Bør universitetene stå opp for demokratiet?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den frie vitenskapen er under press i demokratiske land. Det ønsker Annelin Eriksen, nyvalgt preses i Det Norske Vitenskaps-Akademi, å gjøre noe med. I et oppslag i Khrono hevder hun at «Vitenskap er et førstelinjeforsvar i et demokrati og en vaksine mot utvikling av totalitære tendenser.»

Det er ikke noe oppsiktsvekkende ved den påstanden. Alle norske universitet og høgskoler ser på kampen for demokratiet som en del av sin rolle i samfunnet. 

Jeg vil utfordre klokskapen i det.

USA

Vitenskaps­akademiet om Trumps USA: — Nå må vi snakke med høg utestemme

Før jeg gjør det, vil jeg minne Loven om universiteter og høgskoler ikke pålegger oss å jobbe for å fremme demokratiske verdier. Derimot står det at universitetene og høyskolene har «rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag». 

Norske universiteter og høgskoler har benyttet denne selvråderetten til å fremstå som forkjempere for demokratiske verdier. De ser på den allmenne ytringsfriheten som en forutsetning for den akademiske ytringsfriheten. 

Det er imidlertid ikke belegg for å tenke slik.

Debatt ● 89 vitenskapelige ansatte

Vitenskapsakademiet må bruke utestemmen for palestinsk akademia

Vi fikk nemlig den akademiske ytringsfriheten av den katolske kirken for over 800 år siden, dvs. lenge før noen hadde hørt om allmenn ytringsfrihet. Akademikerne ble sett på som en fagforening, på linje med håndverkere. De fikk derfor utstrakt frihet til å bestemme over seg selv i form av egne lover og regler for det de holdt på i «lauget».

Universitetene drev med utdanning innen teoretiske fag. Professorene drev med egne studier der de analyserte problemstillinger som samfunnet utenfor kunne benytte seg av etter forgodtbefinnende. 

Debatt ● Presidiet i Det Norske Videnskaps-Akademi

Vitenskapsakademiet vil bruke utestemmen, også om Palestina

Ingen, heller ikke rektor, la seg borti hva professorene publiserte. Den katolske kirken måtte imidlertid godkjenne det professorene skrev. Men fordi professorene ikke instruerte noen i samfunnet utenfor universitetene om å ta det de la frem til etterretning, gikk det stort sett greit.

Akademikerne var dessuten smarte. Etter for eksempel å ha argumentert mot det aristoteliske (jord-sentriske) verdensbildet, som den katolske kirken hadde adoptert, avsluttet de analysene med å «lande» på det aristoteliske verdensbildet. 

Det tok brodden av det som kunne skapt problemer, samtidig som de fikk lagt frem alternative/provoserende hypoteser. Denne smartheten er noe dagens akademikere bør lære av.

akademisk frihet

«Om de høyere utdannings-institusjonene ikke gjør noe nå, så er det fare på ferde»

For akademikere som lever i et demokratisk samfunn, kan det imidlertid virke helt uproblematisk å fremstå som tydelig forsvarer av demokratiske verdier, både hjemme og ute, slik tidligere rektor Stølen, gjorde i en blogg. 

Men da beveger man seg inn på den politiske arenaen. Og da åpner universitetene og høgskolene opp for politisk innblanding fra samfunnet.

Det har det vært lite av i Norge, men universitetene utgjør et globalt fellesskap. Ved å fremstille seg som tydelige forkjempere for demokratiske verdier, vil ledere i ikke-demokratiske land derfor kunne mistenke akademikerne ved deres universiteter (og høgskoler) for å være femtekolonister. 

Serbia

Universiteter risikerer å bli lagt ned: — Vi er under hevnangrep

Jeg oppfordrer derfor norske universiteter og høgskoler til å vurdere klokskapen i å ha kampen for demokrati som en del av strategien/profilen.

Akademikere kan allikevel, på en subtil måte, være med på å fremme demokratiske verdier. Det kan de gjøre ved å dokumentere hva ulike styringsformer de facto har ført til. Slik Bernt Hagtvet har gjort ved å opplyse det norske folk om hvilke lidelser totalitære styringsformer har påført menneskeheten. Den type folkeopplysning er en del av vårt samfunnsoppdrag.

Historiske kjensgjerninger også kan virke provoserende, men det vil ikke være så lett for folk eller politikere med autoritære trekk, å beskylde forskerne for å ha politiske motiver.

publisering

Autoritære land står for godt over en tredjedel av verdens forskning