Rapport avdekker stort behov for IKT-spesialister

Torsdag fikk forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland overrakt en ny rapport fra Kompetansebehovsutvalget. Denne gangen handler det om digital omstilling.

Utvalget har sett på dagens IKT-utdanninger og hvordan de møter eller ikke møter arbeidsmarkedets behov. Søkertall og doktorgrader er blant de mange andre områdene som settes under lupen. Kunstig intelligens blir viet stor oppmerksomhet.

«Noen nyutdannede IKT-spesialister møter imidlertid utfordringer i overgangen til arbeidslivet, noe som indikerer fortsatt behov for å tilpasse utdanningene bedre til behovene i arbeidsmarkedet», heter det i rapporten.

Kompetansebehovsutvalget er ledet av Sveinung Skule, direktør for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). 

Utvalget ble etablert i 2017 og har avlevert en rekke rapporter. Sist handlet det om grønn omstilling.

Du kan følge overlevering av rapporten fra 9.30 her:

kompetansebehovsutvalget

— Norge har ikke kompetansen som trengs for grønn omstilling

Skule: Vi må ikke stole blindt på andre

I rapporten er det et viktig poeng at Norge må sikre seg og sørge for at man står på egne ben i den digitale omstillingen.

— I en verden der teknologigigantene blir stadig mektigere, og der også allierte land opptrer stadig mer uforutsigbart, kan Norge ikke blindt belage seg på at interessene våre er ivaretatt av de som utvikler teknologien, sier Sveinung Skule.

Kunstig intelligens (KI) er viet god plass i rapporten. Skule er opptatt av at KI og digitalisering har flere sider, og advarer også mot de utfordringer teknologien innebærer.

— Bruk av kunstig intelligens skaper store muligheter for å styrke verdiskaping, automatisere repeterende og unødvendige oppgaver og utnytte de knappe arbeidskraftsressursene bedre. Men digitalisering generelt, og økt bruk av KI spesielt, kan også bidra til å svekke nasjonal kontroll over data og infrastruktur, utfordre personvernet, svekke lærings­prosessene og øke utenforskapet, sier utvalgslederen. 

Flere plasser — færre søkere

Utvalget setter også søkelyset på paradokset at det stadig blir etablert flere studieplasser innen IKT, samtidig som søkertallene synker. Fortsatt er det likevel flere søkere enn studieplasser.

I 2025 var det første gang på 10 år nedgang i antall studenter som startet på bachelor i IT-fag. Det var ni prosent færre enn i 2024, og det var første gang på ti år at kurven bikket nedover.

— På kort sikt er det udramatisk at tallene stabiliserer seg litt. Men om kurven fortsetter nedover, risikerer vi som samfunn at det blir knapphet på kompetanse som blir svært viktig for Norge i årene framover, sa Sveinung Skule, til Khrono rett før jul.

«Dette kan gjøre det vanskeligere å imøtekomme behovet for spesialisert digital kompetanse framover. Utdanningene, arbeidslivet og myndighetene må motivere tilstrekkelig mange søkere til IKT-utdanningene», skriver Kompetansebehovsutvalget i den nye rapporten. 

Stadig færre elever i den videregående skolen velger realfag og avansert matematikk, og det kan forklare noe av søknadsnedgangen. Utvalget mener utdanningsmyndighetene bør vurdere tydelige grep for å sikre rekruttering til realfagene.

it-fag

For første gang på 10 år startet færre på IT-studier

Få tar doktorgrad innen teknologi

Utvalget trekker også fram at Norge har relativt få personer med doktorgrad innen teknologi og IKT. Her ligge Norge litt under snittet i OECD.

«Vi trenger ph.d.-utdannede for at Norge skal kunne utvikle den mest spesialiserte IKT-kompetansen, men også for å utvikle forskningsmiljøene som tilbyr bachelor- og masterutdanninger», skriver utvalget.

I rapporten vises det til at det er en økning i avlagte doktorgrader innen teknologi siden 2010, men at økningen er knyttet til doktorgrader avlagt av utenlandske statsborgere. Utenlandske statsborgere utgjør nå en klar majoritet av dem som fullfører en doktorgrad i teknologi. 

Utfordringen med dette er at mange med utenlandsk statsborgerskap forlater Norge kort tid etter at de har disputert. Fire av ti utenlandske forskere drar fra  Norge i løpet av de fem første årene etter at de har fullført doktorgraden.

ansatte

Andelen med innvandrer­bakgrunn i akademia øker

Gir stafettpinnen videre

Et tilleggsmoment utvalget peker på er regler knyttet til sikkerhetsklarering, og at det kan være vanskelig å få sikkerhetsklarering.

HK-dir gjennomførte i 2024 en kartlegging av norske virksomheters behov for medarbeidere med doktorgrad som kan sikkerhetsklareres. Behov knyttet til digital teknologi og sikkerhet gikk igjen, spesielt kryptografi, cybersikkerhet, IT-sikkerhet og KI. 

Utvalget trekker fram at ønsket om doktorgradskompetanse både handler om behov for spisskompetanse og behov for spesialisert metodekunnskap, ikke minst oppdatert kunnskap i møte med ny teknologi. Det har hentet fakta fra upublisert materiale hos HK-dir.

— Nå gir vi stafettpinnen videre til myndighetene, arbeidslivet og utdanningssektoren. Norge har et godt utgangspunkt for den digitale omstillingen vi allerede står midt i, men vi kan ikke lene oss på gamle meritter. I møte med en usikker framtid må myndighetene, utdanningssystemet og arbeidslivet stå sammen for å lykkes med digital omstilling, sier Skule.

universitetet i Sørøst-Norge

Stenger ute alle søkere fra Iran, Russland, Kina og Nord-Korea

Nytt verktøy: Kompetansebudsjett

Regjeringen har i flere omganger signalisert at den vil styrke samspillet mellom arbeidslivet og høyere utdanning. Dette ble blant annet vektlagt da regjeringens plan for Norge ble lansert.

Et nytt verktøy blir nå presentert: kompetansebudsjettet. Formålet er å fordele pengene til kunnskapssektoren dit samfunnet får mest igjen for dem. Det skal inngå i den årlige budsjettproposisjonen fra og med statsbudsjettet 2027.

Kompetansebudsjettet lanseres uavhengig av rapporten fra kompetansebehovsutvalgets rapport.

Det var Klassekampen som først omtalte det nye verktøyet.

— Dette er en oppfølging av regjeringens plan for Norge. Behovet for kompetanse er en rød tråd gjennom alt vi ønsker å få til, sier forsknings- og høyere utdannings minister Sigrun Aasland (Ap) til Klassekampen.

Kompetansebudsjettet betyr ikke økte rammer til forskning- og høyere utdanning. Det skal ifølge Aasland snarere handle om å fordele ressursene bedre i trange tider og med forventet lavere studentkull.

— Vi har rett og slett ikke like mange studenter å fylle på med. Da må vi prioritere hardere, sier Aasland til avisen.