Hun har 750 studiepoeng, og vil gjerne lære mer

— Kan du kort si hva du har forsket på?

— Jeg har forsket på mangfold i bildebøker og tekstpraksiser i barnehagen. Jeg har sett på hvilke mangfoldsperspektiver som finnes i barnehagens bildebøker og hvordan bildebøkene kan formidles. Når det gjelder mangfoldsperspektiver i barnehagens tekstpraksiser forsker jeg på hvordan barnehagen bidrar til å skape en inkluderende og mangfoldig læringsarena for barna, der ulike kulturelle, etniske og språklige perspektiver tas på alvor.

— Hvorfor ville du ta doktorgrad om akkurat dette emnet?

FAKTA

Marit Vik

• Har levert avhandlingen «Mangfold i og gjennom bildebøker? En studie av tekster og tekstpraksiser i barnehagen»
• Disputerte ved Universitetet i Innlandet 7. november 2025

— Omkring 22 prosent av Norges befolkning er innvandrere eller barn av innvandrere. Jeg ville se om bildebøkene i barnehagen speiler det kulturelle mangfoldet og om bildebøkene inneholder identifikasjonsfigurer for alle barna som går i barnehagen. Jeg er opptatt av at alle barna skal kunne finne bøker som appellerer til dem. Det er gjort lite forskning på barnehagebibliotekene i Norge, så det oppleves som meningsfullt å forske når man fyller ut en del av et forskningsfelt.

— Og hvorfor ville du ta doktorgrad nå?

— Etter fire års jobbing ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet savnet jeg mer forskning på tekst og tekstutvalg i barnehagene. Jeg ønsket å gå nærmere inn og forske på hvilken litteratur som ble tilbudt de yngste. I mitt valg om å bli doktorgradsstipendiat hadde jeg også gode folk med doktorgrad rundt meg som «hjalp meg i riktig retning», på OsloMet, men også på Universitetet på Innlandet, der jeg disputerte nå i høst.

— Hvordan har du jobbet med avhandlingen?

— Jeg har brukt ulike teoretiske og metodiske innfallsporter. Metodisk er studien hovedsakelig som kvalitativ å regne. Jeg har ved intervju, transkriberte filmopptak og observasjoner utforsket hvordan barnehagelærere gjennomfører sin tekstpraksis og hvordan det legges til rette for ulike høytlesningshendelser. Jeg har sett på totalt 333 bøker som jeg fant i barnehagebibliotekene! Avhandlingen min er en monografi der jeg har hatt fokus på tre analysekapitler. Det første analysekapitlet har handlet om hvordan det leses i barnehagene og om bildebøkene formidles på en måte som gjør at barna ønsker å delta i lesestunder. Det andre analysekapitlet handler om mangfoldsperspektiver der jeg har lett etter synlige spor av etnisitet, kjønn og religion i barnehagebiblioteket. Det tredje analysekapitlet er en bildebokanalyse og en samtaleanalyse av en konkret lesehendelse i barnehagen. 

— Hva finner du?

— Barnehagelærerne som jeg intervjuet ønsket å ha mangfold på dagsordenen, men det kom fram et stort spenn i de ulike barnehagenes tekstpraksiser. I barnehagebibliotekene ser vi at visse typer emner og representasjoner ser ut til å være lite omtalt. Dette gjelder i første rekke det flerkulturelle samfunnet, hvor mennesker med ulike etniske opphav i liten grad er avbildet. Dette handler både om hudfarge, men også om klesdrakt. Barnehagenes bokutvalg viser også at barnehagebibliotekene som helhet er overraskende kjønnsstereotypiske i sin omtale og avbildning av familie- og kjønnsrollemønstre. Og dersom man leter etter spor av religion i barnehagens bildebøker, ser man at personer med religiøs tilknytning er nesten fraværende i bildebøkene.

— Ja, hva finnes egentlig? I Karsten og Petra er det mannlig barnehagelærer, og Brillebjørn har to mammaer?

— Og Albert Åberg har bare pappa. Men i nesten alle bøkene jeg fant, var det kjernefamilien med en mor og en far som ble framstilt. Og i flesteparten av bøkene hadde hovedpersonen lys hud. Kanskje hadde de en mer melatoninrik barnehagevenn.

— Hvilke bøker leser man? Fremdeles Tomas og Emma, som noen av oss vokste opp med? 

— Dersom jeg skal gi en forsøksvis samlet oppsummering av en diskurs i barnehagebiblioteket, kan det se ut til at mange av innkjøpene i barnehagens bokhyller bærer preg av de barnehageansattes egne bildebokfavoritter fra de selv var små, noe som også sammenfaller med svenske forskningsfunn. Slik sett kan barnehagens bokutvalg sies å representere en reproduktiv barndomsdiskurs, der synet på hva som er akseptabel lesning for barn på ulike alderstrinn ikke endres i nevneverdig forstand fra en generasjon til den neste. Det var noen bøker jeg fant i alle barnehagene jeg besøkte i forbindelse med prosjektet: Mummidalen blir en jungel, Du er en luring, Albert Åberg og Leggetid for Tassen. Tomas bader var det også mange som hadde. Men jeg tok med meg en postmoderne bildebok inn i barnehagen. Da så jeg at barnegruppene satte pris på humoren og responderte på lekenheten i bildeboka med ulike former for lek underveis i lesestunden. Barna ble produktive og bidro med mange ulike typer respons når de fikk bruke fantasien til å fantasere fritt omkring bildebokas tomrom, altså de tekstelementene som ikke er ferdigutfylt fra forfatterens eller illustratørens side. Jeg brukte boken Dette er ikke min hatt av Jon Klassen. Barna reflekterte: Hvorfor har fisken hatt? Og hvorfor har den lille fisken stjålet den fra en mye større fisk? I denne bildeboka er det uvisst om den store fisken faktisk finner den lille fisken.

— Hva har vært mest krevende med doktorgradsperioden?

— Det mest krevende har vært at jeg gjennom datainnsamlingen fikk et så stort datagrunnlag, der jeg i etterkant skulle presentere kompleksiteten i prosjektet. Jeg transkriberte i månedsvis! Det har også vært krevende å ha en bred vitenskapelig tilnærming gjennom litteraturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige teorier og metoder. Samtidig er det å jobbe tverrfaglig noe av det som har vært mest givende som forsker!

— Hvorfor valgte du monografi?

— Jeg søkte stillingen med en skisse om en artikkelbasert avhandling. Men det ble altså tverrfaglig — og monografi — på grunn av kompleksiteten. Det er omfattende — og dersom man endrer noe, kan det fort bli følgefeil. Jeg fikk god nytte av søk og erstatt-funksjonen.

— Har du angret på at du gikk i gang?

— Jeg har på enkelte tidspunkt ikke helt kunnet se for meg hvordan forskningsprosjektet kunne bli til en ferdig avhandling. Men jeg har ikke angret på at jeg begynte på det. Jeg husker at jeg opplevde det nærmest som å vinne i lotto da jeg ble tatt opp som stipendiat!

— Kom du i mål til normert tid?

— Nei, jeg gjorde jo langt fra det. Som de fleste andre har jeg brukt lengre tid. Jeg brukte litt over 8 år, inkludert tiden under pandemien hvor jeg drev hjemmeskole for egne barn. Og jeg har tatt et par bijobber ved siden av stipendiatet de siste fire årene.

— Haha, den hjemmeskoleperioden var jo noe for seg selv. Men hva skal du bruke avhandlingen til videre?

— Vi får se … Jeg fikk akkurat beskjed fra vitnemålsportalen om at doktorgraden min er lagt til. Når jeg talte med studiepoengene som kom med doktorgraden, ser jeg at jeg har til sammen 750 studiepoeng. Og jeg vil gjerne lære mer! Min avhandling retter seg mot utdanning, med nøkkelord som mangfoldsperspektiver, bildebøker og tekstpraksiser. Jeg er åpen for å benytte doktorgraden hos arbeidsgivere med spennende og meningsfulle arbeidsoppgaver, enten det er kommunalt, privat eller innenfor akademia. Jeg liker å skrive og har nå blitt invitert med i flere skriveprosjekter. Jeg håper også på mulighet til å delta i flere forskningsprosjekter, ettersom det trengs mer forskning på både mangfold, tekster og tekstpraksiser.