Ønsker å bli kvitt navne­tradisjonen. Vil ikke være professor emerita

Da 1. februar 2025 opprant, våknet Trine B. Haugen opp som pensjonist. Inntil dagen før hadde hun i mange år vært professor på Fakultet for helsevitenskap ved OsloMet, men denne morgenen startet Livet 3.0. Og nå med en helt ny tittel. Hun hadde lagt seg som en professor, og våknet opp som professor emerita.

I et leserinnlegg i Khrono fredag forklarte hun hva som føles feil med tittelen. Og reaksjonene har ikke latt vente på seg. I kommentarfeltet og på Khronos Facebook-side har debatten gått høyt blant akademikere i helgen. 

Mens noen mener emerita høres ut som et gufs fra fortiden, a la sykepleierske, og at professor emerita er sammensausing av kjønn, mener andre at det er fint å være emerita og at formen emerita er det minste av flere onder.

Debatt ● Trine B. Haugen

Emerita bør fases ut

Endret seg

Det er ikke hedersordet etter professortittelen som er problemet, mener Haugen, men at det finnes i flere former. Professor emeritus hvis du er mann, professor emerita hvis du er kvinne. Og for ordens skyld: Emeritus/emerita er noe du kan kalle deg hvis du har hatt virke som professor i ti år eller mer. 

— Jeg hadde lenge lagt merke til at mine tidligere, kvinnelige kollegaer brukte ordet emerita, etter hvert som de gikk over i pensjonistenes rekker. Mens de eldste kvinnelige professorene jeg kjente, de som var en generasjon over meg, brukte ordet emeritus. 

Haugen har gått grundig til verks i researchen i året etter at hun ble pensjonist. Hun fant ut at den nye amerikanske tradisjonen er å bruke ordet emerit, som en kjønnsnøytral løsning - som hun også per i dag bruker på sin egen profilside. Hun er nå tilknyttet Seniorsenteret ved OsloMet, hvor pensjonerte ansatte har et arbeidssted og et faglig rikt miljø. Blant de pensjonerte, kvinnelige professorene er oftest emerita oppført, men også tre stykker em., én emeriti og Trine B. Haugen som den ene emirit.

Språk

Språkdirektøren kritiserer ut­kast til ny språk­politikk

Meningsløst skille

I sine undersøkelser fant hun ut at det var rundt 1990 at begrepet emerita fikk fotfeste i norsk akademia. 

— Du kan nok si at det var et viktig poeng den gangen, med en slik synliggjøring av kvinner. I begynnelsen av 90-tallet var rundt 7 prosent av professorene kvinner. Men i dag er det 57 prosent her på OsloMet, og rundt 40 prosent totalt.

— Det er helt meningsløst at når jeg har gått gjennom store deler av livet som professor, og så skal det skilles på kjønn når jeg blir pensjonist? Det er jo en synliggjøring som er helt meningsløs, fordi dette vil uansett ikke fremme kvinner som er yrkesaktive professorer, all den tid de bare benevnes som professor. 

Hun viser til kjønnede titler er blitt fjernet en rekke steder i det offentlige Norge, og at det burde også gjelde for akademia - og at alle pensjonerte professorer, kvinner og menn, burde omtales som emeritus.

— Vi har sett endringen med for eksempel sysselmann på Svalbard som nå er blitt sysselmester og våre fylkesmenn som nå er blitt statsforvaltere. Hvorfor skal man markere kjønn på en professorer, når dette nå er endret for veldig mange andre samfunnsområder?

emeritus

Kalles professorer på nettsiden — uten å være det

Babelsk forvirring

Haugen har funnet ut at det er en salig røre om hva som det språkpolitiske riktige i bruken av emeritus/emerita. Universitetet i Oslo bestemte seg fra rundt 2010 å gå tilbake til emeritus for kvinnelige professorer etter noen år med emerita. Men dette er på ingen måte gjennomført, og mange er på UiOs nettsider oppført som emerita. OsloMet har heller ingen gjennomført policy på bruk av benevnelsen. 

Språkrådet er heller ikke særlig til hjelp, sier Haugen. 

— Der har det lille som har vært av språkdebatt på et vis landet på at det er en uenighet. Men jeg må jo si at det er høyst merkverdig når de skal forklare hvordan de grammatisk forklarer ulikhetene mellom emeritus og emerita, sier Haugen og leser fra Språkrådets spørsmål og svar-side om temaet:

«Vi kan kanskje samanlikne med nynorsk. Vi skifter ut emeritus/emerita med liten/lita for å få fram det grammatiske poenget: «Ei lita professor» er opplagt hokjønn (men skurrar grammatisk), medan «ein liten professor» kan ha kva biologisk kjønn som helst. Professor er eit hankjønnsord i både latin og norsk, men det fungerer kjønnsnøytralt. Det har ikkje vore rekna som kjønnsdiskriminerande å la liten rette seg grammatisk etter substantivet professor.»

Trine B. Haugen ler når hun leser. 

— Altså, de prøver å bruke ordet lita og liten om professor, for å forklare at du kan egentlig bruke både hunkjønn og hankjønn. Det er veldig rart, men også godt å vite. Da er jeg «ein liten professor emeritus», og ikke «ei lita professor emerita»!

seniorpolitikk

Per Erik (80) mener at aldersgrensen bør fjernes: — Sløsing med arbeidskraft

Kan ikke endre

Språkrådets direktør Åse Wetås mener det er helt valgfritt om man vil bruke emeritus eller emerita på kvinnelige professorer, og vil på ingen måte gi noen direktiver eller presse gjennom noen endringer på dette. 

– Hvis damer gjerne vil kalle seg emeritus, så er det bare å kjøre på med det. Men vi kan ikke gi noen overordnet bestemmelse på dette. Vårt oppdrag begrenser seg til å være kompetanseorgan på norsk og nasjonale minoritetsspråk.

– Men dere skriver selv på nettsiden deres at ifølge latinkjennere er det ikke korrekt latin å bytte ut endelsen -us med -a for kvinner. 

– Jo, men fordi vi veileder i bruk av norsk, sier vi det er ok at alle kan kalle seg emeritus, fordi det er slik det allment brukes i en norsk sammenheng. 

– Men kan ikke dere da ta en kjønnsbestemt avgjørelse på at greit, da skal vi likeverdig behandle alle? Offisiell norsk språkpolitikk er fra nå av emeritus. 

– Nei, vi kan ikke gi noen absolutte bestemmelser på det som gjelder et latinsk spørsmål. Og det spørs om det er noen i det hele tatt er noen som kan ta en endelig beslutning på dette, i og med at det ikke er noen offisiell tittel. Forskjellen mellom for eksempel en sysselmester og en emeritus er at det første er tittelen på en embedtsperson som sitter i et embedte. Professor emeritus er du når du ikke har noen offisiell jobb i staten lenger, sier Åse Wetås.

arbeidsliv

Fikk opprykk til professor først da hun var pensjonist

Profestrix

Vibeke Roggen er pensjonert professor i latin ved Universitetet i Oslo. Dermed er hun da en professor emerita. Eller?

– Jeg bruker emeritus selv, eller eventuelt emerit. Med punktum. Emerita er grammatisk ukorrekt til et hankjønnsord, forklarer hun over telefon. 

– Men hvis det hadde vært kvinnelige professorer i antikken, ville det blitt dannet et eget navn for det: profestrix. 

– Jøss!

– Et parallelt eksempel har vi med seierherre. Der har vi ikke noen hunkjønnsvariant på norsk. Det heter victor på latin - seierherre. Men hvis det er en seirende gudinne - blir det victrix. Så der har man da et hunkjønnsubstantiv som tilsvarer victor. Men vi har ikke noe seiersfrue på norsk, da. Og jeg fikk heller da ikke opprykk til profestrix, men til professor. 

Men bruken av emerita kan ha én fordel, mener Roggen. 

– Hvis jeg bruker emeritus internasjonalt, kan det bli misforstått hvis man ikke kjenner fornavnet mitt. Da skriver de gjerne «Lieber Herr Professor» tilbake. Så hvis man vil unngå det, får man vel bare bruke emerita.

– Men burde emerita av kjønnspolitiske årsaker utgå, slik din professorkollega Trine B. Haugen ønsker?

– Jeg ser ikke at kvinners situasjon bedres ved at vi på norsk har latt ord som sangerinne og skuespillerinne gå ut av bruk. Slike ord er i full bruk på tysk, så vidt jeg vet. En annen sak er at professorinde i sin tid betydde en professors frue, sier Vibeke Roggen.