Debatt ● Liv Torunn Grindheim, Elin Kirsti Lie Reikerås og Solveig Østrem
Fagfellevurdering er viktig og meritterende arbeid
Arbeidsgivere og finansieringsinstitusjoner må ta sin del av ansvaret ved å gjøre fagfellevurdering til en synlig og verdsatt oppgave og støtte opp om tidsskriftenes redaksjonelle arbeid.

Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Å etablere seg som forsker og kvalifisere seg til toppstillinger i akademia krever mer enn lange publikasjonslister. Man må også ta ansvar for utviklingen av et fagmiljø og bidra til andres kompetanseheving. Derfor er vi uenige med Maja Nordtug og Solveig Topstad Borgen når de skriver at publisering er meritterende for stillinger i akademia, mens fagfellevurdering ikke er det.
For å kvalifisere seg til stilling som professor kreves normalt en del erfaring med veiledning på ph.d.-nivå. Som redaktører for et vitenskapelig tidsskrift kan vi bekrefte at fagfellevurdering ofte innebærer en god del veiledning på høyt vitenskapelig nivå.
Mange av manuskriptene vi får til vurdering i Nordisk barnehageforskning, inngår i et ph.d.-arbeid, og fagfellevurderingene kan være avgjørende for at tekstene oppnår den faglige kvaliteten som kreves av en doktoravhandling.
Innenfor profesjonsutdanningene og andre tverrfaglige felt er det gjerne relativt få doktorgradsstipendiater i forhold til hvor mange som må dokumentere erfaring med veiledning på ph.d.-nivå i sine opprykkssøknader. Et stort antall gjennomførte fagfellevurderinger kan dermed være viktig meritterende arbeid, særlig innenfor disse feltene.
Det vi er helt enige med Nordtug og Borgen i, er at ansvaret for å løse fagfellevurderingskrisen må flyttes «bort fra enkeltforskeres samvittighet og over på institusjonsnivå», og at fagfellevurdering ikke lenger kan behandles som en ekstraoppgave.
Fagfellevurdering er i mange tidsskrifter dobbel blind, det vil si at fagfellen og forfatteren er anonyme for hverandre. Det er imidlertid ingenting i veien for å kunngjøre listen over hvem som har bidratt som fagfeller ved utgangen av hvert år, slik mange tidsskrifter gjør.
En annen måte å bidra til synliggjøring og anerkjennelse av arbeidet med fagfellevurdering på, er den praksis vi har i vårt tidsskrift: å sørge for at alle fagfeller som ber om det, får tilsendt dokumentasjon på at arbeidet er utført. I bekreftelsen vi gir fagfellene, står det at deres bidrag «er grunnleggende viktig for tidsskriftets realisering og ivaretakelse av den faglige kvaliteten».
Vi oppfordrer alle tidsskriftredaksjoner til å ha gode rutiner for å tilby dokumentasjon på gjennomført fagfellevurdering. Slik dokumentasjon blir viktig i opprykkssøknader fordi den viser både erfaring med veiledning på vitenskapelige tekster og ønske om å bidra til forskningsfellesskapet.
Vi stiller oss bak Nordtug og Borgens oppfordring til arbeidsgivere og finansieringsinstitusjoner om å ta sin del av ansvaret ved å gjøre fagfellevurdering til en synlig og verdsatt oppgave og ved å støtte opp om tidsskriftenes redaksjonelle arbeid på et generelt nivå.
Nylige artikler
Kunnskapskrig i skolebibliotek
Protesterer mot Trump-krav om «jødeliste» frå universitetet
Akademia som utilstrekkelighetsmaskin
Legestudenter fra nord blir i nord, viser studie fra UiT
Riksdagen sa nei, men regjeringen vil likevel utrede universitetenes styreform
Mest leste artikler
Nobelprisvinner ut mot amerikansk akademia: — De har seg selv å takke
Universitet må selge splitter ny milliard-campus for å dekke underskudd
Professor med bokanmeldelse på 203 sider: «Blottet for intellektuelt innhold»
Texas-universitet ville sensurere Platon på pensum
Fikk sparken for innlegg som gikk viralt. Får fem millioner og jobben tilbake