Forskere har også et ytringsansvar

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

NTNU-professor Jonas Kristiansen Nøland har de siste årene markert seg som en aktiv deltaker i samfunnsdebatten om energi. Særlig har han utmerket seg med en rekke positive meningsytringer om kjernekraft — og tilsvarende med negative ytringer om havvind.

Nøland har i flere sammenhenger løftet fram viktigheten av akademisk ytringsfrihet, senest i Khrono 15.07.2025. Dette skal han ha kudos for. 

Debatt ● Jonas Kristiansen Nøland

Ti bud til en ung forsker som vil frem i verden

Han er selvsagt ikke alene om bekymringen om at den akademiske ytringsfriheten er under press, og at også norske forskere deltar stadig mindre i samfunnsdebatten (ref. bl.a Jonas Jakobsen i Khrono 20.05.2025, Glenn Agung Hole i Khrono 05.07.2025). Det er klart bekymringsverdig.

Det er sammensatte årsaker til at ytringsfriheten er under press og at færre forskere ytrer seg. Det handler om mangel på tid og ressurser, et system som ikke gir incentiver for populærvitenskapelig formidling, men ikke minst også om at (som påpekt av Nøland i en UA-sak 27.06.2025) ytringsrommet av mange oppleves som skummelt. 

Fremvekst av høyrepopulisme og kanselleringskultur pekes på som viktige årsaker. At noe av rotårsaken ligger i sosiale media, og den tidvis grusomme debattformen der, synes åpenbart. Hets og trusler er ikke uvanlig. Dette får ikke minst klimaforskere kjenne på kroppen — særlig kvinnelige sådanne, som NTNUs Helene Muri.

Debatt ● Glenn Agung Hole

Stillheten i akademia er ikke nøytral – den er farlig

Samtidig som vi må kjempe for ytringsfriheten og et mest mulig åpent og opplyst offentlig ordskifte må vi som forskere/akademikere også ta inn over oss at vi har et særskilt ytringsansvar. 

Her mener jeg Nøland tidvis feiler, og i ytterste konsekvens bidrar til det motsatte av hva han forfekter. 

Med det mener jeg at han hevder ting som det er vanskelig å se at han har faglig belegg for, eller fremsetter påstander som på ingen måte oppmuntrer til en nyansert debatt. 

Et ferskt eksempel, som påpekt av Jon Ødegård og kolleger, er når han i samtale med podkaster Ole Asbjørn Ness omtaler Spania som et «hippie-strømsystem».

La meg trekke fram to andre eksempler, valgt med utgangspunkt i at jeg selv har faglige forutsetninger for å gjøre en vurdering.

Eksempel 1: I Debatten på NRK om havvind, 22.10.2024, forteller olje- og energiminister Terje Aasland, om at et av argumentene for at Norge bør satse på havvind er at det utgjør en relevant mulighet for norsk industri, og dermed en ny markedsmulighet særlig for maritim og offshore leverandørindustri. Aasland avbrytes av Nøland, som påpeker at kun 20 prosent av leverandørkontraktene vil tilfalle norske aktører. 

STORBRITANNIA

Ny lov om ytringsfrihet på campus: Forbered dere på å bli sjokkert og fornærmet, sier ombud til studenter

Men det ikke Nøland vet, eller ikke opplyser om, er at dette er typisk for havvindprosjekter i vår del av verden, som utvikles med bidrag fra komplekse verdikjeder fra store deler av Europa (og i noen grad andre kontinenter), som vi har vist i vår forskning på leverandørindustri til havvind i Europa.

Eksempel 2: 29.07.2025 poster Anne Therese Gullberg (partner i Kruse Larsen, tidligere forsker i CICERO, en rekke fagfellevurderte publikasjoner om energi- og klimapolitikk i internasjonale tidsskrift) et innlegg på LinkedIn, som gjengir hovedfunn fra en fersk svensk forskningsartikkel om polariserte energipreferanser. 

Artikkelen er publisert i det anerkjente tidsskriftet Energy Policy. Den tar for seg holdninger til vindkraft og kjernekraft i Sverige, og forskerne finner en klar sammenheng mellom blant annet politisk ståsted og preferanser for vindkraft (tendens: mer støtte på politisk venstreside) og kjernekraft (tendens: mer støtte på politisk høyreside). 

akademisk frihet

Akademisk frihet i fritt fall: — Kansellerings­kultur på steroider

Studiens funn faller åpenbart Nøland tungt for brystet, som i en kommentar hevder at studien er «et eksempel på såkalt «guilt by association» — altså at man prøver å påvise et mønster basert på et svært tynt empirisk grunnlag. Svak korrelasjon er ikke det samme som kausalitet.» 

Påstanden fremsettes uten konkret begrunnelse. Det er heller ikke noe ved Nølands fagprofil som tilsier at han har faglig grunnlag for å gjøre denne vurderingen. 

Den svenske studien er åpenbart heller ikke lest av Nøland, for da ville han kanskje lagt merke til at forfatterne ikke har noen ambisjoner om å påvise kausalitet, at det empiriske grunnlaget er solid, at metoden og det konseptuelle rammeverket er adekvat, at diskusjonen er nyansert, og at begge energiformene omtales som viktige for energiomstillingen. Forfatterne diskuterer sågar hvordan motstand mot kjernekraft kan imøtekommes med ulike tiltak, og at polariseringen er en utfordring som krever handling. 

Men nei da, Nøland vet visst bedre.

Poenget er: gjennom feilaktige men skråsikre utsagn om ting han tilsynelatende ikke har faglig belegg for viser Nøland manglende respekt for det ytringsansvaret som hviler på våre akademiske skuldre. 

Hvordan bidrar nedsabling av andre forskeres arbeid — uten å basere seg på annet enn spekulative meninger — til at den ytringstryggheten Nøland er så opptatt av blir bedre?

Som forskere og akademikere har vi åpenbart et ansvar for å bidra i samfunnsdebatten. Da trengs trygge rammer og bedre incentivstrukturer enn de vi har i dag.

Samtidig må vi ta vår del av ansvaret for en mest mulig opplyst og nyansert debatt, ikke minst ved å være tydelige på når vi uttaler oss i kraft av vår ekspertise, og når vi mener noe som vanlige samfunnsborgere.

USA

Vitenskaps­akademiet om Trumps USA: — Nå må vi snakke med høg utestemme

Det er verdt å minne om NOU2022:2 Akademisk ytringsfrihet. Her gjøres et klart og tydelig skille mellom akademisk og den allmenne (juridiske) ytringsfriheten: 

«Den akademiske ytringsfriheten er derimot kjennetegnet ved krav til kvalitet. Kvalitetskravene består i de normer og standarder som gjelder i fagfellesskapet. De kan legge føringer for innholdet i akademiske ytringer, så som vitenskapelig metode, representativitet og etikk. De kan også legge føringer for formen akademiske ytringer fremsettes i, så som saklighet og redelig gjengivelse av motpartens argumenter.»

Men kanskje viktigst er dette poenget fra utvalget bak NOU’en: selv med politisk og institusjonelle tiltak må god ytringskultur bygges nedenfra, hver dag.

akademisk ytringsfrihet

Fikk kritikk av sin egen rektor: — Følte oss dolket i ryggen