Debatt ● Klas Pettersen, Ketil Widerberg og Michael A. Riegler
Stargate Norway: Nasjonal grunnmur eller digital koloni?
Hvis du i fremtiden stiller spørsmål til ChatGPT vil svaret antakelig komme fra et sted like utenfor Narvik. Posisjonerer vi oss som en spesialisert, grønn underleverandør som selger billig kraft til Silicon Valley?

Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Nyheten om «Stargate Norway» har på knappe to døgn utløst en av de viktigste og mest intense industridebattene i nyere tid. Frontene er steile mellom de som ser en ny industriell soloppgang i nord, og de som frykter at vi selger unna arvesølvet for å bli en digital koloni.
Kontrasten til situasjonen for under to år siden er slående. November 2023: Utenfor en anonym, grå bygning i San Francisco, uten skilt, kun tallet 1960 over døren, sto en norsk delegasjon klar til å møte OpenAI. «Hva med å satse på Norge?», spurte vi. Svaret var et overbærende smil, nesten latter.
Bakgrunnen for besøket til OpenAI var en samarbeidsavtale fra 2022. Kunnskapsdepartementet (Norge) og Department of Energy (USA) ønsket et nærmere samarbeid innenfor kunstig intelligens. Avtalen skulle dekke visse områder innenfor forskning, innovasjon og utdanning og ikke minst etiske spørsmål.
Nå, mindre enn to år senere, skjer det utenkelige. OpenAI, Nscale og Aker ASA bygger «Stargate Norway», Europas største datasenter for kunstig intelligens med 100 000 GPU-er i Norge.
Hvis du i fremtiden stiller spørsmål til ChatGPT vil svaret antakelig komme fra et sted like utenfor Narvik.
Størrelsen på regnekraften i det planlagte senteret er nesten ubegripelig. Til sammenligning innviet de norske forskningsmiljøene akkurat sin nye spydspiss innenfor norsk tungregning for kunstig intelligens: superdatamaskinen Olivia, som har 304 GPU-er.
Å etablere en så kraftkrevende industri har med rette skapt en intens debatt. På den ene siden fremheves muligheten til å utnytte et nordnorsk kraftoverskudd som ellers vanskelig kan nå markedene i sør. På den andre siden står frykten for et «kraftran» som kan true forsyningssikkerheten og prisene for eksisterende industri og vanlige folk.
Dette dilemmaet tvinger frem et behov for en klar nasjonal strategi for hvordan vi prioriterer bruken av vår fornybare energi.
Kunstig intelligens er kanskje den viktigste teknologien noensinne, og Norge må definitivt være med å utforme teknologien og ikke bare være bruker.
Som Jensen Huang sier i lanseringsvideoen for Stargate Norway: «Just as electricity and the internet became foundational to modern life, AI will become essential infrastructure.» KI er ikke bare en teknologi, det må sees på som grunnleggende infrastruktur av nasjonal viktighet, noe som også gjør at begreper som suverenitet og sikkerhet blir viktige.
Dette leder oss til kjernen av det som kan kalles suverenitetsparadokset. For mens vi får et fysisk datasenter på norsk jord, risikerer vi å sementere vår teknologiske avhengighet til en amerikansk gigant. Den virkelige verdien, de fremtidige KI-modellene og den intellektuelle eiendommen som skapes, vil kontrolleres fra San Francisco.
Spørsmålet Norge må stille seg er: Er vi i ferd med å bygge en nasjonal KI-grunnmur, eller posisjonerer vi oss som en spesialisert, grønn underleverandør som selger billig kraft til Silicon Valley?
Denne nyheten kommer parallelt med at Norge har en forskningssatsing innenfor KI, den såkalte «KI-milliarden». Det skal nå etableres seks nasjonale forskningssentre innenfor kunstig intelligens. Disse dekker flere faglige områder, og de vil også øke kompetansen og forskningsaktiviteten innenfor fagfeltet i Norge.
I den anledning legger vi merke til at i annonseringen av Stargate Norway står det at Stargate skal gi prioritert tilgang til det norske KI-økosystemet og gjøre det mulig for oppstartsbedrifter og forskere å utnytte datakraft i verdensklasse. Overskuddskapasitet forventes å bli gjort tilgjengelig for brukere i offentlig og privat sektor over hele Nord-Europa, noe som skal bidra til utviklingen av Europas KI-økosystem.
Slik vi ser det blir løftet om «prioritert tilgang» for det norske KI-økosystemet avgjørende. Hva innebærer slik tilgang når plattformen, veikartet og de kommersielle interessene styres fullt og helt av OpenAI?
Uten reell innflytelse og eierskap til teknologien kan slik tilgang i verste fall bli en trøstepremie.
Vi mener at forskningssatsingen i Norge kan dra god nytte av denne første satsingen fra OpenAI i Europa. Vi må gripe muligheten til å utvikle norsk forskning og innovasjon også innenfor større KI-systemer som ChatGPT er basert på.
Men ikke alle våre nye KI-forskningssentre vil jobbe med store modeller og ChatGPT-lignende systemer. Nettopp for å motvirke faren for å bli en digital koloni, blir vårt forslag å opprette ytterligere to nasjonale KI-forskningssentre.
Et senter for KI og sikkerhet er helt nødvendig for å kunne navigere suverenitetsparadokset og bygge egne, uavhengige systemer. Samtidig er KI og helse et felt hvor vi bør ha konkurransefortrinn med vårt offentlige helsesystem og meget gode registerdata. Vi må utnytte våre unike nasjonale helsedata på en trygg måte og skape verdier som er genuint våre, og som sikrer at norsk velferd og kunnskap, ikke bare amerikanske forretningsmodeller, står i sentrum.
Vi oppfordrer myndighetene, akademia og næringslivet på det sterkeste om å samarbeide aktivt for å sikre at Norge realiserer potensialet i denne unike muligheten og momentumet dette skaper.
Det er behov for betydelige investeringer i utdanning, infrastruktur og innovasjonspolitikk innenfor kunstig intelligens. Den milde latteren vi møtte i San Francisco har nå blitt til en gigantinvestering — og nå må også Norge og norske myndigheter tenke stort.
Stargate Norway må sees som mulighet og en bro, ikke en destinasjon. Vi må benytte anledningen til å bygge kompetanse, med mål om å utvikle egne, uavhengige systemer basert på våre data og etiske prinsipper.
Slik sikrer vi at gevinsten fra denne teknologiske revolusjonen tilfaller hele Norge, ikke bare Aker, Nscale og OpenAI.
Nylige artikler
– Det er en borgerplikt å dele kunnskapen
Universitetene skal ikke bli beredskapsmotorer — men de må heller ikke stå på sidelinjen
På tide å lette på trykket, mener UiS-ansatte
Federica Mogherini sier opp som rektor etter korrupsjonsanklagene
Hva venter vi på?
Mest leste artikler
Direktør med uheldig «klaps» på direktesendt TV
På pulten til historieprofessoren låg ein lapp med beskjed om å rydda
Føler seg avskiltet etter søknad om merittering
Slutt på at ansatte kan bruke Airbnb og Booking.com på jobbreiser
Rektor Mogherini arrestert etter korrupsjonsanklager