Debatt ● Gunhild Tomter Alstad og Per-Ludvik Kjendlie

Alle utdanningers mor fyller 200 år

Nå er lærerutdanninger som demokratisk beredskap viktigere enn noen gang.

studiestart 2018
I klasserommet og i barnehagen — ikke bare på Stortinget og kommunestyresalen — utøves mye av det daglige demokratiarbeidet i Norge, skriver forfatterne.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Gjennom to århundrer har lærerutdanningene bidratt til sosial mobilitet, profesjonalisering av læreryrket, utviklingen av en felles, inkluderende skole og barnehage for alle: Lærerutdanningene har bidratt til at vi utdanner borgere som kan delta i og forme demokratiet.

I 2026 er dette viktigere enn noen gang.

Det norske demokratiet slik vi kjenner det, hadde aldri tatt dagens form uten en sterk og bred lærerprofesjon. I klasserommet og i barnehagen — ikke bare på Stortinget og kommunestyresalen — utøves mye av det daglige demokratiarbeidet i Norge. Her bygges fellesskap, forståelse av rettigheter og plikter, språk for uenighet, kritisk sans og respekt for kunnskap.

Når UiT Norges arktiske universitet markerer 200-årsjubileet for lærerutdanningen i februar i år, feirer vi ikke bare den eldste offentlige lærerutdanningen i moderne tid. Vi feirer en institusjon som i to århundrer har vært helt sentral for både kunnskapsutvikling, samfunnsbygging og demokrati.

Siden 1902 har innholdet i lærerutdanningene vært styrt av nasjonale lover og forskrifter. Gjennom hele historien har den vært arena for grunnleggende spenninger vi fortsatt lever med; teori versus praksis, nasjonale styringsbehov versus faglig autonomi og stabilitet versus reform. 

Dagens diskusjoner om utdanningenes innhold, forskningsforankring og profesjonsrelevans er direkte forlengelser av spørsmålene seminarene diskuterte på 1800-tallet.

I en tid der lærerrollen stadig blir mer kompleks og samfunnsoppdraget bredere, er disse diskusjonene mer enn historiske kuriositeter — de angår selve fundamentet for vår demokratiske og kunnskapsbaserte samfunnsorden.

I dag er lærerutdanningen bygget på fremragende profesjonsforskning og utvikles i tett samarbeid med skolene og barnehagene den utdanner til. Dette forskningsgrunnlaget er ikke bare et kvalitetsstempel. Det er en kritisk del av Norges kunnskapsberedskap.

Samfunnet står overfor raske, uforutsigbare endringer hvor ny teknologi og nye læringsformer utfordrer etablerte praksiser. Vi kan oppleve at desinformasjon, algoritmer og ekkokamre preger den offentlige samtalen. 

Klimakrise og global uro krever bred og kritisk kompetanse. For å navigere i dette må lærere kunne analysere forskning, forstå kunnskapskilder kritisk, omsette forskningsfunn til profesjonell praksis og kunne lære bort kildekritikk, demokratiforståelse og evne til å tenke selvstendig.

En forskningsbasert lærerutdanning er derfor ikke et akademisk luksusprosjekt. Den er en demokratisk sikring i et kunnskapssamfunn som krever både dømmekraft og kritisk tenkning.

For 200 år siden, den 7. februar 1826, startet de to første seminaristene, eller datidas lærerstudenter, opp ved Trondenes Stiftseminarium i Harstad. Inntil 1826 hadde lærerne vært enten selvlærte eller opplært av opplysningsprester ved private seminar.

Lærerutdanningens samfunnsoppdrag er mer aktuelt enn noen gang.

Alstad og Kjendlie

Utover på 1800-tallet ble det etablert lærerseminarium i ulike deler av landet — et profesjonelt fundament som skulle vise seg å bli viktig for landets utvikling. Stiftsseminarene var regionale, offentlige institusjoner etablert for å utdanne lærere til allmueskolen etter lovreformer på 1820‑tallet. De fleste seminarene var toårige, og først på et senere tidspunkt kom det opptakskrav.

Fram til rundt 1860 var disse lærerseminarene bare åpne for menn, og først i 1890 startet de første kvinner på utdanningen. Lærerutdanningen ble gradvis en bredere og mer folkelig institusjon i takt med skolens rolle som motor for nasjonens modernisering.

Dagens lærerutdanning finnes ved 21 universiteter og høgskoler i Norge. Den rommer alt fra grunnskolelærerutdanning og lektorutdanning til barnehagelærer- og yrkesfaglærerutdanning. Gjennom årene har utdanningen skiftet navn og form — fra lærerseminar til lærerskole og lærerhøyskole til dagens femårige mastermodeller.

200 år med lærerutdanning har vist én ting: Et sterkt demokrati trenger sterke lærerutdanninger. 

Lærerutdanningens samfunnsoppdrag er mer aktuelt enn noen gang. Når desinformasjon utfordrer sannhet, polarisering utfordrer fellesskapet og fakta blir politisk kampplass, trenger vi flere lærere som er trygge i forskningsforståelse, faglig og profesjonsfaglig kompetanse.

Når vi markerer 200-årsjubileet, gratulerer vi derfor ikke bare en utdanning, men en bærende institusjon i samfunnet. Lærerutdanningen er og forblir alle utdanningers mor, og en av de viktigste garantistene for et opplyst, fritt og demokratisk samfunn.

Powered by Labrador CMS