegg med reversible kjølemaskiner som kan fungere som varmepumper og øke varmegjenvinningsgraden, sensorer for belysning og gjenbruk av møbler og materiale.

Med andre ord: et komplekst prosjekt med mange ulike mål og hensyn, der kjennskap, nærhet og kompetanse var avgjørende faktorer for å lykkes.

Debatt ● Margareth Hagen og Tore Tungodden

«Kapitalelementet» vil svekke nøktern eiendoms­forvaltning

Prosjektet ble gjennomført innenfor budsjett, ga bedre lærings- og arbeidsmiljø, høyere areal utnyttelse, lavere fremtidige driftskostnader og tok samtidig vare på et fredet bygg. Tiltakene reduserer fremtidige driftskostnader, øker levetiden på bygningsmassen og gir positive klima- og brukereffekter.

Hadde dette prosjektet kunne blitt gjennomført under den foreslåtte ordningen om kapitalelement? 

Trolig ikke. Flere problemer hadde oppstått:

Dagens modell gir rom for valg av løsninger som på kort sikt kan medføre høyere investeringskostnader, men som på lengre sikt vil gi betydelige besparelser på drift og vedlikehold. 

En modell der prosjektkostnad gir finansielle kostnader, vil medføre et fokus på at prosjektet skal ha lavest mulige oppstartskostnader (rehabiliteringskostnader), men trolig med høyere samfunnskostnader over tid. 

Insentivene kunne dermed blitt motsatt av intensjonen, ved at rehabilitering og bærekraft taper mot kortsiktige løsninger der prisen på rehabiliteringen er det sentrale.

Finansiering

Frykter de må velge mellom forskning og forfall eller rehabilitering og nybygg

Eilert Sundts hus ble rehabilitert innenfor rammene av UiOs Masterplan for eiendommer og med UiOs egne midler og midler fra Kunnskapsdepartementets vedlikeholdspott. 

Skulle prosjektet ha blitt gjennomført under den foreslåtte ordningen, ville UiO ha fått en finansiell kostnad på investeringen.

UiO har mange eldre bygninger, Tøyen hovedgård er fra 1760. For prosjekter som involverer kulturminnevern og tverrfaglig planlegging — som Eilert Sundts Hus — er fleksibilitet, lokal fagkompetanse og helhetlige vurderinger avgjørende. Innen dagens rammer er UiO ansvarlige forvaltere av statens kulturhistoriske eiendommer. 

Med en usikker kompensasjon og kapitalbelastning, vil det være vanskelige å prioritere bevaring og bruk av kulturminne framfor kjernevirksomhet.

Debatt ● Kjersti Barsok og Kathrine Haugland Martinsen

Partene må bli hørt om ny finansiering av universitets­bygg

UiO er bekymret for at en langsiktig god utvikling av eiendomsmassen vil tape mot en mer kortsiktig tenkning. 

UiO har gjort en betydelig fornying av bygningsmassen på Øvre Blindern de siste ti årene. Vi står nå overfor store behov knyttet til rehabilitering av Nedre Blindern og Historisk Museum, en fredet bygning av nasjonal verdi.

Eilert Sundts Hus er et eksempel på hvordan målrettet rehabilitering kan gi bedre brukerforhold, redusere klimafotavtrykk og forlenge levetiden til byggene våre — alt innenfor realistiske budsjett og tidsrammer.

UiO har brukt nærmere 2 mrd på oppgradering av selvforvaltende bygninger siden 2015. Det viser at modellen virker, at institusjonene er i stand til å gjennomføre god eiendomsforvaltning innenfor dagens modell.

Debatt ● Fem universitetsrektorer

Universitetene bør ikke være statens byggebank

Med en kapitalbelastning på rehabiliteringsprosjekter vil det skape større konflikt mellom verdibevaring, oppgradering og kjernevirksomhet. 

Dagens modell der universitetene kan prioritere over tid, innenfor egne ramme uten å måtte betale tilbake til staten for egne investeringer, har gitt mulighet for å satse.

Hvorfor endre på en velfungerende ordning?

Norge står foran omfattende omstillinger, der kunnskap vil være en avgjørende faktor. Det siste landet trenger er universiteter som tvinges til å kutte i kjernevirksomheten, forskning og utdanning, fordi de blir påført en ny, stor økonomisk risiko gjennom et kapitalelement.

Vi oppfordrer regjeringen til å legge bort forslaget.