— Studentene lurer på hvorfor de skal lese i det hele tatt

Den svenske regjeringen har i flere år advart mot en lesekrise i landet. Dagens studenter, som for noen år siden var elever ved ungdomsskoler og videregående skoler, er nå i gang med høyere utdanning. 

Leseferdighetene deres er merkverdig svake.

Fra 1. januar i år krever den svenske regjeringen at alle universiteter og høgskoler registrerer og rapporterer bruken av pensumlitteratur, og melder inn hvordan litteraturen aktivt fremmes i undervisningen.

Debatt ● Espen Ytreberg

Hva kan vi gjøre med studentenes lesing og skriving?

Politisk uro

Bakgrunnen for pålegget er en politisk uro for at studenter i stadig mindre grad leser bøkene de får tildelt, skriver britiske Times Higher Education (THE).

Ved Universitetet i Uppsala har professor og visedekan Sofia Ahlberg merket en endring. Etter 20 år som underviser i litteraturvitenskap opplever hun at studentenes forhold til lesing har forandret seg.

— Mange strever med lengre tekster. Men studentene har ikke bare vansker med å håndtere tekstene, de stiller også i økende grad spørsmål ved hvorfor de skal lese i det hele tatt, sier Ahlberg.

Hun forteller at hun har opplevd at studenter stiller seriøse spørsmål om hvorfor de egentlig skal sitte i et klasserom og studere, når de uansett kan finne all informasjonen på internett.

— Hvis de blir bedt om å lese en roman, har de ofte vanskelig for å se relevansen av tradisjonelle lesemetoder, sier Ahlberg.

Pisa

Nedslående resultater for norske elever i lesing

Kraftig fall i PISA

Regjeringens bekymring bygger blant annet på resultatene fra den internasjonale testen Program for International Student Assessment (PISA), som gjennomføres hvert tredje år.

Sveriges poengsum i lesing falt nemlig med 19 poeng i 2022, til 487. Det er omtrent samme nivå som i 2012, da landet hadde sitt laveste resultat noensinne.

Myndighetene og flere forskere har delvis knyttet utviklingen til digitaliseringen av skolen på 2000- og 2010-tallet, da trykte bøker i stor grad ble erstattet av digitale enheter. Denne politikken er senere blitt reversert i store deler av skolen.

Også i Norge har lesing blant studenter som inntar høyere utdanning vært et tema som har blitt behørig diskutert. Særlig i kjølvannet av PISA-fremleggelsen i 2023 ble temaet løftet.

For Norges del viste undersøkelsen at norske skoleelever presterte dårligere i matematikk, lesing og naturfag i 2022 enn i 2018. Flere elever enn før er nå også på det laveste nivået på alle de tre fagområdene.

Sverige

Forsker avlyser svensk lesekrise

I fjor skrev Khrono om Anne Mangen, professor ved Universitetet i Stavanger, som sammen med den amerikanske professoren Naomi Baron har gjennomført en undersøkelse blant undervisere i Norge og USA om hvordan de oppfattet studenters lesevaner.

— Undervisere opplever at studenters lesing har endret seg og at studenter sliter mer med å lese pensum. Det er en tendens til at undervisere prøver å finne enklere tekster til pensum, eller erstatter tekst med lyd, podkast eller video fordi studentenes evne til å lese langt og komplekst har blitt dårligere, fortalte Mangen til Khrono.

Når det gjelder PISA-undersøkelsen, er det flere som har vært skeptiske til undersøkelsens verdi. I Sverige har flere forskere nå stilt spørsmål ved hvor alvorlig lese-situasjonen faktisk er.

— Kan problematiseres

Linda Eriksson, doktorgradsstipendiat ved Örebro University, har forsket på svenske studenters lesevaner.

— Vi konkluderte med at den såkalte lesekrisen kan problematiseres, sier hun.

Forskningen hennes viser at de fleste studentene leser pensum på svensk. Utfordringene oppstår særlig når tekstene er på engelsk.

Rundt en tredel av studentene leser bare deler av obligatorisk litteratur på engelsk. Mens 86 prosent oppgir at svenske tekster er enkle å forstå, gjelder det samme bare 61 prosent for engelskspråklig materiale.

— Ikke engang én av fem svenske studenter sier at de leser alt obligatorisk pensum. Men de fleste leser hoveddelen av det de får tildelt, sier Eriksson.

Særlig bachelorstudenter sliter. Mange har først og fremst lært hverdagsengelsk på skolen, og mangler trening i akademisk språk. Lesetempo og ordforråd er betydelige hindre. Konsekvensen er at undervisere bruker stadig mer tid på å forklare tekstene i timen, i stedet for å bygge videre på dem, viser forskningen fra Sverige.

I fjor viste en annen svensk undersøkelse, som Khrono også omtalte, at det er de yngste studentene som leser minst pensum.

Debatt ● Jan Fredrik Hovden

Veksesmerter. Om lesekriser og andre kriser i akademia

Mangler pensumbøker på svensk

Sofia Ahlberg peker på et annet problem, nemlig at det blir mindre og mindre pensumlitteratur på svensk.

— I mindre fagområder blir det stadig færre bøker tilgjengelig på svensk. Forlagene investerer primært i lærebøker for større studieprogrammer, og de fleste av dem er engelskspråklige, sier hun.

Spørsmålet om studenters leseferdigheter griper inn i flere større diskusjoner: Digitaliseringens konsekvenser, engelskspråklig dominans i akademia, forlagenes markedstenkning, og hva slags akademisk dannelse universitetene skal tilby, skriver Times Higher Education.

Mens den svenske regjeringen strammer inn og krever mer rapportering, mener deler av forskningsmiljøet at debatten bør nyanseres.

Debatt ● Merethe Frøyland

Rekrutteringsarbeidet til realfagstudier starter i grunnskolen