UHR tar ansvar for norsk fagspråk

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Debatten om norsk fagspråk i høyere utdanning engasjerer med rette, senest i Khrono der Marthe Blikstad-Balas fra NFFO, Thom Jambak fra Utdanningsforbundet og Åse Wetås fra Språkrådet beskylder UHR for å avvise kritikk og ikke ta ansvar for norsk fagspråk. UHR deler engasjementet for norsk fagspråk og har jobbet med dette i flere år. Men for å finne de riktige tiltakene, må vi ha et korrekt bilde av virkeligheten. Når det hevdes at norsk er på vei ut av akademia, må vi se på hva som faktisk har skjedd de senere årene.

Vi mener fortsatt at utviklingen innenfor vitenskapelig publisering er stabil. Det samlede forskningsvolumet, herunder vitenskapelig publisering, har vokst. Forskere i Norge publiserer stadig mer internasjonalt – ikke fordi de har sluttet å bruke norsk, men fordi de i økende grad hevder seg i og kommuniserer med det internasjonale forskerfellesskapet. Det har også vært en markant økning i publisering i ledende internasjonale tidsskrifter. Dette har vært en villet politikk for å fremme norsk forskning. Samtidig er norsk fortsatt det klart dominerende undervisningsspråket i sektoren, og norsk benyttes i stor grad i populærvitenskapelig formidling, fagbøker etc.

Debatt ● Marte Blikstad-Balas, Thom Jambak og Åse Wetås

Alvorlige utfordringer for norsk fagspråk

I tillegg har studentenes studievaner endret seg. Ifølge Forleggerforeningen kjøper norske studenter i snitt bare 1,6 norske lærebøker i året. Studenter kjøper færre lærebøker enn tidligere, og også salget av engelske bøker synker. Bibliotekene låner ut færre trykte bøker enn før. Studentene leser kortere tekster, bruker digitale kilder og forventer fleksible læringsressurser. Mange fagmiljøer har tilpasset seg dette ved å lage digitale ressurser, videoer og podkaster – på norsk. Dette er et reelt bidrag til norsk fagspråk, selv om det ikke fanges opp av statistikken over trykte bøker.

I stedet for påbud må vi styrke norsk fagspråk gjennom støtte og insentiver. Universitets- og høyskolesektoren bidrar i dag aktivt til dette. Kopinor-avtalen, som finansierer store deler av NFFOs virksomhet, gir årlig millioner til faglitterære stipender, som i stor grad brukes til å utvikle bøker på norsk. Nasjonale støtteordninger finansierer over 40 norskspråklige fagtidsskrifter, og institusjonene er sentrale eiere i Store norske leksikon. Vi støtter også utvikling av terminologi og språkteknologi for norsk fagspråk. I tillegg er vi en aktiv partner i regjeringens handlingsplan for norsk fagspråk i akademia. De to nye nasjonale fagspråksentrene og den styrkede lærebokstøtten er tiltak vi støtter fullt ut, og vi har tett dialog med Termportalen om å videreutvikle denne.

Vårt mål er å gjøre det attraktivt å bruke norsk i akademia. Det betyr å anerkjenne formidling, belønne lærebokskriving og løfte frem gode eksempler. Mange forskere ønsker å skrive på norsk – det de trenger er tid og støtte. Unge forskere bør ikke føle at de «straffes» karrieremessig for å skrive lærebøker eller kronikker på morsmålet sitt. Det ensidige publiseringspresset har vært et problem, og noe UHR har engasjert seg i over flere år. UHR har utarbeidet en veileder for vurdering av akademiske karrierer, NOR-CAM, som nettopp legger opp til at flere sider av de vitenskapelige ansattes arbeid skal være meritterende. I dette arbeidet er vi i front internasjonalt, og vi har blant annet skrevet utførlig om dette i et tidligere innlegg i Khrono.

norsk fagspråk

Vil at universiteter og høg­skoler må forpliktes til å velge norsk pensum

Debatten om pensum på norsk må ikke skygge for alt som faktisk gjøres for å styrke norsk fagspråk. Sektoren er ikke passiv. Vi tar ansvar – og vil gjerne gjøre mer. I stedet for å gå i hver vår skyttergrav, bør vi stå sammen om å legge til rette for en mest mulig kunnskapsbasert debatt – og jobbe for å påvirke politikerne til å prioritere virkemidler og infrastruktur for videre utvikling av norsk fagspråk.

Norsk fagspråk står ikke i fare fordi noen emner har engelsk pensum. Det står i fare hvis vi slutter å satse på kvalitet, insentiver og utvikling. Vi må gjøre norsk til et naturlig valg i akademia – ikke et pliktløp.

Blikstad-Balas, Jambak og Wetås viser til tall fra Språkstatus 2025. UHR ser frem til å sette seg inn i og diskutere denne rapporten. Vi ser også frem til kommende møter og samarbeid med NFFO, Språkrådet og Utdanningsforbundet – der kan vi sammen bli enige om hvordan vi best ivaretar norsk som fagspråk.

Fagspråk

Forskningsrådet gir 120 millioner til to sentre for norsk fagspråk