Debatt ● camilla stub lundberg, talieh sadeghi, tereza østbø kuldova og cathrine egeland

– Å avgrense er ikke å utelate

Kritikken av vår rapport om forskning på samfunnssikkerhet og beredskap reiser viktige spørsmål. Men den overser forskjellen mellom en bred fagpolitisk kartlegging og en metodisk avgrenset rapid review.

Vi er helt enige i at en bredere og mer inkluderende kartlegging er det et legitimt og interessant neste steg. Men det vil være et annet prosjekt med et mer omfattende design enn det som ligger til grunn for denne rapportens mandat, skriver kronikkforatterne. På bildet: Camilla Stub Lundberg, Talieh Sadeghi og Tereza Østbø Kuldova.
Camilla Stub Lundberg
Camilla Stub Lundberg Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet Camilla Stub Lundberg Camilla Stub Lundberg
Talieh Sadeghi
Talieh Sadeghi Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet Talieh Sadeghi Talieh Sadeghi
Tereza Østbø Kuldova
Tereza Østbø Kuldova Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet Tereza Østbø Kuldova Tereza Østbø Kuldova
Cathrine Egeland
Cathrine Egeland Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet Cathrine Egeland Cathrine Egeland
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vår ambisjon har vært å levere en transparent og etterprøvbar oversikt – innenfor et tydelig mandat og realistiske rammer.

Vi vil takke Bakken, Magnussen og Torgersen for deres interesse for rapporten  Samfunnssikkerhet og beredskap: En hurtigoversikt over tematiske trender og miljøer i norsk forskning fra 2015 til 2025.

Vi leser deres innlegg som et uttrykk for engasjement for feltet, og vi setter pris på at kritikken er konkret og presis. 

De skriver at vi har hatt en «prisverdig ambisjon». 

Det har de helt rett i. Oppdraget vi fikk fra Norges forskningsråd var nettopp å på kort tid gi et systematisk og transparent bilde av norsk forskning på samfunnssikkerhet og beredskap. 

Samtidig erkjenner vi at ethvert forskningsdesign innebærer avveininger, risiko for bias og metodisk usikkerhet. Det gjelder også vårt arbeid. 

Vi utelukker ikke at relevant forskning kan ha falt utenfor våre søkekriterier. 

Spørsmålet er imidlertid ikke om en hurtigoversikt kan være fullstendig – men hva slags kunnskap den faktisk er egnet til å produsere.

En kunnskapsoppsummering må ha grenser. Uten avgrensning mister man både analytisk presisjon og metodisk transparens.

Samfunnssikkerhet og beredskap utgjør ikke et naturgitt eller stabilt vitenskapelig felt. Det er et politisk konstruert og institusjonelt formet begrep som varierer over tid, mellom land og mellom sektorer. 

Hva som regnes som en «samfunnssikkerhetsutfordring» i dag, var ikke nødvendigvis definert slik for ti år siden. Feltet er tett koblet til politiske prioriteringer, trusselvurderinger, styringsregimer og sektoransvar. 

Samtidig innbyr den økende bredden og kompleksiteten til løpende diskusjoner om feltets innhold og avgrensninger. 

Det er ingen tvil om at fag som pedagogikk, psykologi, ledelse, organisasjon og filosofi har mye å bidra til samfunnssikkerhet som et tverrfaglig felt. Feltet er i prinsippet bredt, men det må like fullt avgrenses for å kunne gjøres analyser på.

For å gjøre vår rapport håndterlig og etterprøvbar har vi derfor avgrenset oss til forskning som eksplisitt tematiserer samfunnssikkerhet, beredskap eller nært relaterte kjernebegreper. Vi har organisert materialet i tydelige tematiske kategorier og dokumentert søkestrategi og inklusjonskriterier.

Denne avgrensningen innebærer ikke en normativ definisjon av hvem som «egentlig» hører til i feltet. Det er en operasjonell avgrensning for å kunne gjennomføre en systematisk analyse

En kunnskapsoppsummering må ha grenser. Uten avgrensning mister man både analytisk presisjon og metodisk transparens.

Rapporten er eksplisitt definert som en rapid review (hurtigoversikt). Dette er en egen metodisk tilnærming med internasjonal forankring. Internasjonalt brukes rapid reviews blant annet av WHO, Cochrane og ulike offentlige kunnskapsorganer når beslutningstakere trenger kunnskapsoverblikk raskt. 

Metoden innebærer bevisste avveininger mellom bredde, dybde og tidsbruk.

Typiske kjennetegn ved rapid reviews er søk i et begrenset antall databaser, bruk av avgrensede og presise søkestrenger, forenklede screeningprosesser og mindre omfattende fulltekstgjennomgang. 

Dette er ikke metodiske svakheter, men kjennetegn ved designet.

Når man søker i utvalgte databaser, vil forskning som ikke er indeksert der, ikke bli fanget opp. Det er en kjent begrensning. Alternativet ville vært å gjennomføre svært brede og lite presise søk, som raskt ville generert flere titalls tusen treff. 

I vårt tilfelle identifiserte søkene over 5000 potensielt relevante arbeider, hvorav over 500 ble inkludert etter systematisk screening og vurdering opp mot inklusjonskriteriene. Dersom vi hadde inkludert alle studier innenfor generelle fag som kan ha implisitt relevans, kunne materialet i verste fall blitt mangedoblet. 

Det ville ikke vært håndterlig innenfor mandatet, og det ville heller ikke gitt et mer presist bilde av forskning som eksplisitt opererer innenfor samfunnssikkerhetsfeltet.

En rapid review prioriterer transparens og systematikk innenfor realistiske rammer. Det er en metode for å gi et strukturert oversiktsbilde, ikke en uttømmende katalog over all tenkelig relevant forskning.

Vi er åpne for at en bredere og mer dyptgående kartlegging kunne vært verdifull. Men det ville vært et annet prosjekt, med en annen metodikk og et annet ressursnivå.

Det er også viktig å presisere at rapporten er skrevet av forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI. AFI er et forskningsinstitutt ved OsloMet, Norges tredje største universitet. Våre rapporter er forskningsarbeider, ikke konsulentutredninger. Det innebærer at vi følger vitenskapelige standarder for transparens, metodebeskrivelse og etterprøvbarhet.

Rapporten har ikke til hensikt å legitimere bestemte miljøer eller definere feltets grenser politisk. Den er ment som en beskrivelse av hvordan forskningen fremstår når man anvender eksplisitte og systematiske kriterier. 

Vi mener kritikken reiser interessante og viktige spørsmål om hvordan samfunnssikkerhetsfeltet bør forstås og avgrenses. Vi deler oppfatningen av at feltet er komplekst og i utvikling. 

Nettopp fordi feltet er i bevegelse, er det også forståelig at feltets bredde og grenser vil kunne debatteres. En rapid review vil, naturlig nok, i begrenset grad fange hele kompleksiteten i et felt som fortsatt er i institusjonell og faglig konsolidering og drevet av et politisk begrep. 

Samtidig står vi ved at den metodiske tilnærmingen er faglig forsvarlig, transparent og i tråd med etablerte internasjonale konvensjoner for hurtigoversikter. 

Rapporten gir et systematisk øyeblikksbilde av forskning som eksplisitt opererer innenfor samfunnssikkerhet og beredskap i den aktuelle perioden. I tillegg er det utarbeidet et notat om fremtidige forskningsbehov basert på vår rapport og på sentrale utredninger og offentlige dokumenter. 

Dette er ment som grunnlag for diskusjon med Forskningsrådet, departementer og andre relevante aktører. Her vektlegges blant annet langsiktig kunnskapsberedskap, og en styrket tverrfaglig og tverrsektoriell forskning.

Vi er helt enige i at en bredere og mer inkluderende kartlegging er det et legitimt og interessant neste steg. 

Men det vil være et annet prosjekt med et mer omfattende design enn det som ligger til grunn for denne rapportens mandat.

meninger debatt oslomet arbeidsforskningsinstituttet beredskap
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Milliardpakke til nye studentbustader

    Joar Hystad

    Regjeringa løyver 2000 tilskot til bygging og rehabilitering av studentbustadar i 2026.

    Totalt dreier det seg om 1,3 milliardar kroner til ulike prosjekt, der dei fleste ligg i Oslo og Bergen.

    Det skriv Kunnskapsdepartementet i ei pressemelding tysdag.

    — God tilgang på rimelege bustadar er noko av det viktigaste vi kan gjere for studentøkonomien, slik at studentane kan ha ein trygg kvardag og konsentrere seg om studiane, seier forskings- og høgare utdanningsminister Sigrun Aasland.

    Av dei 2 000 tilskota er 1623 til nybygg eller ombyggingar, medan 377, eller 30 prosent, er rehabiliteringsprosjekt. Rehabiliteringsprosjekt får tilskot berekna som ein del av kostnaden, og omfattar dermed fleire hybelenheiter enn talet på tilskot tilseier, informerer Kunnskapsdepartementet.

    Les meir om korleis pengane skal fordelast på Kunnskapsdepartementet si nettside.

    Statsråd Sigrun Aasland (Ap) er oppteken av at det skal vere god tilgang på studentbustader.

  • Iran: Demonstrasjonar ved fleire universitet

    Njord V. Svendsen

    Studentar i Iran har dei siste dagane gjennomført regjeringskritiske aksjonar ved fleire universitet i landet, melder BBC. Dette skal vere dei største demonstrasjonane sidan styresmaktene slo ned den førre bølgja i januar.

    BBC viser til verifiserte opptak av demonstrantar som marjserer på campus ved Sharif-universitetet i hovudstaden Teheran laurdag. Demonstrantane vart seinare observert i konfrontasjon med støttespelarar for styresmaktene.

    Også ved andre universitet i Teheran og fleire andre stader i Iran er det meldt om protestar, der studentar samla seg for å heidre dei fleire tusen som vart drepne av styresmaktene under oppstanden i januar.

  • Studie: Heltidsstudenter lærer best på Campus

    Njord V. Svendsen

    Det er stor forskjell på heltids- og deltidsstudenter i synet på fysisk versus digital undervisning, ifølge en ny studie fra Universitetet i Innlandet. Studien baserer seg på erfaringer fra under pandemien og bygger på svar fra 448 studenter på en høgskole i Norge.

    Totalt sett rapportere to av fem studenter at læringsutbyttet ble dårligere under covid-pandemien. Samtidig var det også en betydelig andel som rapportere uendret eller bedre læringsutbytte. De som rapportere at de hadde uendret eller bedre læringsutbytte var i hovedsak deltidsstudenter.

    Heltidsstudentene, og særlig de yngste, opplevde størst reduksjon i læringsutbytte. Manglende kontakt med medstudenter og undervisere var en viktig årsak til redusere motivasjon og læring for denne gruppen, konkluderer studien.

    Auditorium med studenter og foreleser/ taler
    Forskings- og høgare utdanningsminister, Sigrun Aasland, taler til studentar og tilsette ved UiT under frukostseminar.

    70 prosent av heltidsstudentene, som hadde mindre kontakt med medstudenter og forelesere under pandemien, mener selv de lærte mindre.

    – Det overrasket oss at tallet var så høyt, og at det gikk så utover læringsutbytte, sier dosent Trine Løvold Syversen og førsteamanuensis Gunhild Wedum, to av de sju forskerne som har jobbet med studien.

    Forsknings- og høgere utdanningsminister Sigrun Aasland tok nylig til orde for mer campusbasert undervisning.

  • Disse to vant ANSAs kunstnerpris

    Joar Hystad

    Karsten Krogh-Hansen, student i Belgia, og til Mina Stokke, student i Frankrike, er årets vinnere av ANSA Juvenarte, som er studentorganisasjonens kunstnerpris.

    Krogh Hansen får førsteprisen og et stipend på 25.000 kroner, mens Stokke får andreprisen og et stipend på 10.000. kroner.

    I en pressemelding fra ANSA (Association of Norwegian Students Abroad), står det at ANSA Juvenarte deles ut hvert år til norske kunst- og designstudenter i utlandet.

    — For kunststudenter kan det være ekstra krevende fordi de er avhengige av å skaffe seg et nettverk både i utlandet og hjemme. Vi ønsker å hjelpe norske kunst- og designstudenter på veien ved å tilby en utstillingsarena og et sosialt og profesjonelt fellesskap, skriver ANSA.

    Når det gjelder de to prisvinnerne, skriver juryen blant annet følgende om Krogh Hansen:

    Juryen tildeler førstepris til Karsten Krogh-Hansen for et kunstnerskap som fremstår både tidløst og presserende nødvendig. Gjennom et maleri preget av sterk integritet viser Krogh-Hansen en tydelig kunstnerisk bevissthet, og en konsekvent tro på det maleriske uttrykket, som oppleves særlig relevant i tiden vi lever i.

    Og følgende om Stokke:

    — Juryen tildeler andrepris til Mina Stokke for et gjennomført og originalt prosjekt som kombinerer politisk bevissthet med en tydelig sans for humor. Kunstnerskapet etablerer en aktiv og undersøkende dialog med kunsthistoriske og filmiske referanser, som bearbeides, utfordres og settes i spill i møte med samtidens politiske og sosiale spørsmål.

    Se kunst av, og les mer om prisvinnerne på ANSAs hjemmeside.

    Karsten Krogh-Hansen og til Mina Stokke

  • Norsk Polarinstitutt får sitte ved viktig bord

    Njord V. Svendsen

    Norsk Polarinstitutt er fra januar 2026 tatt opp som fullverdig medlem av European Polar Board. Medlemskapet gir instituttet en sterkere rolle i Europas viktigste samarbeidsorgan for polarforskning, infrastruktur og politikk.

    Det melder Norsk Polarinstitutt selv.

    European Polar Board (EPB) samler ledende forskningsinstitusjoner og forskningsråd fra hele Europa som jobber med Arktis og Antarktis. Organisasjonen fungerer som et strategisk knutepunkt for samarbeid om forskning, datadeling, felles infrastruktur og langsiktige observasjonssystemer – og bidrar til å koordinere Europas samlede innsats i polarområdene.

    Camilla Brekke, direktør Norsk polarinstitutt, Polarinstituttet
    Camilla Brekke, direktør ved Norsk polarinstitutt,.

    Norsk Polarinstitutt har lenge deltatt i EPB gjennom Norges forskningsråd, men får nå en selvstendig stemme inn i arbeidet som former Europas polarstrategi.

    – Å bli fullverdig medlem markerer et viktig, nytt kapittel for oss. Internasjonalt samarbeid er helt avgjørende for å forstå de raske endringene som skjer i Arktis og Antarktis, sier direktør ved Norsk Polarinstitutt, Camilla Brekke

  • Søker trygghet når de velger utdanning

    Njord V. Svendsen

    For åtte av ti unge er muligheten for sikker jobb det viktigste når de skal velge utdanning. Men halvparten mener det er vanskelig å finne god informasjon om hvilke jobbmuligheter studiene gir.

    Det viser en ny rapport fra Rambøll på oppdrag for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

    Immatrikulering av nye masterstudenter ved NHH. De fleste unge er mest opptatt av sjansen for sikker jobb når de velger utdanning, ifølge undersøkelse.

    – I dag mangler vi kompetanse på flere områder, og det vil være gode jobbmuligheter i en rekke bransjer fremover. Undersøkelsen viser at vi kan bli enda bedre på å gi de unge informasjon. Det kan gjøre det lettere å ta gode utdanningsvalg og få flere søkere til utdanninger som arbeidslivet trenger, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.

    Rambøll-undersøkelsen viser at 81 prosent sier det er viktig at «det kommer til å være behov for folk med denne utdanningen i fremtiden». De er mindre opptatt av forhold som status, høy lønn, muligheter for utenlandsarbeid og hvor enkelt det er å fullføre studiet.

    Samtidig svarer 48 prosent av de spurte i undersøkelsen at det er vanskelig å finne informasjon om arbeidsmarkedene og mulighetene for å få jobb, og de fleste synes det er vanskelig å velge riktig utdanning.

    1500 personer mellom 15-25 år deltok i undersøkelsen.

  • Endrer stipendregler for studenter etter sykdom

    Njord V. Svendsen

    Studenter skal nå få en mer rettferdig behovsprøving, ifølge regjeringen, som vil endre regeleverket. Etter dagens praksis for behovsprøving i Lånekassen kan studenter få mindre i stipend fra Lånekassen dersom de har mottatt erstatning som følge av kritisk sykdom eller personskade.

    Kvinne som snakker og gestikulerer
    Statsråd Sigrun Aasland sier hun ønsker en mer rettferdig ordning.

    – Personer som har vært gjennom alvorlig sykdom eller skade, skal ha samme mulighet til å ta høyere utdanning som alle andre. Det er ikke rimelig at erstatningen de mottar, skal føre til lavere stipend fra Lånekassen. Derfor endrer vi nå praksis og sørger for en mer rettferdig behandling, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.

    Regjeringen vil foreslå å endre Lånekassens praksis for behovsprøving av stipend i revidert nasjonalbudsjett 2026.

    Den nye praksisen vil innebære at personer som har fått erstatning grunnet kritisk sykdom eller personskade, vil få den forventede avkastningen på erstatningsbeløpet holdt utenfor behovsprøvingen når stipend skal beregnes. Erstatningsbeløpet er allerede unntatt fra behovsprøving i dag.

    Endringen skal også gjelde tidligere studenter som har fått redusert stipend som følge av dagens praksis. Studenter som tidligere har fått redusert stipend på grunn av erstatningsutbetalinger, vil kunne be om ny behandling av saken. Den enkelte må selv ta kontakt med Lånekassen for å få dette.

  • To drepne i skyteepisode på universitet i USA

    Njord V. Svendsen

    To personar mista livet og ein blei skadd i ein skyteepisode ved South Carolina State University i USA torsdag kveld.

    Hendinga skal ha funne stad i ein eit bygg med studentbustader på ein av campusane til universitetet, ifølgje ABC News. Ingen detaljar er kjende om eventuelle mistenkte for ugjerninga.

    Det har også tidlegare vore skyting på den same universitetscampusen. I Oktober 2025 mista ein person livet og ein annan vart skadd i ein skyteepisode.

    Der er om lag 2800 studentar ved universitetet.

Nylige artikler

Mest leste artikler

Powered by Labrador CMS