Søknaden ble vraket. Klage ga ny sjanse og tommel opp

Brussel (Khrono): Professor Ragnhild Sollund ved Universitetet i Oslo (UiO) ble svært overrasket da hun fikk se hvilke eksperter som hadde gitt avslag på Fripro-søknaden hennes innenfor fagfeltet grønn kriminologi.

En var ekspert på rettsvitenskap og eksorsisme, en på markedsanalyser, en på klima og økonomi, en på barn med funksjonsnedsettelser og en på menneskerettigheter. 

Ingen var kriminolog, ingen hadde erfaring eller kunnskap om hennes forskningsfelt.

Sollund valgte å klage på avgjørelsen og fikk raskt medhold i at det her var skjedd en feil og at søknaden skulle behandles på nytt. 

— Jeg ble sjokkert. Når man sender en søknad til Fripro, så forventer man en ordentlig vurdering, særlig når det gjelder finansiering av grunnforskning og banebrytende forskning, sa Sollund til Khrono den gang. 

Debatt ● Ragnhild Sollund og Per Jørgen Ystehede

Forskere bør ikke måtte klage for å få en reell fagfellevurdering

Fra avslag til toppkarakter

Nå har et nytt ekspertpanel nedsatt av Forskningsrådet, denne gang med eksperter fra hennes fagfelt, vurdert søknaden. Konklusjonen er klar: Søknaden vil likevel få den ettertraktede Fripro-støtten som gis til fremragende forskning. 

Der det første ekspertpanelet ga en gjennomsnittskarakter på 4,75 av maks 7 og slo fast: «Det er ikke klart i hvilken grad forskningen vil kunne gi ny innsikt.» Videre skrev det at «hypotesene er intuitive og kan knapt sies å kunne være åpne for å bli motbevist». 

Det nye nedsatte ekspertpanelet har derimot gitt gjennomsnittskarakteren 6,25 og skriver: «Det er et betydelig potensial for ny kunnskap og videreutvikling av kriminologisk teori om arts- og økologisk rettferdighet.»

Utsatt prosjektoppstart

Med karakteren satt av det første panelet ble søknaden vurdert som for dårlig til støtte. Sollund ville derfor fått karantene før hun kunne sende inn en ny Fripro-søknad dersom vurderingen ikke hadde blitt påklaget.

Sollund er ikke alene om å kritisere Forskningsrådets vurderinger av Fripro-søknader. Khrono har i en rekke artikler skrevet om forskere som først får avslag av Fripro, for deretter å bli vurdert som fremragende av Det europeiske forskningsråd (ERC). ERC har stipender som anses som enda mer høythengende.

Det er også eksempler på forskere som har fått avslag med usaklige begrunnelser, som viser mangel på kunnskap om forskningsfeltet.

Sollund er enormt lettet og glad, men det er med en viss bismak. 

— Siden avslaget har jeg gått og vært veldig nervøs. Jeg har gruet meg til et eventuelt nytt avslag. Det står mye på spill for meg.

Ventetiden fra Sollund sendte den første søknaden har vært på over et år.

— Det er unødvendig og dumt. Jeg er 67 og må rekke å gjøre dette før jeg går av med pensjon.

Forskning

Forskningsrådet myker opp reglene for karantene

Mener prosjektet kan få stor betydning

Sollunds forskningsprosjekt handler om hvordan zoologiske hager og troféjakt-selskaper påstår at de bidrar til bevaring av truede arter, mens de samtidig bidrar til å sette i fangenskap og drepe ville dyr av truede arter. Samt hvordan disse virksomhetenes retorikk påvirker kundene deres.

Det nye ekspertpanelet inkluderer to kjente eksperter innen forskningsfeltet, blant annet en bredt sitert professor i antropologi, som forsker på illegal handel med ville dyr og dens konsekvenser for ville arter. En annen i panelet er en kjent jussprofessor med spesialfelt innen grønn kriminologi og kriminalitet mot dyr og natur.

Det nye panelet mener at temaet om grønnvasking har potensial til å nå ut bredt, også utenfor akademia, og utdyper at «forskningen vil ha betydelig politisk, sosial og akademisk betydning».

Videre beskrives forskningsteamet som «fremragende kriminologer med variert prosjekterfaring og direkte erfaring fra kriminalitet mot ville dyr, bruk og utnyttelse av viltressurser og grønn kriminologi.»

Lettet over begrunnelsen

— Hva tenkte du da du leste den nye begrunnelsen? 

— Jeg følte en enorm lettelse over å få anerkjennelse for arbeidet vi har lagt ned og at det nye panelet ser teamets ekspertise. Det føles rettferdig. Noe den første vurderingen ikke var, sier Ragnhild Sollund.

— I tillegg føler jeg glede over at jeg skal få gjøre dette prosjektet. 

Sollund roser Forskningsrådet for å ha gitt klagen medhold og søknaden en ny behandling.

— Jeg håper Forskningsrådet vil få tilført tilstrekkelig ressurser for å få gjort forsvarlig saksbehandling av søknader fremover, sier professoren.

Debatt ● Hossein Baharmand

Forskningsrådet har misforstått likebehandlings­prinsippet

Skjønnsmessig feilvurdering

Khrono har kontaktet Forskningsrådet for kommentar, men de har tatt påskeferie. Dette har Benedicte Løseth, områdedirektør for forskingssystemet og internasjonalisering, tidligere svart på e-post om saken: 

— Hvor ofte skjer det at ingen i panelet som vurderer søknaden har samme fagbakgrunn eller har publisert innen feltet eller forsket på temaet som skal evalueres?

— Dette handler om definisjonen av «fagbakgrunn», «feltet» og «temaet». En del søkere forventer eller ønsker fagfeller fra nøyaktig samme detaljerte fagfelt eller tema som det de søker om. Det får vi ikke alltid til, og det er heller ikke et mål.

— Forskningsrådet har gitt Sollund medhold i at det var saksbehandlingsfeil. Hva mener dere har blitt gjort feil fra Forskningsrådets side her? Og hva skyldes denne feilen?

— Feil kan skje fordi søknadsbehandlingen baserer seg blant annet på skjønnsmessige vurderinger. I dette tilfelle ble reglene ble fulgt, men vi ser i ettertid at det ble gjort en skjønnsmessig vurdering som burde vært gjort annerledes.

At Sollunds klage fikk medhold, viser at systemet fungerer, mener Løseth.

— Har Forskningsrådet gjort noen endringer, som kan føre til at forskere opplever søknadsbehandlingen som mindre vilkårlig?

— Mye av arbeidet vi gjør er kontinuerlig forbedringsarbeid: Det handler for eksempel om at ekspertene har omfattende og enhetlig informasjon i forkant av sine vurderinger og å minimere faktorer som kan påvirke panelenes vurderinger.

— Det er avgjørende at endringer vi allerede har innført, får virke i noen år uten store endringer, slik at vi har tilstrekkelig grunnlag for å evaluere kvaliteten og vurdere eventuelt nye endringer.

Løseth understreker at Forskningsrådet har som mål å behandle hver søknad på en god og effektiv måte.

— Det innebærer både å sørge for at forskningsmidlene blir fordelt til de riktige søknadene, og å gjøre dette med minst mulig ressurser for hensiktsmessig bruk av offentlige midler.

Debatt ● Jesper Werdelin Simonsen og Kristin Oxley

Uenighet blant fageksperter er en del av et vel­fungerende forskningssystem