Debatt ● Helle Christin Nyhuus, Olav Sandanger Myklebust og Anne Aurora Ekeland Bjørkly
Ikke bygg ned lektorutdanningene
Det som skulle være en forenkling av rammeplaner for lærer- og lektorutdanninger har blitt en forflatning hvor lektorutdanningenes særpreg og navn settes i spill.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Kunnskapsdepartementet (KD) har gitt Faglig Råd for Lærerutdanning (FRLU) i oppdrag å utarbeide en anbefaling om struktur og innhold for en felles rammeplan for norske lærerutdanninger og en felles rammeplan for samiske lærerutdanninger. Dette skal erstatte dagens elleve rammeplaner.
Lektorlaget er svært skeptiske til forslagene som nå ligger på bordet fra FRLU.
Studenter søker seg til lektorutdanning fordi de er faglig motiverte. Det har Kunnskapssenter for utdanning dokumentert. Skolen trenger lærere med sterk faglig forankring. Integrerte lektorutdanninger og lektorer med fagmaster og praktisk-pedagogisk utdanning har vært garantister for dette.
FRLU foreslår å navngi alle lærer- og lektorutdanninger «Lærerutdanninger for …». Det betyr blant annet at lektorutdanning 8.-13. innlemmes i en generell kategori av «Lærerutdanninger for …».
Dette er ikke en språklig detalj. Navn signaliserer innhold, nivå og forventninger.
Lektorutdanningen kjennetegnes av tung fordypning i disiplinfag kombinert med profesjonskompetanse, og gir også opptaksgrunnlag til ph.d.-løp i fagene. Hvis dette ikke lenger synliggjøres, heller ikke i navnet, svekkes både faglig egenart og rekruttering.
Forslaget strider også mot Kunnskapsdepartementets føringer for oppdraget, om at en ny felles rammeplan ikke skal viske ut «velbegrunnede oppdelinger av lærerroller».
I tillegg foreslår FRLU å flytte læringsutbyttebeskrivelser fra nasjonale rammeplaner til lokale studieplaner. Dette omtales som fleksibilitet og tillit.
Konsekvensen kan bli økt fragmentering.
Når samme utdanning får ulikt innhold og ulike krav avhengig av institusjon, svekkes likeverdigheten. Ved valg av studie blir det mer uoversiktlig hva studiene egentlig består av ved ulike studiesteder. Studentmobilitet blir vanskelig.
Kandidater vil etter fullført studie sitte igjen med svært ulik kompetanse. Arbeidsgivere får et vanskeligere vurderingsgrunnlag når stillinger skal besettes. Hvilken kompetanse har en fersk lærer eller lektor?
Samlet sett trekker forslaget til felles rammeplaner i feil retning. Det visker ut viktige profesjonsforskjeller og åpner for større variasjon i kvalitet mellom like utdanninger.
Kunnskapsdepartementet bør stanse opp og sikre rammeplaner som tydeliggjør lektorutdanningens særpreg og bevare nasjonale standarder for å sikre kvalitet og likeverdighet innenfor ulike lærer- og lektorutdanninger.
Lektorlaget mener forslaget fra FRLU svekker selve prosjektet fellesskolen. Kunnskapsdepartementet står nå overfor et viktig veivalg som vil gi konsekvenser for skolen i mange tiår.
Vi håper ministeren vil sørge for at bredde og særpreg i utdanningene bevares, og slik skape rom for både lærere og lektorer i fremtidens fellesskole.
