— Man har behov for en dyktig veileder som holder ut hele løpet

— Kan du kort fortelle hva du har skrevet avhandling om?

— Jeg har forsket på effekter av forskningsbaserte lese- og skriveintervensjoner og læreres praksiser i lese- og skriveopplæringen for elever med utviklingshemming.

FAKTA

Karine Bakken

• Har skrevet avhandlingen «En multimetodisk studie av intervensjoner og opplæringspraksiser i lesing og skriving for elever med intellektuelle utviklingsforstyrrelser»
• Disputerte ved Universitetet i Sørøst-Norge 12. desember 2025

— Hva er utviklingshemming i denne sammenheng?

— Det er elever med adaptive og kognitive vansker som oppstår i løpet av barnets utviklingsperiode. Det finnes en rekke ulike årsaksdiagnoser. Downs syndrom er ett eksempel.

— Hvorfor ville du ta doktorgrad om akkurat dette emnet?

— For det første har jeg arbeidet med denne gruppen elever selv, jeg er utdannet lærer og spesialpedagog. Videre er jeg opptatt av rettigheter: Rettighetsprinsippet skal gjelde alle elever, og å kunne lese og skrive er helt essensielle ferdigheter for å kunne lykkes, både sosialt, i skole og i arbeidsliv. Etter at jeg hadde tatt master og skrevet en masteroppgave om lese- og skriveopplæring for denne elevgruppen, kom jeg over Putlysningen av denne stipendiatstillingen. Den var som skreddersydd for meg! Og så var jeg heldig og ble innstilt som nummer en.

— Hvordan har du arbeidet med avhandlingen?

— Jeg har utført totalt tre empiriske studier: to systematiske kunnskapsoversikter med metaanalyser, og en nasjonal spørreundersøkelse blant lærere som underviser elever med utviklingshemming. Jeg har hovedsakelig samlet inn kvantitative data, men også kvalitative data. De to kunnskapsoversiktene med metaanalyser undersøkte både hva som kjennetegnet effektive lese- og skriveintervensjoner for elever med utviklingshemming, og hvilket læringsutbytte elevene med utviklingshemming hadde av å delta i intervensjonen. Et av funnene fra disse to studiene viser at det ikke er utført norsk forskning på denne elevgruppens lese- og skriveutvikling testet ut med eksperimentelt gruppedesign og at ingen av intervensjonene har undersøkt effekt av kombinert lese- og skrivetilrettelegging. I den tredje studien utviklet vi et spesialdesignet spørreskjema om læreres praksiser i lese- og skriveopplæring for elever med utviklingshemming som ble sendt ut til alle landets grunnskoler.

— Hva finner du ellers?

— Jeg så på alt av lese- og skriveopplæring, som kartlegging og dokumentasjon av elevenes lese- og skriveutvikling, lese- og skrivemetoder, bruk av læringsressurser og materiell, samarbeid og opplæring. Jeg finner at elever med utviklingshemming oppnår økte ferdigheter ved deltagelse i lese- og skriveintervensjoner, og at intervensjonene vektlegger elevenes alfabetkunnskap og fonologiske ferdigheter og strukturer og tilpasser intervensjonen til elevenes kognitive og adaptive vansker. Resultatene fra den nasjonale spørreundersøkelsen i norske skoler tyder på at mange lærere jobber phonics-basert, altså med fonologiske ferdigheter, men også at svært mange jobber logografisk.

— Betyr det at man lærer seg å kjenne igjen et ordbilde?

— Ja, i en logografisk metode læres et ord som et visuelt bilde, uten å forstå de enkelte lydene i ordet. Man kan for eksempel lære å kjenne igjen ordet «bil», men uten å lære at ordet består av lydene b — i — l. Det betyr at man gjenkjenner ord visuelt, ikke lydmessig. Det betyr også at elevene ikke lærer ferdighetene de trenger for å lese ukjent tekst eller å kunne formidle gjennom å skrive. Selv om spørreundersøkelsen tyder på at mange lærere bruker både en phonics-basert metode og en logografisk metode, vet vi ikke noe om vektingen mellom disse eller hvor systematisk det jobbes. Studien som helhet tyder på svært begrenset norsk forskningsbasert kunnskap og læringsressurser tilgjengelig for lærere, og det rettes en bekymring rundt kvaliteten av denne elevgruppens lese- og skriveopplæring i norske skoler.

— Dette er vel elever som i stor grad får individuelle tilpasninger?

— Ja, det er et stort spenn, og lærerne som deltok i spørreundersøkelsen rapporterte at de tilrettela elevenes lese- og skriveopplæring som individuelt tilrettelagt opplæring, hovedsakelig individuelt eller i mindre grupper. Selv om vi nå vet mye om hvordan denne elevgruppens lese- og skriveopplæring bør utføres, tyder resultatene på at effektive lese- og skriveintervensjoner ikke fullt ut er implementert i norske skoler. Vi har en vei å gå for å sikre denne elevgruppen en forskningsbasert lese- og skriveopplæring, og det er svært viktig med mer forskning som utføres i samarbeid med lærere i norske skoler.

— Du er voksen og har vært i et annet arbeidsliv. Hva var mest krevende med å være stipendiat?

— Som stipendiat går man inn i en annen rolle. Det kan være en litt rar situasjon, man blir en type svenn. I tillegg er det krevende å holde ut. Jeg brukte mange år på doktorgraden, og samtidig hadde jeg emneansvar og underviste masterstudenter som tok den samme masteren jeg selv nettopp var ferdig med. Jeg brukte helger, kvelder og ferier på å komme i mål. Men jeg var heldig og hadde en veileder som stod ved min side. Det har man behov for; en dyktig veileder som holder ut hele løpet!

— Du er jo vant til å undervise. Hvordan var det å skulle undervise voksne?

— Det synes jeg er kjempespennende! Jeg har gjennom mange år veiledet og kurset ansatte i både i skoler og barnehager, så det var for så vidt ikke helt nytt. Men det var rart å undervise samme sted jeg selv hadde vært student, det var nok den største overgangen.

— Angret du noensinne på at du gikk i gang?

— Nei, jeg angret aldri. Men jeg var veldig usikker underveis, det var perioder der jeg nesten ikke trodde at jeg kom til å komme i mål. Jeg følte at jeg arbeidet i sirkel, det var så mye å holde styr på. Det å være stipendiat kan gi et mentalt stress og press, det er viktig å være klar over! For egen del synes jeg det var en styrke å både ha vært i arbeidslivet tidligere, og ikke minst å ha andre voksne stipendiater rundt seg som støtte underveis i prosessen.

— Hva skal du bruke avhandlingen til videre?

— Jeg ble først ansatt som stipendiat, deretter fikk jeg en midlertidig stilling ved Universitetet i Sørøst-Norge, og så fikk jeg fast stilling før jeg hadde disputert. Nå har jeg fått opprykk, så jeg er førsteamanuensis i spesialpedagogikk. Så det betyr blant annet videre forskning, publiseringer, undervisning og veiledning av studenter.