De fleste har enekontor og faste plasser. Men det er to unntak

Selv om kontorlandskap i mange år har vært på full fart inn, er det fortsatt slik at de fleste universiteter og høgskoler har enekontor for sine vitenskapelige ansatte, viser en kartlegging Khrono har gjort.

En av de som setter stor pris på det, er Christian A. Klöckner, psykologiprofessor ved NTNU.

— Jeg ville klart meg veldig dårlig i åpent landskap. Jeg har vært på et kontor med tre andre på en tidligere jobb, og det fungerte svært dårlig. Jeg trenger ikke mye plass, men en dør vil jeg ha, sier han.

Det samme la han vekt på i et intervju i Khronos serie Vis meg ditt kontor. I dag legger han også til:

— Jeg trenger den roen et enekontor eller cellekontor gir. Den cellen behøver ikke være stor, men å kunne lukke en dør er altså viktig for meg. 

Vis meg ditt kontor

Vil heller dele kontor med rektor enn å sitte i åpent landskap

Veldig få med aktivitetsbaserte plasser

Det finnes per i dag ingen oversikt over hvordan kontorarealene ved universiteter og høgskoler er disponert. Khrono har spurt alle de 21 statlige universitetene og høgskolene, samt de største private høgskolene, om fordelingen mellom enekontor, åpent landskap og om noen har aktivitetsbaserte arbeidsplasser.

5 av de 20 som har svart, kan tallfeste fordelingen mellom enekontorer og åpent landskap.

Ved Nord Universitet har 85 prosent enekontor, og ved Universitetet i Oslo 79 prosent. Ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har om lag 60 prosent enekontor og 40 prosent felleskontor eller åpne kontorlandskap, mens det ved Kunsthøgskolen i Oslo bare er 33 prosent av de ansatte som har eget kontor.

To utdanningsinstitusjoner, Norges handelshøyskole (NHH) og Høgskulen på Vestlandet (HVL), svarer at de per i dag har det som kalles aktivitetsbaserte arbeidsplasser, altså kontorområder der medarbeiderne ikke har faste plasser.

Se oversikt nederst i saken over hva de ulike institusjonene har svart.

I løpet av 2026 skal bygget for Livsvitenskap i Oslo tast i bruk. Det er Statsbygg som både er byggherre og skal fortsette å eie bygget. Universitetet i Oslo (UiO) er en stor leietaker. I bygget vil 80 prosent av arbeidsplassene være i åpent landskap, 20 prosent i cellekontorer.

Johannes Falk Paulsen, fungerende universitetsdirektør ved UiO, opplyser til Khrono at alle ansatte i full stilling ved UiO skal få en primærarbeidsplass. Dette gjelder også i det nye Livsvitenskapsbygget.

arealeffektivisering

Universiteter vurderer å flytte ut av bygg for å spare penger

Skaper mest trøbbel

Konsulentfirmaet Vista analyse har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet kartlagt hvilke tiltak universiteter og høgskoler er i gang med for å effektivisere sin arealbruk, og har identifisert 112 ulike tiltak.

Det er flest tiltak i kategorien ombygging, etterfulgt av endring av leieforhold, rehabilitering av gamle bygg, organisatoriske tiltak som rombookingsystemer og kartlegging av bruk, og også nybygg.

Det som ifølge rapporten skaper mest trøbbel, er når man ser på kontorarealene og nye løsninger på dette, det være seg åpent landskap eller det som blir kalt aktivitetsbaserte arbeidsplasser.

Vista skriver i rapporten: «Enkelte institusjoner opplever motstand, særlig ved overgang fra cellekontor til mer åpne eller aktivitetsbaserte løsninger. Slike endringer er ofte enklere å gjennomføre for administrativt ansatte enn for faglig ansatte, men krever uansett god forankring og tydelig kommunikasjon.»

areal

Tilsette hadde sett private møbler på kontora. I helga låste noen seg inn og tok møblene med seg

Har vært omstridt

I et av byggene til Høgskulen på Vestlandet må ansatte rydde bort tingene sine hver dag og booke kontor dersom de ønsker det.

Høgskulen tok i bruk Kronstad 2 i 2020. Bygget er brukt både til undervisning og som arbeidsplass for ansatte. I tre av etasjene er halvparten av arealet satt av for ansatte. Resten er areal for studenter, både undervisningsrom og grupperom. I de luftige vrimlearealene er det også lagt til rette for at studenter kan sitte sammen.

— Jeg har sagt at alle steder det er mulig, skal vi ha bord og stoler. I tillegg er det viktig å ha nok strøm, sa prosjektleder Knut Erik Kismul da han viste Khrono rundt den første koronavåren. Den gangen var spørsmålet om det ville være mulig å sitte i åpne kontorlandskap under en pandemi.

Siden den gang har kontorløsningen blant annet blitt drøftet i arbeidsmiljøutvalget ved høgskolen, og sensormålinger viser at det langt på nær er fullt på de 300 arbeidsplassene.

Ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) totalt utgjør enekontorene 65,8 prosent av kontorarealene. 34,2 prosent er enten kontorlandskap eller aktvitetsbaserte arbeidsplasser. Det er bare i HVL Bergen at de har aktivitetsbaserte plasser, og der utgjør disse arbeidsplassene 30,9 prosent av kontorplassene.

Fullt ser det heller ikke ut til å være den dagen Khrono er innom. Men det sitter folk i konsentrert arbeid både i landskap og i de mindre rommene. Her er ordningen at man finner seg en plass i landskapet, og rydder seg inn og ut. Ingen har faste plasser — rent bortsett fra at mennesker ofte er vanedyr og havner på den samme pulten som i går, dersom den er ledig.

Andre er på vei inn i et møte, og har da booket et grupperom. Det finnes også noen cellekontor som kan bookes. 

Midt i det åpne lunsj- og vrimlearealet sitter Øyvind Fjørtoft. Han er rådgiver ved Avdeling for samfunnskontakt.

— Jeg sitter stort sett i landskap dersom jeg ikke er i møter, sier Fjørtoft.

Han sitter ved et langt bord, men det er også lagt til rette for at man kan ha mindre møter i dette lokalet, i små «huler».

— Må du rydde bort alt fra pulten hver dag?

— Ja, jeg bruker rett og slett det gamle ryggsekktrikset. Jeg tar PC-en i sekken og har den med meg hver dag, sier Fjørtoft.

Høgskulen på Vestlandet

Tomme kontorlandskap i nybygg: — Bekymret for at mange holder seg aktivt borte

Mye enekontorer

Ved Universitetet i Agder (UiA) opplyser Kjetil Hellang at de har som en uttalt policy at vitenskapelige ansatte over 50 prosent fast stilling, skal få tilbud om enekontor. 

— Vi har også et ønske om at vi skal ha minst et samtalerom per ti arbeidsplasser i felleskontor. UiA bruker ikke uttrykkene cellekontor og landskap, men bruker heller enekontor og felleskontor, sier Hellang.

Eiendomsdirektør ved OsloMet, Mariann Hole, svarer at hovedandelen av arbeidsplassene på OsloMet er enekontorer, samt en viss andel 2-/3-mannskontorer. En mindre andel av ansattarealene er større teamkontorer og kontorlandskap, som arbeidsplassene for fellesadministrasjonen og Institutt for estetiske fag i Pilestredet 52.

Eiendomsdirektør Kjartan Nesset ved Universitetet i Bergen sier at for nye prosjekter er det praktisert at fast vitenskapelig ansatte med mer enn 50 prosent stilling, har mulighet til å velge enekontor og øvrige må kunne sitte i landskap.

Norges Handelshøyskole er altså den andre institusjonen som bruker aktivitetsbaserte arbeidsplasser aktivt. NHH opplyser at de har 250 cellekontorer, 83 arbeidsplasser i åpent landskap og 163 aktivitetsbaserte arbeidsplasser.

arbeidsmiljø

Mener mange ikke blir hørt i arbeidsplass-spørsmål

Opptatt av effektive arealer

Marsjordren fra høyeste hold er at universitetene og høgskolene må bli mer effektive, også når det gjelder bruk av areal til kontorplasser og annet.

— Jeg er opptatt av at universitetene og høgskolene skal ha effektive lokaler som er tilrettelagt for virksomhetens formål. Arealeffektivisering er noe sektoren jobber mye med, sa Sigrun Aasland i Khrono sist uke.

Dette har hun også poengtert i tildelingsbrevene til universitetene og høgskolene. Tildelingsbrevet er styringsdokumentet som detaljerer bevilgninger og gir føringer for institusjonenes prioriteringer i budsjettåret. Mer effektiv arealbruk har også vært framhevet i tidligere tildelingsbrev, men i tildelingsbrevet for 2026 er det enda tydeligere.

Der heter det: «Regjeringen forventer at universitetene og høyskolene arbeider for å bruke eksisterende areal bedre fremfor å bygge nytt, og at de gjør grundige vurderinger av behovene for nybygg, rehabilitering, ombygging og leie av bygg.»