Debatt ● Elin Ørjasæter
Opphavsrett er nøkkelen, ikke problemet
Forlagene mangler kultur for å samle kundedata, og organisasjonene er litt for store til å kunne snu seg raskt, mener Elin Ørjasæter.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Stadig færre studenter kjøper og leser pensumbøker. Der det tidligere var en selvfølge å skaffe seg pensum, er det i dag blitt unntaket. «Har du kjøpt boka?» spurte jeg nylig en konte-student, som kun hadde en eneste bok på pensum i det aktuelle faget. «Hvilken bok?» svarer studenten. Hun hadde altså tidligere bestått, med dårlig karakter, i et fag der hun kun hadde fulgt forelesningene og knapt nok det.
Slike samtaler ville vært absurde på 80-tallet, da alle skaffet seg bøkene som sto på pensumlisten. Nå viser tall fra Forleggerforeningen at norske studenter i snitt kjøper 1,6 pensumbøker i året. Med for eksempel åtte bøker på pensum per år betyr det at kun én av fem bøker faktisk kjøpes. Selv om det er et bruktmarked er tallene fra Forleggerforeningen alarmerende. Det kan ikke bortforklares: Studentene består eksamen uten å ha lest pensum.
Akademia har altså lagt til rette for at det er mulig å komme seg gjennom studiet uten å lese. Samtidig har forlagenes forretningsmodeller bidratt til at bøkene blir dårligere enn de hadde trengt å være. Det blir en ond sirkel, stadig dårligere bøker, stadig færre studenter leser dem.
Forlagene sliter med synkende salg og nedbemanninger. Jo dårlige økonomi i forlaget, jo mindre redaksjonelt arbeid per tittel. Den tradisjonelle papirbok-økonomien gjør at helt nødvendige oppdateringer av lærebøker utsettes. Jeg utgav min første fagbok i 2007. Den redaksjonelle gjennomgangen, da på Cappelen forlag, var usammenliknbart mye grundigere enn det jeg opplever i dag.
Da jeg ønsket å oppdatere min bok «Personalledelse og arbeidsrett» etter nye lovendringer, fikk jeg nei fra Fagbokforlaget – de hadde «for mange bøker på lager». Forlaget ønsket altså at min bok skulle selges full av feil, fordi en ny utgave ble for dyrt for dem. Jeg har etter litt krangling nå fått overtalt dem til å makulere boka, noe som burde skjedd allerede i 2022.
«Når studenter ber KI om hjelp til å lære, får de sjelden svar basert på lærebøkene,» skriver min kollega Karl Philip Lund i Khrono. Han peker på at lærebøkene er stengt inne bak forlagsmurene på grunn av regler om opphavsrett. ChatGPT baserer seg altså på alt mulig annet enn lærebøkene på norske forlag og Lund mener tekstene burde slippes fri, uten vederlag til verken forlag eller forfatter.
Men nettopp opphavsretten stimulerer til nye løsninger. Karl Philip Lund er en av de dyktigste foreleserne på Kristiania innen digital forretningsutvikling. Likevel hopper han glatt over det som er selvfølge i næringslivet han kommer fra: Økonomiske incentiver, gjerne i et langsiktig perspektiv, er nøkkelen til innovasjon og utvikling.
Da jeg ikke fikk oppdatere min tidligere bok, valgte jeg å lage en helt ny: «Bedre ledelse». Boken er publisert på eget forlag gjennom den digitale plattformen Readin, levert av IT-selskapet Docstream. Her kan jeg oppdatere innholdet fortløpende, og i 2024 fikk boken innebygd KI-assistent. Den gjør det mulig for studentene å «snakke» med teksten mens de leser. Oppdateringer skjer ved et tastetrykk, og kostnadene er minimale, fordi jeg som forfatter kun forholder meg til wordfiler som Docstream så genererer til digital bok.
Resultatene er tydelige: Seks av ti studenter i mitt fag kjøpte den digitale utgaven av «Bedre ledelse» i fjor. Til sammenligning viser altså Forleggerforeningens tall at kun to av ti kjøper pensumbøker i andre fag (gitt åtte pensumbøker per år, se ovenfor). Ved å lytte til studentene og tilpasse både undervisning og eksamen, har vi skapt et læremiddel som faktisk blir brukt. Min arbeidsgiver har stilt med velvilje, nysgjerrighet og kompetanse fra PedTek-avdelingen.
Arbeidet bak en fagbok er omfattende, og økonomiske insentiver er nødvendige for å sikre kvalitet og oppdaterte utgivelser. Karl Philip Lunds forslag om å fjerne opphavsretten på fagbøker overser at både forfattere og teknologileverandører legger ned betydelige ressurser i utvikling og vedlikehold. I likhet med de fleste andre fagbokforfattere skriver jeg ikke i arbeidstida, men i helger og ferier.
Uten mulighet for inntjening på lengre sikt ville verken jeg eller samarbeidspartnerne i Docstream hatt motivasjon til å investere i nye løsninger. Man vet jo ikke mens man holder på, om sluttresultatet blir bærekraftig eller ikke. Hvorfor skulle jeg investere heftig med egen fritid og egne penger i noe som maksimalt vil gi meg en hyggelig omtale på julebordet?
Utviklingen viser at studentenes lesemønster er i endring, og at forlagene må tenke nytt. Det gjør de da også, men de famler. De mangler kultur for å samle kundedata, og organisasjonene er litt for store til å kunne snu seg raskt.
Digitale og fleksible løsninger, som systemet Readin, peker ut en mulig vei videre for både læring og formidling. Så langt har ingen storforlag sett mulighetene i Readin, og gjett hvorfor: De er for tungt inne i sine egne modeller, som hittil, etter tunge investeringer, ikke ser ut til å virke. I mine klasser med 100 studenter er det maks en person (1) som kjenner til Allvit (et samarbeid om digitale bøker mellom Aschehoug og Cappelen Damm). Når Allvit ventelig kommer med en KI-løsning har de altså ikke noe markedsmessig fortrinn å snakke om.
For studentene er ikke nye digitale løsninger noe nytt. De har erfaring fra et arbeidsliv der all informasjon skjer digitalt. Når så du sist en rutinebeskrivelse på papir? Også tradisjonelt lite digitale bransjer, som f.eks. renhold, opererer nå med nettbrett for kart over arealene med spesifikasjoner for hva som skal gjøres.
Vi gamle derimot, ble oppdratt til papir som naturlig valg. At papirbokas forretningsmodell fortsatt dominerer forlagene er et stort problem for dem. Men opphavsretten, som Karl Philip Lund vil fjerne, er faktisk nøkkelen til et bedre pensum.
Enten det er små aktører som Doctstream og meg, eller store aktører som Allvit som knekker kodene først, så er hele grunnlaget opphavsrett.
