skikkethet

Nesten 600 tvils­meldinger  om studenter som kan være uskikket

Antall tvilsmeldinger knyttet til om studenter er skikket for yrket de utdanner seg til, fortsetter å øke. I 2025 kom det inn 577 meldinger. 11 studenter ble utestengt fra utdanningen.

Antall tvilsmeldinger om studenters skikkethet har økt jevnt og trutt de siste årene. Blant annet er sykepleiestudenter underlagt skikkethetsvurdering.
Publisert

I en rekke lærer- og helse- og sosialfagutdanninger blir studentenes skikkethet vurdert. Det skal sikre at barnehagebarn, elever, pasienter og andre brukere møter yrkesutøvere som er skikket for yrket sitt.

FAKTA

Hva er skikkethet?

  • I en rekke lærer- og helse- og sosialfagutdanninger blir studentenes skikkethet vurdert. Vitnemål for fullført utdanning forutsetter at studenten er vurdert som skikket for yrket. 
  • Studenter ved i alt 38 utdanninger ved 20 ulike statlige og private universiteter og høgskoler er underlagt skikkethetsvurdering.
  • Skikkethet er regulert i universitets- og høgskoleloven § 12—3. 
  • Med skikkethetsvurderinger skal samfunnet sikre at barnehagebarn, elever, pasienter og andre brukere møter lærere og helse- og sosialfagarbeidere som er skikket for det yrket de utøver.
  • Ansvaret for å vurdere kandidatenes skikkethet ligger i sin helhet på utdanningsinstitusjonene.
  • Alle institusjonene har en skikkethetsansvarlig.

Kilde: UH-lov med tilhørende forskrift

Nye tall fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) viser at det kommer stadig flere tvilsmeldinger om studenters skikkethet. I 2022 kom det inn 403 tvilsmeldinger, i 2024 var det 527, mens antallet i 2025 endte på 577.

11 studenter ble utestengt fra utdanningen, mot 10 i 2024, og 9 i 2022.

Flest tvilsmeldinger ved OsloMet

Det er OsloMet som årlig får flest tvilsmeldinger på sine studenter. Dette har en enkel forklaring i at universitetet også er den institusjonen med klart flest utdanninger som havner inn under skikkethetsreglene, og at OsloMet også har klart flest studenter som er underlagt denne type vurderinger.

OsloMet fikk inn 114 tvilsmeldinger på 97 studenter i 2025. I 2022 fikk de inn 89 tvilsmeldinger på 77 studenter.

Skikkethetsansvarlig ved OsloMet, Nayén Bacci Myhrvold, kaller økningen vesentlig.

— Jeg vil likevel ikke si at det er en unaturlig høy økning, siden det er mange studenter omfattet av ordningen. Vi jobber også mye med informasjonsarbeid, som er lovpålagt, og derfor er det stadig flere ansatte ved institusjonen og i praksisfeltet som er bevisst sitt ansvar for å melde tvil når det er nødvendig, sier hun.

Høgskulen på Vestlandet (HVL), som også er en stor institusjon med store profesjonsutdanninger underlagt skikkethetsvurdering, har nest flest tvilsmeldinger med sine 61 i 2025.

38 utdanninger

I dag er det 38 utdanninger som har skikkethetsvurdering, fastsatt i universitets- og høyskoleforskriften. Av disse ble 10 innlemmet i 2024, blant annet veterinær- og tollerutdanning.

Hensikten med vurderingen er å avdekke om en student utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet til pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, dyr, klienter, dyreeiere eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse, går det fram av forskriften.

I tillegg til de 38 utdanningene har HK-dir hatt på høring et forslag om å innlemme enda to nye utdanninger i skikkethetsvurderingen: Bachelor i fritidspedagogikk og i helse- og treningsfysiologi.

— Bedre opplæring

Mette Hvalby ved Universitetet i Stavanger leder det nasjonale arbeidsutvalget for skikkethetsvurdering. Hun sier at den fortsatte stigningen i antall begrunnede tvilsmeldinger ikke er overraskende og kan ha flere forklaringer. 

— Etter min vurdering henger dette sammen med økt kunnskap og systematisk opplæring blant ansatte i høyere utdanning og i praksisfeltet. Alle skikkethetsansvarlige arbeider aktivt med dette, og det bidrar også til at flere ledere og ansatte tar ansvar for den løpende skikkethetsvurderingen og forstår at den er en integrert del av pedagogisk praksis, sier hun.

Lavere karakterkrav

Mette Irene Hvalby er leder av det nasjonale arbeidsutvalget for skikkethetsvurdering og også skikkethetsansvarlig ved Universitetet i Stavanger.

Hvalby sier videre at økningen også kan reflektere endringer i studentpopulasjonens sammensetning.

— Det kan for eksempel være at flere utdanninger har lavere karakterkrav enn tidligere for opptak, og at betydelig flere utdanningsprogrammer ble underlagt skikkethetsvurdering fra 1. august 2024, sier Hvalby. 

Hun legger til at forskning på feltet og erfaringer fra institusjonene tyder på at underrapportering fortsatt kan forekomme. 

— Dette kan ha flere årsaker, men det er viktig å understreke at underrapportering ikke bør skyldes institusjonens ressursmessige begrensninger, sier Hvalby.

Liten nedgang ved UiS

Ved Universitetet i Stavanger ble 48 tvilsmeldinger behandlet i 2025, ifølge tallene som universitetet har rapportert inn til HK-dir. Sakene omfattet 44 studenter og førte til 44 skikkethetssaker. Én student ble utestengt.

Det har vært en tydelig økning i antall tvilsmeldinger fra 2020 til 2024, slik tilfellet også er nasjonalt, men fra 2024 til 2025 er det en mindre nedgang.

Mette Hvalby er også skikkethetsansvarlig ved UiS og sier at nedgangen ved UiS i 2025 kan være uttrykk for naturlige svingninger mellom år. 

— Skikkethetssaker er ofte komplekse og ressurskrevende, og tallene må derfor tolkes med varsomhet. Samtidig viser tilbakemeldinger fra praksisfeltet og internt ved UiS at det ikke kan utelukkes at ikke alle relevante saker meldes inn. Overordnet viser utviklingen at systemet i større grad fanger opp og håndterer bekymringer. Dette er viktig for å ivareta hensynet til sårbar tredjepart og for kvaliteten i profesjonsutdanningene, sier Hvalby.

Økning i Østfold

Ved Høgskolen i Østfold har antall tvilsmeldinger økt betydelig fra 2020 fram til i dag. De siste tallene viser at det i 2025 var 46 tvilsmeldinger, mot 38 i 2024. Det viser Årsrapport for skikkethetsvurdering 2025.

Skikkethetsansvarlig Karl-Arne Næss Korseberg skriver i rapporten at skikkethetsvurdering i høyere utdanning har gjennomgått en markant utvikling de siste årene, også ved Høgskolen i Østfold. 

Han påpeker at utviklingen man ser i Østfold er den samme som i landet ellers og sier i rapporten at en sentral årsak er at ledere, fagansatte og praksisveiledere i økende grad tar sitt ansvar for løpende skikkethetsvurdering på alvor. Korseberg viser også til et stort arbeidet med bevisstgjøring rundt problematikken overfor ansatte.

— Samtidig vurderes det som sannsynlig at det fortsatt finnes mørketall, noe som vil være et viktig fokusområde i det videre arbeidet, heter det i rapporten.

Siste fra forsiden:

Skikkethetsansvarlig Karl-Arne Næss Korseberg påpeker i rapporten at utviklingen man ser i Østfold er den samme som i landet rundt. Han sier at en sentral årsak er at ledere, fagansatte og praksisveiledere i økende grad tar sitt ansvar for løpende skikkethetsvurdering på alvor. Han trekker også fram et stort arbeid med bevisstgjøring om problematikken overfor ansatte.

I likhet med Hvalby sier Korseberg at det sannsynligvis fortsatt finnes mørketall, noe som det vil være viktig å fokusere på framover.

Powered by Labrador CMS