studiestart

Forsker på utdanning under pandemien

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

OsloMet skal sammen med Folkehelseinstituttet forske på hva som skjer med utdanning under koronakrisen, blant annet hvilke forskjeller man ser mellom online og on-campus utdanning under pandemien.

Curt Rice har etterspurt et påbud om munnbind i undervisningssituasjoner.

Det opplyste rektor Curt Rice ved OsloMet under velkomstsendingen for nye studenter mandag ettermiddag.

— Dette er kunnskap som Norge og verden trenger. Derfor kommer vi til å invitere dere alle til å delta i dette prosjektet. Dere får en mail om dette snart og jeg oppfordrer dere til å delta, slik at vi kan lære mer om denne crazy situasjonen vi er i., sa han.

— Kanskje er det til og med noe som har blitt bedre med utdanningene våre i år - men det vet vi ikke før vi har forsket på det, la han til.

(Hege Larsen/ Khrono)

Kortnytt

Smått og stort om høyere utdanning og forskning

  • Disse får prestisjestipend i Bergen

    Hilde Kristin Strand

    Tom Langbehn og Leonardo Muniz Pichel er årets mottakere av TMF Starting Grant. Dette er Trond Mohn forskningsstiftelses stipend for unge forskertalent ved Universitetet i Bergen.

    Leonardo Muniz Pichel ved Institutt for geovitenskap får TMF Starting Grant for prosjektet «Salt solutions». Prosjektet tar sikte på å forstå hvordan saltbassenger er formet og hvordan de oppfører seg.

    Trond Mohn (til høyre) var selv til stede i aulaen. I år har forskningsstiftelsen med hans navn delt ut to stipdent til unge, talentfulle forskere.

    Tom Langbehn er ansatt ved Institutt for biovitenskap. Han får penger til prosjektet «Systematically rethinking advection and cross-ecosystem subsidies», som går ut på å bedre forstå næringsrike områder i havet.

    – Å motta TMF Starting Grant betyr at jeg for første gang i min karriere har en langsiktig horisont for å planlegge og utvikle forskningen min. Støtten gir meg mulighet til å drive frem min egen forskning og bygge et forskerteam rundt meg. De positive vurderingene jeg har fått fra flere internasjonale eksperter viser at vi er på sporet av noe lovende. På et personlig plan er dette en stor tillitserklæring, sier forsker Tom Langbehn ved Institutt for biovitenskap, i en nyhetsmelding hos Universitetet i Bergen.

    De to stipendmottakerne var til stede i universitetets aula 6. desember da forskningsstiftelsen feiret 20 år. Stipend til unge forskertalent har blitt tildelt siden 2008, og totalt har ordningen rekruttert over 50 forskere til Universitetet i Bergen.

  • Ønsker raskere oppholdstillatelse for forskere i Sverige

    Elise Lystad

    Regjeringen i Sverige åpner for at stipendiater og forskere skal komme raskere inn i landet.

    Den svenske innvandringsministeren Johan Forssell har mottatt en rapport om bedre innvandringsrettslige vilkår for immigrering til Sverige for forskere og studenter.

    Det innebærer et forslag om at utenlandske doktorgradsstudenter og forskere raskere skal kunne få innvilget permanent oppholdstillatelse. Videre skal denne gruppen få større muligheter til å endre grunnlaget for oppholdstillatelsen mens de er i landet, samt reise inn og ut av landet under Migrationsverkets saksbehandling.

    Innvandringsminister Forssell er positiv til forslaget og ser fram til å sende det ut på høring.

    — Sverige skal være et attraktivt land for talenter og internasjonal kompetanse. Dette er et viktig steg i regjeringens arbeid med å gjøre det enklere for utenlandske doktorgradsstudenter og forskere å arbeide og bli værende i Sverige. Samtidig er det viktig å sikre at oppholdstillatelser for studier kun gis til dem som faktisk har til hensikt å studere, for å motvirke misbruk av systemet, sier Forssell.

    Rapporten foreslår å begrense utenlandske studenters mulighet til å arbeide ved siden av studiene. Det stilles også strengere krav til at utenlandske studenter gjør fremgang i studiene, for å unngå at oppholdstillatelsen blir trukket tilbake eller ikke forlenget.

    I rapporten foreslås det at endringene trer i kraft 1. mars 2026.

  • Fagskolers godkjenning av studietilbud på høring

    Solveig Mikkelsen

    Stortinget har gjort nye endringer i fagskoleloven, og de trådte i kraft 1. august i år. Loven åpner nå for at fagskoler kan søke Nokut om å få opprette nye studietilbud uten godkjenning fra organet.

    Dette kalles institusjonsakkreditering. Da får fagskolene fullmakt til selv å opprette og endre utdanninger på alle fagområdene.

    Nå ber Kunnskapsdepartementet om innspill på hva vilkårene skal være for å få slik akkreditering og hva reglene for saksbehandling skal være.

    — Fagskoler som får institusjonsakkreditering kan raskere opprette studietilbud som er relevante og etterspurte i arbeidslivet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel i ei pressemelding.

    Nokut har blitt beskrevet som en propp, der det har vært lange køer og lang saksbehandlingstid før fagskoene får svar, Målet med lovendringene er at fagskolene med slik akkreditering i stedet raskt kan opprette nye utdanningstilbud uten å ta turen innom Nokut.

    Oddmund Hoel med mikrofon
    Statsråd Oddmund Hoel ønsker innspill på institusjonsakkreditering for fagskoler
  • UiA inngår KI-samarbeid

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) inngår strategisk samarbeid med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

    Nkom bidrar inn i regulering av kunstig intelligens i Norge, og et samarbeid med UiA sikrer tilgang på ledende KI-miljøer.

    — KI-forordningen som Norge skal iverksette, vil kreve at myndigheter som får et ansvar har kompetanse og kunnskap for å møte kompleksiteten kunstig intelligens representerer. Nkom er pekt på som mulig tilsynsmyndighet, og uansett hvem som får hovedansvaret vil Nkom bidra til at man lykkes med reguleringen av kunstig intelligens i Norge, sier John-Eivind Velure, direktør i Nkom i en pressemelding.

    Gjennom samarbeidsavtalen vil UiA og Nkom utvikle kompetanse og kapasitet gjennom utdanning, forskningsprosjekter, kunnskapsutveksling og personellutveksling.

  • Ny rektor ved Stockholms universitet

    Kristin Nordby
    Halvportrett av en smilende Hans
    Ny rektor ved Stockholms universitet Hans Adolfsson

    Torsdag besluttet den svenske regjeringen å ansette Hans Adolfsson som rektor ved Stockholms universitet. Han kommer fra stillingen som rektor ved Umeå universitet, der han har vært rektor siden 2016. Han er også styreleder for Sveriges universitets- og høgskoleforbund.

    Fra 2013 til 2016 var han prorektor ved Stockholms universitet. Adolfsson tiltrer i den nye rektorstillingen 1. februar 2025.

    — Jeg vil ønske Hans Adolfsson lykke til med oppgaven som rektor ved Stockholms universitet. Hans har solid erfaring fra sektoren, noe som gjør ham godt egnet til oppdraget, sier utdanningsminister Johan Pehrson i en pressemelding.

    Adolfsson har bakgrunn som professor i metallorganisk kjemi ved Stockholms universitet og har blant annet jobbet for å utvikle miljøvennlige prosesser for selektiv fremstilling av organiske forbindelser.

  • Høgskolen i Molde får 22.5 mill til åtte stipendiater

    Elise Lystad

    Sparebanken Møre og GassROR ISK gir et bidrag på til sammen 22.5 millioner kroner til å finansiere åtte stipendiatstillinger ved Høgskolen i Molde de neste årene.

    — Nå ønsker jeg meg ikke mer til jul, sa rektor Elin Mordal ifølge nettavisen Panorama på en pressekonferanse i høgskolens kantine.

    15 millioner kommer fra Sparebanken Møre og 7,5 millioner kommer fra GassROR IKS, et interkommunalt selskap som gir støtte til regional utvikling.

    — Vi trenger flere stipendiatstillinger. Det betyr noe for hele institusjonen, og for kompetansen i regionen. Dette er et regionalt kompetanseløft. Vi ruster oss også for en mulig universitetsstatus i fremtiden, sa Mordal.

    Høgskolen vil selv bidra med 7,5 millioner til stipendiatstillingene slik at det totalt blir satset 30 millioner på de åtte stipendiatene de neste tre-fire årene.

  • Foreløpig pris på INN-logo en halv million

    Elise Lystad

    Utviklingen av alt logo-relatert materiale har kostet Universitetet i Innlandet (INN) rundt 500.000 kroner så langt.

    — Kostnaden til selve utviklingen inkludert alt av logoversjoner, animert logo, dokumentmaler og det som følger med en slik endring, er anslått til knapt 500.000 kroner, opplyser kommunikasjonsdirektør Tore Høyland til Østlendingen.

    Utskiftningen av skilt er ute på anbud, og dermed er ikke kostnaden for arbeidet kjent. Høyland opplyser til Khrono at prosessen ikke er landet enda, men at forventningen er at kontrakten tildeles på nyåret.

    — Vi har fornyet profilen og identiteten vår, som nå skal leve i 10—15 år til. Da må vi ivareta gjenkjennelighet samtidig som vi fornyer og forbedrer den gamle logoen. Det var blant annet utfordrende med flettemønsteret på små flater, sier Høyland.

    I forrige uke feiret INN sin nye universitetsstatus med en storslått fest. Det var rundt 700 gjester og på programmet sto blant annet komiker Else Kåss Furuseth. Festen kostet 1,4 millioner, opp fra 1 millioner etter at festen fikk flere påmeldte enn tidligere antatt.

    Den nye logoen til INN, på feiringen av det nye universitetet.
  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.
  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.
  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.
  • BI og NHH faller på rangering

    Joar Hystad

    Handelshøyskolen BI og Norges Handelshøyskole (NHH) faller på Financial Times' rangering av Europas beste handelshøyskoler.

    Etter å ha kommet på 39. plass i fjor, er BI i år plassert som nummer 42. Blant de syv nordiske skolene som har fått plass på listen, ligger BI nest øverst, bak Handelshøyskolen i Stockholm.

    NHH er på 53. plass, noe som er åtte plasser ned fra 2023.

    Skolerangeringen fra Financial Times er en sammenstilling av fem programrangeringer Financial Times publiserer gjennom året: MBA, Executive MBA, Masters in Management, bedriftsinterne programmer og kortvarige videreutdanningsprogrammer.

    BI-rektor Karen Spens uttaler i en pressemelding at Financial Times-rangeringen er en viktig målestokk for dem.

    — Rangeringen viser studenter, arbeidsgivere og partnere at vi tilbyr utdanning og forskning i verdensklasse, sier Spens.

  • Espen Solberg til Kunnskaps­departementet

    Sveinung Engeland

    Forskningsleder Espen Solberg i Nifu ble i statsråd fredag utnevnt til avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet.

    Solberg har vært ansatt i Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) siden 2011. Han har blant annet jobbet med sektorovergripende forsknings- og innovasjonspolitikk, stortingsmeldinger om forskning og det norske forsknings- og innovasjonssystemet.

    Han har i flere år lagt fram forskningsinstituttets analyse av statsbudsjettet hvor de analyserer budsjettforslagets betydning for forskning og høyere utdanning. Den siste av disse analysene ble publisert sist uke.

    Før Solberg kom til Nifu, var han ambassaderåd for utdanning og forskning i Norges faste delegasjon til OECD. Han har også tidligere vært seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet.

    Solberg har hovedfag i fransk fra Universitetet i Oslo.

    Espen Solberg - her fra lansering av indikatorrapporten for 2020 i Forskningsrådet.
  • Anne Borg er på plass på veggen

    Elise Lystad

    Et maleri av tidligere NTNU-rektor Anne Borg ble torsdag hengt opp i rektorgalleriet i Rådssalen i hovedbygningen på Gøshaugen.

    Avdukingen skjedde under en mottakelse fredag hvor NTNU ønsket å takke henne for innsatsen hennes som NTNU-rektor fra 2019 til 2023.

    Borg er den første kvinnelige rektoren fra NTNU som henger på veggen, skriver Universitetsavisa. Den eneste andre kvinnen på veggen er Eva Sivertsen som var rektor for Den allmennvitenskapelige høgskolen i Trondheim fra 1975 til 1981.

    Håkon Gullvåg er kunstneren bak portrettet av Borg. Rundt 70 gjester tok turen til Rådssalen for å delta på mottakelsen.

    Borg hadde vært rektor i fire år, og hadde snaut to år igjen av åremålet sitt, da hun måtte gå av for et års tid siden etter å ha refset to NTNU-forskere i et innlegg i Dagens Næringsliv.

    Borgs tette kontakt med Norsk Industri i forbindelse med leserinnlegget førte til en større diskusjon om både akademisk ytringsfrihet og institusjonelle avtaler mellom universitetet og næringslivet.

    Anne Borg og kunstneren Håkon Gullvåg foran portrettet som ble avduket i Rådssalen.
  • Ni nye meritterte utdannere ved UiO

    Elise Lystad

    – Å bli en merittert utdanner er ikke en pris, det er en anerkjennelse. Dere har et helhetsperspektiv på arbeidet, og involverer kolleger, studenter og administrasjonen i det dere gjør. Dette er superbra, sier Bjørn Stensaker, viserektor for utdanning på nettsiden til Universitetet i Oslo (UiO).

    Meritterte utdannere ved UiO får en engangssum på 50.000 kroner til sitt fagmiljø, og retten til å sette av tid tilsvarende en utdanningstermin til å synliggjøre og styrke meritteringsordningen. I tillegg får de meritterte utdannere medlemskap i UiOs Pedagogiske Akademi så lenge de er ansatt ved UiO.

    Dette er UiO sine meritterte utdannere i 2024:

    • professor Birgitte Hagland, Det juridiske fakultet, Nordisk institutt for sjørett
    • professor og studiedekan Maria Astrup Hjort, Det juridiske fakultet
    • professors Tone Linn Wærstad, Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett
    • professor Elisabeth Staksrud, Det humanistiske fakultet, Institutt for medier og kommunikasjon
    • førstelektor Yngve Lindsjørn, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for informatikk
    • professor Jemima Garcia-Godos, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi
    • førsteamanuensis Ole Andreas Kvamme, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning
    • professor Ingvill Rasmussen, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Institutt for pedagogikk
    • professor Tove Pettersen, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning
    UiO sine nye meritterte utdannere i 2024 på årets Utdanningskomite 28. november.
  • Kristiania inngår samarbeid om videreutdanning

    Elise Lystad

    Høyskolen Kristiania skal tilby videreutdanning i IT for Brønnøysundregisterets ansatte.

    Kristiania har skreddersydd ni emner som til sammen blir 60 studiepoeng til de ansatte i registeret. Emnene skal gå på deltid over to år. Videreutdanningen skal gi registeransatte grunnkompetanse i IT-fag, skriver Brønnøysunds avis.

    — Vi i Brønnøysundregistrene er veldig fornøyde med å ha inngått et samarbeid med Høyskolen Kristiania. Et av de viktigste områdene er å få løftet flere av våre ansatte på IT-kompetanse, dette er strategisk kompetanseutvikling i praksis, sier Marte Laugen, HR og kompetanserådgiver i Brønnøysundregistrene, i en pressemelding.

  • UiO kåret til årets Erasmus-institusjon

    Elise Lystad

    Prisen for årets Erasmus-institusjon i 2024 går til Universitetet i Oslo (UiO).

    — Vi er veldig glade for denne anerkjennelsen. Det har vært jobbet godt over mange år, på flere nivåer, og denne prisen er en honnør til alle de involverte enhetene, sier Bjørn Stensaker, viserektor for utdanning på UiO sin nettside.

    Direktorat for høyere utdanning og kompetanse (HK-Dir) delte ut prisen for 11. gang, under Erasmusseminaret for høyere utdanning 2024 i Bodø. De trakk fram UiO sin rolle i den europeiske universitetsalliansen Circle U og nettverket The Guild under utdelingen.

    — Gjennom denne innsatsen har universitetet styrket rollen sin som en viktig strategisk aktør for europeisk samarbeid i utvikling av høyere utdanning, og er dermed en inspirasjon for andre, sier avdelingsleder Jon Gunnar Mølstre Simonsen i HK-dir.

    Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Norske studenter kan dra på utveksling til EU-land gjennom ordningen.

  • Slutt for kuratorpraksis ved Universitetet i Bergen

    Ragnhild Bjørge

    Styret ved Universitetet i Bergen la i dag ned studieprogramma Master i kuratorpraksis, Bachelor i geofysikk – vær, hav og klima og Master i manusutvikling for seriar.

    Fleire tilsette som underviser på masterstudiet i kuratorpraksis forlet styremøtet med tårer i augo etter at universitetsstyret samrøystes vedtok nedlegging.

    Prorektor Pinar Heggernes forsikra styret om at dei framleis ynskjer eit studietilbod i kuratorpraksis, men at studietilbodet må koma i ny form og at det nye programmet må tilferdsstilla krava til kvalitet for eit slikt program.

    Styret vedtok også å oppretta tre nye studieprogram. Desse har fått namna Double degree program in global change ecology, Integrert masterprogram i geofysikk – meteorologi og oseanografi og Master in global challenges for sustainability.

  • Ansatte flykter fra flunkende nytt bygg

    Solveig Mikkelsen

    For få enekontor og for mange i store felleskontor gjør at ansatte ved Institutt for sosialt arbeid på NTNU lar være å bruke lokalene i Helgasetr, skriver Universitetsavisa. De foretrekker heller å jobbe hjemmefra.

    Bygningen ble åpnet i august i år. De få enekontorene gjør det svært vanskelig å ha konfidensielle samtaler med kolleger og studenter.

    For lite areal og dårlig luft, er også problemer ansatte sliter med. I tillegg blir ansatte forstyrret når de underviser fordi folk går forbi glassvegger.

    — Instituttets arbeidsmiljø står i fare for å smuldre opp, sier verneombud Alexander Gamst Page til avisa.

    Prosjektleder for Helgasetr i prosjektet med campussamling Terese Brekke sier de skal vurdere hvordan bruken av lokalene kan optimaliseres. Samtidig har de fått mange positive tilbakemeldinger fra ansatte og studenter.

    Helgasetr er også i hardt vær for hvordan bygget ser ut utvendig. Arkitekturopprøret har nominert Helgasetr til årets styggeste bygg.

    Helgasetr sett innenfra Bygget huser Institutt for sosialt arbeid ved NTNU
    Mye luft og mange glassvegger kjennetegner Helgasetr på NTNU. Nå etterlyser ansatte også flere enekontor.
  • Millionstøtte til psykologistudium på UiS

    Hege Larsen

    Universitetet i Stavanger (UiS) får et bidrag på 10 millioner kroner fra Ulla-Førrefondet til å starte opp profesjonsstudiet i psykologi. Dette kommer i tillegg til inntil 20 millioner kroner som Universitetsfondet i Rogaland ga tilsagn om i juni.

    Med støtten fra de to fondene er UiS halvveis til 60 millioner, som er nødvendig for å dekke oppstartskostnadene til det nye studiet, skriver UiS på sine nettsider.

    Bidragene forutsetter finansiering av selve studieplassene, som UiS håper skal komme på plass under budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene og SV.

    I regjeringens forslag til statsbudsjett er ikke studieplassene inne, men både SV, Høyre, Venstre, Frp og Rødt har plassene inne i sine alternative budsjetter for 2025.

    Rektor Klaus Mohn sier at han er veldig takknemlig for bidraget fra de to fondene.

    — Dette vil hjelpe oss å få etablert et studium som vil møte samfunnets behov for psykologer, sier han.

    Styreleder Jonas Andersen Sayed i Ulla-Førrefondet sier at det er en forutsetning for deres bidrag at studieplassene blir finansiert.

    — Med dette tilskuddet gjør Ulla-Førrefondet det mulig å dekke deler av oppstartskostnadene for tilbudet, med en tydelig forutsetning at regjeringspartiene og SV prioriterer midler til selve studieplassene. Vi håper denne nyheten kan gi en ekstra push i innspurten av budsjettforhandlingene på Stortinget, sier han.

    Ulla-Førrefondet er eid av Rogaland fylkeskommune, Lyse og Sunnhordland Kraftlag, mens Universitetsfondet i Rogaland er eid av Rogaland fylkeskommune, Stavanger kommune, Sandnes kommune, Haugesund kommune og Sola kommune.

    Rektor Klaus Mohn er takknemlig for støtte til oppstart av psykologistudiet og venter spent på om det kommer midler til studieplasser på statsbudsjettet for 2025.
  • NTNU feirer at det er ti år siden nobelprisen

    Solveig Mikkelsen

    Det er i år ti år siden Edvard Moser og May-Britt Moser ble tildelt nobelprisen i medisin eller fysiologi. 27. november slår NTNU på stortromma for å feire sine mest prominente forskere.

    Først ble det arrangert en konferanse for ungdom, der de blant annet kunne høre på et inspirasjonsforedrag med May-Britt Moser.

    Deretter var det duket for en forskerkonferanse, der blant annet følgende spørsmål blir stilt: «Er Norge på kollisjonskurs med Europa, som vil satse massivt på forskning og innovasjon?» Innledere her er blant annet nobelprisvinnerne og Nicola Spaldin, som blir beskrevet som en av verdens fremste materialforskere. De skal diskutere verdens utvikling.

    På kveldstid blir det konsert i Nidarosdomen. Det blir musikalske innslag av Trondheimsolistene, domkoret og John Pål Inderberg Trio. Her skal publikum tas med på en reise om rom, tid og minner, skriver NTNU i ei pressemelding.

    Edvard Moser og May-Britt Moser har gjort det stort også etter at de fikk nobelprisen. Her er det jubel i forbindelse med tildeling av senter for fremragende forskning i 2022.
  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS