Ørjasæter kaller det paranoia — jeg kaller det et forsvar for det humanistiske fagfelt

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I dagene etter at min kronikk om NMBUs reklamekampanje «Ikke ta en bachelor i irrelevans» ble publisert i Dagsavisen, har flere akademikere slengt seg på og debatten florert på sosiale medier.

Kommentarfeltene er splittet, og meningene om hvem som blir stukket av reklamens brodd er mange. 

Er den effektiv eller uspesifikk? Morsom eller direkte nedverdigende? Unødvendig eller akkurat innafor?

Utdanning

Reagerer på kampanje mot «bachelor i irrelevans». — Rakker ned på andre

Reklamens tolkningsgrunnlag er todelt. Den konkrete informasjonen vi får fra plakaten — teksten — og den større samfunnsdebatten den tar del i — konteksten.

Isolert sett impliserer reklamen at det finnes irrelevante utdanninger. «Søk heller NMBU» er en direkte kontrast til «Ikke ta en bachelor i irrelevans». Språklig sett er dette all informasjonen kampanjen inneholder.

Filolog, forfatter og dosent ved Høyskolen i Kristiana, Elin Ørjasæter, sier til Khrono at hårsårhet spiller en rolle hos de som reagerer på NMBUs reklame. Hun er ikke den eneste som mener dette. Å dra krenkelseskortet er aldri langt unna i denne debatten. Hun omformulerer til at «paranoia er et mer dekkende begrep når folk innen gitte fag reagerer og tror at det handler om dem».

Paranoia, som kommer fra det greske ordet for «galskap», er ikke riktig å bruke her. Paranoia omtaler de som har vrangforestillinger om eller overdreven mistenksomhet for å bli forfulgt.

NMBU-kampanje

— Ærlig talt, reklamen fra NMBU er jo bare morsom

Listene over nedlagte humanistiske årsstudium, bachelor- og mastergrader ved UiO, NTNU, UiB og UiT de siste 20 årene, er lange. Det humanistiske fagfeltet er faktisk under nedbygging i Norge, så da er vel forsvar et bedre ord enn paranoia?

Jeg er verken såret eller krenket, men så reklamen som en mulighet til å diskutere et større problem i utdanningssektoren.

Mitt hovedpoeng er at NMBU faktisk, gjennom denne reklamekampanjen, hevder at alle utdanninger utenfor «realfag, biologi, teknologi og økonomi» er irrelevante. Relevans tillegges NMBU, irrelevans uspesifisert, men utenfor. 

Hvis man jobber ut ifra denne formuleringen sikter reklamen, blant annet, til humaniora. Som Frode Helmich Pedersen påpekte i Dagsnytt 18 er det også vanskelig å tolke den gotiske skriften som noe annet enn en referanse til studier av gamle tekster.

Konteksten rundt markedsføringskampanjen inkluderer: Frølichs utsagn om humanistiske «tullestudier», den aktive og skumle nedbyggingen av humaniora ved norske universiteter og ideen om at humanistisk kompetanse ikke er verdsatt på arbeidsmarkedet.

Som Sæbø skrev i sitt svar, er samfunnsutvikling mildt sagt en tverrfaglig oppgave. Her er jeg helt enig, og stiller meg bak NMBU-rektorens utsagn. Humanistiske perspektiver er høyst relevante for fremtiden.

NMBU-reklamen

Rektorer ut mot NMBU-reklame: Lite fruktbar

Jeg trekker frem det godt brukte eksempelet i denne debatten, nemlig kunstig intelligens. Den pågående utviklingen av generativ KI vil påvirke vår kunnskapskultur drastisk. Før å drøfte effekten av disse kulturelle endringene, må vi ta i bruk perspektiver fra humaniora.

Reklamen fremmer en unødvendig retorikk som forsterker negative holdninger til humanistiske utdanninger. Min tolkning er en «feiltolkning», ifølge Sæbø. Det er helt greit det.

Intensjonen med kronikken var ikke hovedsakelig å kritisere NMBUs markedsføringsansvarlige, men å snakke opp humanistiske fagområder fra å være «bachelorgrad(er) i irrelevans» — til fremtidsrettede, relevante, givende, bidragsytende og samfunnsnyttige akademiske fagfelt rettet mot en verden i konstant endring.

Mennesket er stammen og humaniora er en kunnskapsgren som ikke kan sages av.

Debatt ● Mari Lund Eide

Gi meg noen minutter og jeg skal forklare deg hvorfor verden trenger flere humanister