Vitenskaps­akademiet om Trumps USA: — Nå må vi snakke med høg utestemme

«Vi i Vitenskapsakademiet vil oppfordre til også å tenke på forsvaret av de mer grunnleggende verdiene som er truet. I en tid som denne er det viktig å reflektere over hva vi faktisk forsvarer, og at dette forsvaret må foregå på en rekke arenaer».

Dette skrev ledelsen i Det Norske Videnskaps-Akademi i et debattinnlegg i Aftenposten 13. mars i år, med tittelen «Under Trump er akademisk frihet under angrep». Da hadde det gått omtrent en uke fra forskere i USA hadde begynt å protestere, og fra offentliggjøringen av president Donald Trumps liste over såkalte fyord ble offentliggjort.

Noen måneder senere treffer Khrono preses i Akademiet, Annelin Eriksen. På disse månedene har det skjedd mye rundt forskning og høyere utdanning i USA: Demonstrasjoner, økonomiske kutt, et Europa som inviterer amerikanske forskere og trusler om innreisenekt for studenter som vil studere ved amerikanske institusjoner.

— Nå må vi reise oss og snakke med høg utestemme, sier Eriksen.

USA

Princeton-professor om Trump: — Det er kaotisk

Skal ikke gjemme seg

Hun tiltrådte som preses i januar i år, og sier at «ja» ikke var det første hun tenkte da hun fikk spørsmål om dette var noe hun kunne tenke seg. Etter å ha gått av som viserektor ved Universitetet i Bergen i 2021 har hun prioritert forskningen noen år.

Men «ja» ble altså svaret. 

— Og så skjedde dette i USA. Det tydeliggjør hva utdanning er, hva et universitet er og hva akademisk frihet her. Vi går fra festtaler der man sier at «klart forskning er viktig» til en tid er vitenskapen er under angrep, sier Eriksen.

Eriksen sier at hun ønsker at Akademiet skal være tydeligere utad enn det i hvert fall har hatt rykte for å være. Akademiene er for innadvendte og lukkede, sa professor Gaute Einevoll til Khrono i 2022, og pekte blant annet på hvordan nye medlemmer til vitenskapsakademiene velges.

— Akademienes måte å rekruttere på er ikke så veldig forskjellig fra hvordan det gjøres når det skal avgjøres hvem som får være med på russebusser her i Bærum, sa Einevoll.

Debatt ● Gaute Einevoll

Vi burde åpne opp vitenskapsakademiene

Vaksine

— Vitenskapsakademiet representerer forskningen på tvers av både regionale og politiske interesser, og det som skjer i USA aktualiserer dette. Dersom det vi nå ser kan skje i verdens største demokrati — da må vi tenke oss om før det begynner å brenne under føttene våre, sier Eriksen.

Hun er opptatt av at forskning og vitenskap ikke må være nyttig i seg selv, og sier at en student ikke bare skal måtte tenke yrke, som ung skal man også lære å være en samfunnsborger.

— Vitenskapen må tas i bruk, kunnskap former verden. Vi som er forskere skal ikke gjemme oss inne i elfenbeinstårnene våre, sier presesen.

— Vitenskap er et førstelinjeforsvar i et demokrati og en vaksine mot utvikling av totalitære tendenser.

— Professor Tore Rem snakker om kunnskapsberedskap?

— Ja, det er et fantastisk ord! Vi vet ikke hvilken kunnskap vi trenger. 

USA

USA ber studenter gjøre profilen på sosiale medier offentlig før visumsøknad

Ikke boikott

I vår og sommer har blant annet tillit, mangfold og sikkerhet blitt debattert i Akademiet. Det mener Eriksen er helt i tråd med det som ligger i strategien deres: Vitenskap skal settes på dagsorden, dagsaktuelle tema skal belyses og Akademiet skal delta aktivt i den forskningspolitiske debatten og tale vitenskapens sak i samfunnsdebatten.

Men det er de overordnede problemstillingene som bør drøftes i Akademiet, og som Akademiet bør mene noe om offentlig, mener Eriksen.

— Vitenskapsakademiet representerer vitenskapen i seg selv. Rektorene ved universitet og høgskoler representerer sine institusjoner og uttaler seg om universitetspolitikk, sier hun.

— Nå uttaler Akademiet seg om USA. Skal dere også mene noe om en sak som akademisk boikott?

— Det mener jeg er en universitetspolitisk sak, sier Eriksen.

— Hvilke saker vil dere gå inn i?

— I tillegg til USA er saker som tillit til forskning, grunnforskning og oppdragsforskning og 72-års aldersgrense saker jeg mener vi skal uttale oss om. Vi skal ta debattene, men vi skal ta dem grundig og skikkelig, sier Eriksen.

vitenskapsakademiet

Her har Ibsen, Bjørnson og Nansen sittet i salongene. Nå er huset fredet

Har vært uvær før også

I 2025 har norske aviser skrevet spaltekilometer om forskning, særlig om forskning i USA. Også verdens ledere har det som skjer i landet på agendaen.

«Denne uken kunne europeiske universitetsledere overvære to av Europas suverent mektigste ledere, presidentene Emmanuel Macron og Ursula von der Leyen, snakke varmt, visjonært og med tyngde om betydningen av den frie og uavhengige forskningen i taler som utelukkende handlet om vitenskap. Det skjedde naturligvis ved Sorbonne-universitetet i Paris», skrev Dag Rune Olsen, rektor ved UiT Norges arktiske universitet, i et debattinnlegg i Khrono tidlig i mai.

Olsen er langt fra den eneste norske forskeren eller universitetslederen som har skrevet i Khrono om det som skjer i USA.

— Eriksen, opplever du at norske forskere er tydeligere i offentligheten nå enn tidligere?

— Jeg tror nok at forskere alltid har ment noe, men de skriver kanskje mer nå. Det er en økende uro.

Presesen er opptatt av at forskningen skal få lov til å være internasjonal, og at forskere må få lov til å samarbeide.

— Vi skal ikke være naive. Men vi har hatt internasjonalt samarbeid i uværstider før, blant annet med Kina og med Russland under den kalde krigen.