Masteroppgavens verdi ligger i selve arbeidet — ikke kun i det ferdige produktet

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I en nylig publisert kronikk argumenterer forfatterne Rakel Rohde Næss og Tuva Bjørkvold for betydningen av entreprenørielle masteroppgaver for å gjøre lærerstudenters masteroppgaver mer praksisnære. Blant annet peker de to på at mange oppgaver er solide forskningsarbeider, «(…) men kan oppleves som lite relevante for lærere i en travel skolehverdag».

Men hvilken relevans-forståelse er det egentlig argumentet bygger på?

Gjennom en rekke offentlige debatter det siste året har lærerutdanningens femårige løp blitt diskutert. Som et ledd i diskusjonen, og bare fire år etter det første kullet med masterstudenter fra grunnskolelærerutdanningen ble uteksaminert, har også lærerstudentenes masteroppgave stadig blitt satt under lupen. 

Debatt ● Rakel Rohde Næss og Tuva Bjørkvold

Master­oppgaven kunnskapsministeren ønsker seg finnes allerede

Et gjentagende poeng fra kritikerne av oppgaven har vært at den ikke er relevant for lærergjerningen — blant annet med henvisning til NOKUTs funn om at en fjerdedel av lærerstudentene ikke forstår hvorfor de skal skrive en masteroppgave. Den samme evalueringen viser også at mange av dem som forstår hvorfor masteroppgaven er del av kvalifiseringsløpet, er kritiske til relevansen av oppgaven og hvor vidt de får brukt kompetansen oppgaven gir.

Felles for mange av argumentene mot masteroppgaven synes å handle om en manglende ‘direkte’ relevans for arbeidet som lærer. Denne tolkningen har støtte i flere norske studier som peker på at studenter verdsetter — og forventer — at oppgavenes tema kan ‘overføres direkte’ til deres arbeid som lærer. 

lærerutdanning

Frykter at virkelighets­fjern teori gjør at studenter vender ryggen til det akademiske

Også statsrådene i Kunnskapsdepartementet har pekt på at masteroppgaven kan måtte vike for å skape tettere koblinger mellom studier og praksis.

Et viktig spørsmål i denne sammenheng er imidlertid om denne forståelsen av relevans er for snever.

I en nylig publisert studie har jeg undersøkt hvordan studenter, studieledere, lærere og undervisere gjør koblinger mellom oppgavearbeidet og fremtidig yrkespraksis. I studien kommer det frem at informantene ser sammenhenger mellom oppgavearbeidet og en rekke konkrete situasjoner som lærer. 

Debatt ● Næss, Risøy, Lie, mfl.

Det er ikke masteroppgaven som er problemet

Særlig peker de intervjuede på fire funksjoner eller formål som oppgavearbeidet oppleves å ha:

• En legitimerende funksjon: Oppgavearbeid oppleves å bidra til styrking av studentenes evne til å legitimere og begrunne valg i arbeidet som lærer.
  
  
• En kollektivt utviklende funksjon: Oppgavearbeid oppleves å gi studentene en ekspertise som kan komme profesjonsfellesskapene i skolen til gode.
  
  
• En perspektiverende funksjon: Oppgavearbeid oppleves å tvinge studentene til å sette seg inn i, og prøve å forstå, andres oppfatninger og perspektiver.
  
  
• En utholdenhetsbyggende funksjon: Oppgavearbeid oppleves å styrke studentenes evne til å stå i motgang og vanskelige situasjoner

lærerutdanning

Hver fjerde lærerstudent ser ikke poenget med masteroppgave. — Føles veldig fjernt

Funnene peker mot et viktig poeng, nemlig at forståelsen av relevans ikke kan begrenses til kun å handle om oppgaven som ferdig produkt, eller i hvilken grad temaet kan ‘overføres direkte’ til praksis. 

Det er vel så mye i selve oppgavearbeidet, i prosessen, at studentene kan gjøre seg erfaringer og tilegne seg kompetanse som kan tas i bruk i arbeidet som lærer. Dette poenget er ofte underkommunisert i debattene om masteroppgavens relevans.

De entreprenørielle masteroppgavene vil kunne være viktige verktøy for å skape relevante og praksisnære masteroppgaver. Men det betyr ikke at de ‘tradisjonelle’ oppgavene bør fjernes, eller ikke vil kunne være sentrale brikker i kvalifiseringen av fremtidige lærere. 

Studentene trenger imidlertid støtte og veiledning for å se at verdien av oppgaven strekker seg ut over det ferdige produktet — og også handler om de prosessuelle sidene av oppgavearbeidet.

Debatt ● Bjarnø, Herseth og Vedeler

Et flertall av lærer­studentene forstår verdien av masteroppgaven