Nå kommer tilbudet om ekstra lån og stipend
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne uken vil over 200 000 studenter få tilbudet om det varslede tilleggslånet på 26 000 kroner, hvor 8 000 blir gjort om til stipend.
Regjeringen og Lånekassen varsler i en pressemelding at pengene vil komme raskt for de som kan dokumentere inntektstap som følge av koronakrisen.
I løpet av de nærmeste dagene vil studenter som mottar lån og stipend få en e-post fra Lånekassen. De som har rett på tilleggslånet vil kunne logge inn på Dine sider for å søke.
— E-postene vil bli sendt ut puljevis over flere dager, og ingen kan søke før de får denne e-posten. De som søker, må fylle inn en egenerklæring som bekrefter nedgang i inntekt mellom 1. mars og 15. juni 2020 på grunn av koronautbruddet, forklarer administrerende direktør i Lånekassen, Nina Schanke Funnemark, i pressmeldingen.
Det var i slutten av mars at regjeringen la denne økonomiske krisepakken på bordet for studentene, som i likhet med mange andre har mistet deltidsjobben eller blitt permittert.
Etter forhandlinger i Stortinget ble en ekstra milliard lagt i potten for å sikre en høyere andel stipend.
— Studenter som har mistet viktig inntekt kan glede seg over at pengene da blir utbetalt i løpet av noen dager. Dette kommer i tillegg til at de fikk utbetalt resten av studiestøtten for semesteret samlet i april, og at studenter kan kvalifisere til den midlertidige lønnskompensasjonsordningen. Summen av dette bidrar til å hjelpe studentene i den situasjonen vi er i, sier Asheim i pressemeldingen.
Lånekassen vil gjennomføre stikkprøver av søkere for å sjekke at de faktisk har mistet inntekt som følge av korona, står det i pressemeldingen. Dersom søkere har gitt uriktige opplysninger, vil ikke deler av lånet bli gjort om til stipend.
(Ragnhild Vartdal / Khrono)
Kortnytt
Smått og stort om høyere utdanning og forskning
325 nye studieplasser
Regjeringen foreslår mandag å bevilge 24,3 millioner kroner til 325 nye studieplasser i 2025.
— Vi prioriterer utdanninger som dekker de økende kompetansebehovene i hele Norge. Slik møter vi kompetansemangelen som vi særlig merker i distriktene, sier statsråd Oddmund Hoel i en pressemelding.
De 325 studieplassene fordeler seg mellom 100 studieplasser i IKT, 50 studieplasser i medisin, 10 studieplasser til veterinærutdanningen og 165 nye studieplasser til arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning.
— Vi øker kapasiteten i medisin, IKT, veterinærmedisin, og vi legger til rette for å kvalifisere flere av de som i dag jobber i barnehage, men mangler utdanning, sier statsråden.
120 mill ekstra til desentralisert og fleksibel utdanning
I en pressemelding mandag skriver Kunnskapsdepartementet at de ønsker å øke potten for fleksible og desentraliserte utdanninger med 120 millioner i 2025.
— Vi fortsetter å levere på en av de viktigste satsningene fra regjeringen, kunnskap og kompetanse i hele landet. Det er helt nødvendig for å ta Norge fremover, sier statsråd Oddmund Hoel i meldingen.
Han viser til at regjeringen i fjor økte rammebevilgningen til universiteter og høgskoler med 200 millioner kroner for å styrke det fleksible og desentraliserte utdanningstilbudet.
— Det var en del av en flytting av midler fra søknadsbaserte ordninger. Neste år foreslår vi å øke potten med 120 millioner kroner for å gjøre utdanning tilgjengelig for flere gennom å styrke det desentraliserte og fleksible tilbudet, sier statsråden.
Departementet skriver i pressemeldingen at midlene vil fordeles basert på i hvilken grad de faste campusene kan styrke tilbudet i regioner med dårligere tilgang til høyere utdanning, og ut fra omfanget av desentralisert undervisning.
Foreslår 46,4 mill til universiteter og høgskoler
I sitt forslag til statsbudsjett for 2025 foreslår regjeringen å bevilge 46,4 milliarder til universiteter og høgskoler.
Det skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding mandag.
Det er omtrent milliarden mer enn hva som ble bevilget i budsjettet for 2024, men i realiteten et nullvekstbudsjett når en justerer for prisveksten.
— Kunnskap og kompetanse er helt avgjørende for fremtiden til hele Norge. Skal vi møte ale de utfordringene vi står overfor i årene som kommer, er vi helt avhengige av høyere utdanning, forskning og utvikling. Vi satser på den kompetansen vi har størst behov for i fremtiden, bygge teknologisk infrastruktur, og ruster Norge for fremtiden, sier statsråd Oddmund Hoel i pressemeldingen.
— Vi er nå tilbake på normalnivået for pengebruken før pandemien og de ekstraordinære tiltakene vi hadde da. Vi fortsetter å være i verdenstoppen av offentlig finansiert høyere utdanning og forskning, sier Hoel.
115 ledige studentboliger i Alta
Av 299 boenheter for studenter er det 115 som står ledig i Alta, melder iFinnmark.
Norges arktiske studentsamskipnad sier det er på grunn av endringer i hvordan undervisning legges opp for studenter ved UiT- Norges arktiske universitet. Dert er store variasjoner i når studentene har undervisning, og er dermed færre studenter som leier studentbolig i Alta.
— Grunnlaget for å drive som i dag, er ikke til stede. Det er for stor variasjon og for stor uforutsigbarhet i når det er studenter i Alta. Deler av året er det veldig få studenter i Alta, mens i andre deler er det stort trykk, sa Elin Bang Tverfjeld, assisterende direktør i Norges Arktiske Studentsamskipnad.
Satser 70 millioner på kvanteteknologi
I forslaget til neste års statsbudsjett vil regjeringen på sikt øke det årlige tilskuddet til kvanteforskning med 70 millioner, melder Klassekampen.
Regjeringen vil styrke satsingen på kvanteteknologi gjennom Forskningsrådet. Kunnskapsdepartementet vil i så fall bidra med 30 millioner, mens Forsvarsdepartementet bidrar med 30 millioner. Det blir del av en permanent ordning.
– Vi har flinke fagfolk i Norge i dag og etablerte kunnskapsmiljø, men vi ser et stort behov for en satsning innenfor kvanteteknologi. Det er viktig for vår nasjonale kunnskapsberedskap at vi klarer å være med i denne utviklingen og har et nødvendig minimum av egen teknologi og kunnskap på området, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel.
— Regjeringen har lenge jobbet langs flere spor for fremvoksende teknologier, blant annet med en milliard til kunstig intelligens, en digitaliseringsstrategi, nødvendig nasjonal infrastruktur og ikke minst gjennom forskningssatsingen i forsvarsløftet.
Kvanteteknologi er teknologi som tar utgangspunktet i kvantemekanikk og fysikk. Et eksempel på dette er kvantedatamaskiner, som er mye raskere og kan håndtere mye mer komplekse beregninger enn vanlige maskiner.
UiB-topp går til LO
Tor Godal blir ny ansvarlig redaktør og daglig leder i stiftelsen LO Media, melder LO i en pressemelding.
Godal kommer i dag fra rollen som seniorrådgiver for ledelsen ved Universitetet i Bergen. Mellom 2018 og 2020 var han ansatt som kommunikasjonsdirektør, og etter et intermesso i pressen ble han ansatt på ny i 2022 for å ivareta universitetets myndighetskontakt.
Utenfor UiB har Tor Godal nesten 20 års redaksjonell fartstid i TV2, både som redaktør og leder for politisk avdeling. Han har også vært konstituert ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Bergensavisen (BA).
Stiftelsen LO Media er arbeiderbevegelsens mediehus, eid av LO og LOs forbund. Virksomheten har rundt 80 ansatte, og er den største fagbladprodusenten i Fagpressen, opplyser stiftelsen.
— Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på denne jobben. LO Media er et synlig og toneangivende mediehus, som har noen av de beste journalistene på feltet arbeidsliv, sier Tor Godal i pressemeldingen.
Steinar Krogstad, styreleder i LO Media, oppgir at Godal vil starte opp i LO Media senest 1. januar.
— EU-budsjettet for forskning og innovasjon må dobles
Brussel (Khrono.no): Europa må gjøre mer for å være konkurransedyktige innen vitenskap og teknologi mener president for det europeiske forskningsrådet (ERC) Maria Leptin. Hun er en av hovedtalerne på seminaret Invest in the future! arrangert av Research matters-kampanjen.
— Vi står overfor økt global konkurranse. For å holde tritt må vi doble budsjettene til forskning og innovasjon i EUs neste rammeprogram. Vi må gi våre mest kreative forskere friheten til å utforske nye områder, sier hun i en pressemelding.
På seminaret deltar også Enrico Letta, Italias tidligere statsminister som har skrevet rapporten: Much more than a market, om fremtiden til EUs indre marked. I rapporten skriver han blant annet om å skape den femte friheten som handler om å fremme fri utveksling av kunnskap og forskningssamarbeid på tvers av grenser, for å øke innovasjon og vitenskapelig framgang.
— Det er avgjørende å etablere et sterkt fundament for europeisk forskning og innovasjon som baner vei for et konkurransedyktig og sammensveiset Europa, sier han i pressemeldingen.
Møtet vil også diskutere de geopolitiske og samfunnsmessige utfordringene Europa står i og vil møte i fremtiden og hvordan forskning og innovasjon spiller en rolle i å løse disse samfunnsutfordringene.
Universitetet i Bergen er blant initiativtagerne til Research matters-kampanjen.
— Kunnskap er Europas mest verdifulle ressurs ettersom det genererer jobber, økonomisk grønn vekst og velferd. EUs medlemsstater, presidentene for EUs institusjoner, vi ber dere om å handle nå. Det er ingen tid å miste, sier president og styreleder av EuroTech Universities Alliance Robert-Jan Smits i pressemeldingen.
Har tilbudt alle vitenskapelig ansatte sluttpakke
Onsdag ble det lagt ut informasjon om søking på sluttpakker til alle vitenskapelige ansatte ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU. Det bekrefter dekan Siri Forsmo til Khrono.
Fristen for de som ønsker å søke er 18. oktober. Fakultetet må spare store summer, og i den forbindelse kvitte seg med rundt 90 årsverk.
— Vi håper vi kan innfri tilstrekkelig antall sluttavtaler til at vi unngår å måtte gå til oppsigelser av ansatte, skriver Forsmo i e-posten.
Målet, ble det sagt under sist fakultetsstyremøte, er at sluttpakkene som innvilges skal være gjeldende fra 1. desember. Det vil si at de håper at de ansatte som får innvilget, og takker ja til, sluttpakke har ryddet kontoret, låst døren og ruslet ut dørene for siste gang før den tid. Med seg på veien vil de ha en sjekk på 9 til 18 måneders etterlønn.
Dersom det ikke er nok personer som takker ja til sluttpakke ser fakultetet for seg å sende ut varsler om oppsigelse i februar.
Legger ned manusmaster
Masterprogrammet i manusutvikling ved Universitetet i Bergen skal legges ned, skriver Studvest.
Nedleggelsen kommer som resultat av millionunderskudd ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet på 40 millioner kroner. På grunn av ansettelsesstopp er det ikke mulig å beholde tilstrekkelig med faglige ressurser på mastergraden.
– Instituttet har kommet fram til at det bærekraftige er å satse på å holde kvaliteten på bacheloren, og det er en vurdering jeg har stor forståelse for, sier Øyvind Vågnes, professor i medievitenskap og fagansvarlig for masteren, til Studvest.
Han sier også at etterspørselen på masteren har vært stor og at utfasingen ikke har noe å gjøre med selve studiet.
Den finske presidenten besøker BI
Alexander Stubb, Finlands president, skal besøke Handelshøyskolen BI i oktober, skriver høyskolen i en pressemelding.
Den 16. oktober vil Stubb holde foredrag for studenter og gjester fra norsk næringsliv på Handelshøyskolen BI i Oslo. Geopolitikk i Norden og forholdet mellom økonomi og sikkerhet er tema.
Besøket er del av Stubbs offisielle statsbesøk i Norge fra 15.-17. oktober. Kronprins Haakon ledsager presidenten.
OsloMet og Kristiania blir eiere i inkubator
Høyskolen Kristiania og OsloMet har blitt medeiere i Gründergarasjen, som er en inkubator for gründere og oppstartsbedrifter som springer ut av akademia.
Det skjer etter at styret ved OsloMet i juni vedtok å investere opptil 750.000 kroner i Gründergarasjen, sammen med Kristiania som investerer samme beløp.
Inkubatoren har som hensikt å bistå tidligfase-bedrifter til å vokse, og fungerer som en brobygger mellom akademiske miljøer og oppstartsmiljøet.
– Gründergarasjen har lang erfaring med å jobbe tett sammen med akademia, og vi ser stort potensial i denne typen samarbeid. Når oppstartsbedrifter, studenter og forskere får møtes, dele idéer, jobbe sammen og utveksle kompetanse, skapes verdier, sier fungerende daglig leder i Gründergarasjen, Freyja Jørgensen i en pressemelding
– Vi ønsker å være en katalysator for å drive frem flere slike muligheter, og er veldig glade for å ha med Kristiania og OsloMet på laget fremover, sier hun.
Rektor Trine Johanessen Meza ved Høyskolen Kristiania sier:
– Vi er best sammen. Samarbeidet med både Gründergarasjen og OsloMet skaper synergier som styrker både studenter og forskere i entreprenørskapsreisen.
Gründergarasjen har fire ansatte og planen er å rigge seg for å å bli en del av inkubasjonsprogrammet til Siva (Selskapet for industrivekst).
– Satsingen på Gründergarasjen vil styrke vårt samfunnsoppdrag knyttet til verdiskapning, og er i tråd med universitetets strategi som sier vi skal skape innovasjon som bidrar til å løse utfordringer i samarbeid med relevante fagmiljøer, sier Carl Thodesen, prorektor for samfunnsforbedringer og samarbeid på OsloMet.
Legger ned nederlandsk
Universitetet i Oslo (UiO) legger helt ned studietilbudet innenfor nederlandsk, skriver Uniforum.
I møte med økonomiske innsparinger forsvinner nederlandsk helt som tilbud på Det humanistiske fakultetet ved UiO. Tidligere kunne nederlandsk inngå som en del av 40-grupper ved fakultetet.
Nederlandsk som bachelor- og masterstudium ved UiO ble lagt ned allerede i 2013.
To teltleirer pakker ned
Forrige uke pakket NTNU ned sin teltleir for Gaza, og nå gjør studenter ved Universitetet i Oslo (UiO) det samme, melder studentavisene Under Dusken og Universitas.
Forrige uke pakket studenter ved NTNU ned teltene sine etter at ledelsen hadde imøtekommet dem på tre av fire krav. Nestleder i Studenter for Palestina, Lise Behné Eie, sier gruppen vil endre strategi for å få gjennomslag for sitt siste krav.
Teltleiren på Blindern campus ved UiO pakkes ned den 14. oktober, forteller pressekontakt Helena Natvig Safi til Universitas. Aktivistene vil bruke deres mobilisering og engasjement på nye måter.
Ny direktør i Studentinord
Studentinord har ansatt Morten Wold (37) som ny direktør for økonomi og forretningsstøtte fra 1. januar 2025, skriver Avisa Nordland.
– Jeg gleder meg veldig til å bli kjent med dyktige kollegaer, og samarbeide for Studentinords samfunnsoppdrag. God økonomistyring og kvalitet er noe jeg brenner for, og det å kunne bidra til at studentene får en trygg og god studietid er en viktig motivasjon for meg, sier Wold.
Wold er utdannet siviløkonom og har bred erfaring i arbeidslivet innen regnskap og økonomi.
– Morten er en kompetent og nysgjerrig lagspiller, og er sterkt motivert av vårt viktige samfunnsoppdrag. Vi gleder oss til å ønske ham velkommen til teamet.
Ny adm. direktør for Nordlandsforskning
André Wallann Larsen (47) er ansatt som ny administrerende direktør for Nordlandsforskning, skriver instituttet i en pressemelding.
— Jeg gleder meg til å jobbe i en kunnskapsorganisasjon som arbeider med et bredt spekter av samfunnsspørsmål. For å møte fremtidens utfordringer trenger vi ny kunnskap, en tverrfaglig tilnærming og samarbeid med privat næringsliv og offentlig sektor, sier Larsen i pressemeldingen.
Det ble kjent i februar i år at nåværende administrerende direktør Iselin Mastrander ville gå av ved årsskiftet. Larsen tiltrer 1. januar 2025.
— Jeg er stolt og glad over at André Wallann Larsen har takket ja til stillingen. Larsen har omfattende erfaring med å lede kunnskapsmedarbeidere. Han fremstår som en strategisk, samlende og løsningsorientert toppleder, sier Hulda Gunnlaugsdottir, styreleder for Nordlandsforskning.
Moxnes: Norge må trekke forskningsmidler
Ifølge en ny rapport går EUs forskningsmidler til Israels krigføring. Bjørnar Moxnes mener Norge må trekke sitt bidrag, skriver Klassekampen.
Tenketanken Transnational Institute skriver i en ny rapport at Israel er nest største mottaker av midler til sikkerhetsforskning utenfor EU, etter Norge.
I rapporten hevdes det at EU under Gazakrigen skal ha gitt materiell støtte til Israel, fordi Horisont Europas forskningsmidler gir bidrag til Israels militærindustri.
Bjørnar Moxnes (R) mener Norge må trekke bidraget sitt til fondet.
— Bare i år, mens folkemordet mot palestinerne foregår, spytter Norge altså inn fem milliarder kroner til Horisont Europa, sier han til Klassekampen.
I et skriftlig svar i Stortinget sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) at forskningssamarbeidene har stor betydning for norsk og europeisk sikkerhet.
«Jeg er trygg på at Norges deltakelse i dette EU-samarbeidet ikke er i strid med kravene som stilles til tredjeparter i folkemordkonvensjonen og folkeretten for øvrig», skriver Barth Eide.
Hoel åpnet storsatsning i nord
Oddmund Hoel deltok i åpningen av et nytt utdannings- og forskningsbygg på Nord universitet, skriver de på sin nettside.
Torsdag var det storstilt feiring av nybygget Noatun, der Fakultet for akvakultur og biovitenskap holder til. 80 prosent av bygningsmassen er tiltenkt forskning og utdanning. Rektor Hanne Solheim Hansen kaller det Norges mest moderne laboratoriebygg.
– Dette bygget vil være med på å forme landsdelen i fagfeltet blå næring, som er et prioritert forskningsfelt. Når vi i tillegg vet at Nord universitet dekker rundt 40 prosent av vår totale kystlinje, gir dette bygget universitetet et unikt utgangspunkt for å drive forskningsbasert undervisning, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel.
Bygget er 8.400 kvadratmeter stort, og inneholder blant annet to kjemilaboratorium og biologilaboratorium med kapasitet for opptil 50 studenter. Det er også dyrepleieklinikk, simuleringslab koplet til oppdrettsanlegg, og auditorium for undervisning.
Penger til superdatamaskin
Sigma AS er tildelt om lag 200 millioner fra Forskningsrådets satsing på infrastruktur.
Pengene vil delfinansiere en ny nasjonal superdatamaskin. Den vil erstatte Norges kraftigste, Betzy, når den går ut av produksjon om vel to år, heter det i ei pressemelding fra selskapet.
Samtidig understreker daglig leder Gunnar Bøe at 200 millioner er langt unna å dekke det reelle regnekraftbehovet til norske forskere framover.
— 200 millioner er et steg i riktig retning, og nå håper vi på ytterligere finansiering, slik at vi kan møte det økende behovet for regnekraft fra norske forskere, sier Bøe i ei pressemelding.
Sigma2 er ansvarlig for den nasjonale e-infrastrukturen for høykapasitetsberegninger og -datalagring i Norge. De samarbeider med fire universiteter.
Dobler antall studieplasser
Politihøgskolen får doblet antall studieplasser til studiet Mishandling i nære relasjoner, skriver Politiforum.
— Vi har fått økte midler fra Politidirektoratet for å imøtekomme det store behovet for kompetanseheving i etaten, sier Rikke Krafft, fagansvarlig for studiet ved Politihøgskolen til magasinet.
Det blir nå 48 studieplasser der det før var 24. Hvert semester får studiet rundt 200 søkere.
— Det er veldig bra at vi kan gi flere politiansatte økt kompetanse på dette viktige fagfeltet. Saker som omhandler vold i nære relasjoner, og da inkluderer vi æressaker, er komplekse og krevende. Med bakgrunn i sakene vi har sett i år, er det et økende behov for mer kunnskap. Dessverre ser vi et økende antall saker, som omhandler mishandling i nære relasjoner, sier Krafft.
Endrer navn på fakultetet
Fra 1. oktober skifter Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet navn til Fakultet for naturvitenskap og teknologi, skriver Universitetet i Bergen i en pressemelding.
— Navneendringen gjenspeiler fakultetets brede teknologiaktivitet, både innen forskning og utdanning, sier dekan Gunn Mangerud ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi i pressemeldingen.
På engelsk er det nye navnet Faculty of Science and Technology. Fakultetet har hatt samme navn siden opprettelsen i 1946.
Ti år siden lærerstudenter forsvant
I dag er det ti år siden 43 lærerstudenter forsvant, melder Klassekampen.
26. september 2014 forsvant 43 studenter fra lærerhøgskolen Isidro Burgos de Ayotzinapa i Mexico.
Rundt 80 lærerstudenter var ombord i tre busser da de ble skutt på av politiet. Seks mennesker ble drept, tre av dem studenter. 43 studenter ble arrestert og har ikke blitt sett siden.
Al-Jazeera skriver at tre av de 43 studentene har blitt DNA-matchet til menneskelige levninger, men ingen kan si med sikkerhet hva som har skjedd. Saken blusser jevnlig opp i Mexico på grunn av familiemedlemmer som krever svar.
Første norske vinner internasjonal hydrologi-pris
Professor Lena Merete Tallaksen er tildelt den internasjonale hydrologi-prisen for 2024, skriver avisa Lindesnes.
— Det er veldig stas, selvfølgelig. Det finnes andre internasjonale priser innen hydrologi, men dette er den eneste prisen som inviterer til nominasjoner fra nasjonale komiteer over hele verden, så det er klart at den henger høyt, sier Tallaksen til avisa.
Tallaksen jobber som professor i hydrologi ved Universitetet i Oslo. I begrunnelsen fra International Association of Hydrological Sciences står det at Tallaksen får prisen «for å ta den hydrologiske forståelsen av ekstreme værhendelser til nye fronter for å forbedre våre samfunn».
15 studieplasser til medisin på Lillehammer
Regjeringen foreslår å bruke 1,5 millioner kroner til 15 nye studieplasser i medisin på Lillehammer, skriver NRK.
– Det er viktig å rekruttere fagfolk i regionen vår, og vi vet at de som tar utdanning i regionen har større sjanse for å etablere seg der etterpå, sier Marit Knutsdatter Strand (Sp).
Studieplassene inngår i et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Sykehuset i Innlandet, hvor de tre siste studieårene på medisinstudiet har base på Lillehammer. Dermed vet studentene allerede ved studiestart at de har praksisplass i Innlandet etter tre års studier i Oslo.
20 nye studieplasser til Vestlandslegen
Regjeringen oppretter 20 nye studieplasser til den desentraliserte studiemodellen Vestlandslegen ved UiB, skriver universitetet i en pressemelding.
Dermed kan Universitetet i Bergen (UiB) fortsette satsning på Vestlandslegen. Hensikten med modellen er er å utdanne leger på og for Vestlandet. Det innebærer at medisinstudenter først studerer tre år i Bergen før de sendes videre til Stavanger, Førde eller Haugesund.
Per Bakke, dekan ved Det medisinske fakultet på UiB, er svært glad for at regjeringen opprettholder sin støtte.
— Nye studieplasser til Vestlandslegen i Førde vil bli bidra til å styrke rekrutteringen av leger til Sogn og Fjordane, både på sykehus og i primærhelsetjenesten. Det vil også bidra til å styrke samarbeidet mellom sykehusene på Vestlandet og Universitetet i Bergen. Dette er i sannhet en stor dag, sier Bakke i en pressemelding.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) var tilstede da nyheten ble sluppet på en pressekonferanse på sentralsykehuset i Førde onsdag.
— Vi ser at det er så viktig, at det er en nærhet til folk også når det gjelder høyere utdanning. Der man studerer, er det større sjans for at man bosetter seg. Og det skal skje uten at man går på kompromiss med kvaliteten, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).
Regjeringa vil sletta studiegjeld
Regjeringa vil ha på plass ei ordning for å sletta studiegjeld for dei som bur i dei 212 minst sentrale kommunane i Noreg.
Det kjem fram i ei pressemelding frå regjeringa.
Gjennom ordninga vil alle som bur i ein av dei 189 kommunane i det Statistisk sentralbyrå kallar sentralitetssone 5 og 6 i minst eitt år, få sletta 25.000 kroner av utdanningsgjelda i året frå januar 2026.
I tillegg til at du må bu i kommunen i minst eitt år, må du også vera i arbeid.
Bur du i Troms eller Finnmark vil ein kunna få sletta 60.000 kroner i året frå 2026.
Desse endringane vil til saman kosta 1,3 milliardar i året frå 2026.
Nyeste artikler
Fengselsbetjentene trenger høyere kompetanse
Vil kurse seniorforskere i forfatterskapsregler
Dette vet vi om statsbudsjettet
Slik vil det høyreekstreme partiet endre akademia
Regjeringen har satt lista høyt — nå må de levere!
Kommunen skal spara pengar. Det får konsekvensar for forskarane
Mest lest
«Pornoprofessor» sparka for andre gong
Fryktar maktmisbruk og trynefaktor i rekruttering til universitetet
Disse skal granske Norges mest publiserende forsker
— Det er regnearkenes seier over den sunne fornuft
Privat høgskole utelukker ikke oppsigelser. 31 årsverk skal bort
Universitetet som ikkje har råd til å vera universitet