Makt og læring på tvers av generasjoner

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Utdanning i dag omformes med en generasjon som både er studenter og samfunnsaktører, med en rekkevidde tidligere generasjoner sjelden hadde.

Khrono publiserte nylig en artikkel basert på The Chronicle of Higher Education sine «10 råd» til om hvordan møte Generasjon Z (Gen Z). Rådene viser til behovet for å variere undervisningsmetoder, lære studentene å studere og gi håp i en tid preget av postpandemi og prestasjonspress. 

Dette er én måte å tilnærme seg Gen Z på.

generasjon z

Yt service og lær dem å studere. Slik bør du som underviser møte Gen Z

For å forstå denne generasjonen holder det ikke å se dem først og fremst som studenter som trenger støtte i studiehverdagen. De er også unge medborgere som allerede påvirker politikk, kultur og samfunn i global skala — i en alder da tidligere generasjoner sjelden hadde en slik rekkevidde. 

Når Gen Z reduseres til en gruppe som må motiveres og tas vare på, overses det særpregede ved denne generasjonen: deres evne til å påvirke verden politisk og i stor skala med sosiale media.

Se på klimabevegelsen, der unge aktivister har utfordret voksne generasjoner, saksøkt stater i internasjonale domstoler og skapt global bevissthet om klimakrisen. Eller tenk på hvordan tenåringer gjennom TikTok koordinerte en massiv respons mot Trumps valgkampmøte i Tulsa. 

språkbruk

Reagerer på at studenter bruker ordet skole om å studere på universitetet

Dette er ikke en generasjon som bare trenger tilpassede læringsmetoder, de viser også nye former for politisk og sosial handling som kan påvirke både politikk og samfunn.

Artikkelen posisjonerer i stor grad digitale liv generelt (ikke bare Gen Zs digitale liv) som et problem. Ikke alle forstår big data eller algoritmenes logikk, og dette er et samfunnsmessig, ikke aldersspesifikt, utfordringsfelt. 

Forskjellen er at Gen Z allerede behersker digitale verktøy og bruker dem til å engasjere, påvirke og skape fellesskap. Her har eldre generasjoner mye å lære av dem. Når multimediale og teknologiske uttrykk tas inn i universitetsklasserommet, kan det derfor være en anledning til å dele mer av makten, heller enn at teknologien reduseres til et virkemiddel under underviserens kontroll.

Når rådene peker på «å gi håp», oppstår et ubehagelig spørsmål: Hvordan kan generasjonene som har vært med på å skape dagens kriser, være de som «gir håp»? Ungdom over hele verden uttrykker skuffelse over eldre generasjoner og over politikere som fortsetter å forvalte ressurser på måter som gjør framtiden vanskeligere. 

Her holder det ikke å tilby håp ovenfra. Babyboomere, Generasjon X og til dels Millennials må samtidig heve sin kompetanse for å kunne tilby reell medvirkning, innflytelse og partnerskap.

Dette handler ikke bare om nye undervisningsmetoder, men også om nye relasjonelle roller. I prosjekt- og teambaserte pedagogikker kan Gen Z arbeide selvstendig, samarbeide og utvikle løsninger. Da blir underviser ikke lenger en som «formidler» kunnskap, men også en medutforsker og medskaper.

Debatt ● Ørjan Flygt Landfald og Monica Hanssen

Vi må tenke nytt om læring og kompetanse for fremtidens arbeidsliv

Et annet aspekt som må fornye seg, er institusjonene selv: hvordan de fungerer og organiseres. Digitale og asynkrone former for samhandling er ikke nødvendigvis tegn på at unge unngår fysiske møter, men uttrykk for at relasjoner, læring og samarbeid i dag også kan bygges utenfor klasserommet. 

Universiteter må kunne fornye seg sammen med Gen Z og erkjenne at digitalt liv er en fullverdig arena for læring og fellesskap.

Kjernen i dette handler om å anerkjenne styrkene til Gen Z og om et samarbeid der eldre generasjoner som boomere, Gen X og Millennials tar del i å fornye hvordan institusjoner og kunnskapspraksiser organiseres. 

Det handler om å gi en reell plass ved bordet, ikke bare servere gammel vin på nye flasker. Spørsmålet er i bunn og grunn intergenerasjonelt, der maktforhold må endres.

Dersom de eldre generasjonene skal bidra, må det ikke begrenses til universiteter alene, men også til forholdet mellom universiteter, økonomien og arbeidsmarkedet. 

Generasjon Z er opptatt av studienes arbeidslivsrelevans fordi samfunnet er fanget i et system som reduserer utdanning til forbruk i en utdanningsøkonomi eller en billett til arbeidslivet. Tider der kunnskap hadde verdi for selvutvikling utover ansettbarhet har fortsatt en verdi å videreføre. 

Den største gaven de eldre generasjonene kan gi, er å skape rom og muligheter for at de yngre kan utvikle sitt potensial — til å påvirke politikk og økonomi, og til å bidra til en verden som ikke bare handler om penger og tjenester. 

Fremfor alt handler det om å bygge kapasitet til å gå utover ønsket om å «undervise» og stille spørsmålet om hva som kan læres av de yngre generasjonene.

KUNSTIG INTELLIGENS

Studentene vil ha innebygd KI på datamaskinen. Slår alle salgsrekorder