Debatt ● Sveinung Skule

Hvordan lykkes med digital omstilling?

Kompetanse er en forutsetning for å lykkes med digital omstilling og forme framtiden. Høyere utdanning kan bli viktigere enn noen gang i en verden der det kan virke som om en maskin har alle svarene.

Portrett av Sveinung Skule
Høyere utdanning må ta på alvor at digital omstilling handler om faglig omstilling, ikke bare administrativ digitalisering, skriver forfatteren.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Kompetansebehovsutvalget har denne uken overrakt sin rapport til forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland. Der presenterer vi tre mål for å lykkes med digital omstilling: økt verdiskaping, styrket digital suverenitet og inkludering. 

De tre målene har til felles at de forutsetter et kompetanseløft. I rapporten legger vi fram seks prioriteringer for å få det til.

Infografikk som viser mål og tilhørende prioriteringer for digital kompetanse.
Figur: Kompetansebehovsutvalgets mål og prioriteringer for å lykkes med digital omstilling i Norge

Første prioritering er å styrke digital kompetanse. Nye digitale teknologier gir oss mulighet til å utnytte den knappe arbeidskraftressursen vår bedre.

Arbeidsgivere i både privat og offentlig sektor rapporterer om knapphet på både generell, fagspesifikk og spesialisert digital kompetanse.

Utviklingen av digital teknologi, særlig kunstig intelligens (KI), skjer i stor grad utenfor Norges grenser. Og utviklingen går raskt. Som jeg skriver nærmere om i DN denne uka, er spesialisert digital kompetanse, ikke minst forskerkompetanse, særlig nødvendig for å gjøre Norge mindre avhengig av utenlandsk teknologi og kompetanse. Nedgang i antall søkere til IKT-utdanningene betyr at både utdanningene, arbeidslivet og myndighetene må motivere tilstrekkelig mange søkere framover. Det innebærer både å sikre at innholdet i utdanningene oppleves relevant og at elever får god karriereveiledning.

Digital kompetanse er i seg selv ikke tilstrekkelig. Framtidens arbeidsliv vil kreve komplekse avveininger, vurderinger og beslutninger. Det haster med å styrke kompetansen i å vurdere og bruke digital teknologi til det beste for samfunnet. Samtidig må vi finne nye og forbedrede måter å gjøre ting på der maskinene kommer til kort. Vi har kalt dette muliggjørende kompetanse.

Derfor er andre prioritering å styrke fagkompetanse og kritisk tenkning, etisk og juridisk kompetanse og innovasjonskompetanse.

Vi er et bredt sammensatte utvalg, med alle åtte hovedsammenslutningene og fageksperter. Likevel står vi samlet om at det er disse kompetansene vi bør prioritere.

Tredje prioritering er å ha et høyt ambisjonsnivå for kompetanseutvikling i arbeidslivet. Kompetanseutvikling er virksomhetenes viktigste virkemiddel for å møte raske endringer i kompetansebehov. En del arbeidstakere har ikke den digitale kompetansen de trenger i et mer digitalisert arbeidsliv. Derfor bør vi styrke prioriteringen av digital kompetanse i eksisterende ordninger for kompetanseutvikling, innenfor rammen av trepartssamarbeidet.

Fjerde prioritering er å fremme læring og kritisk tenkning i bruk av KI, blant elever, studenter og arbeidstakere. En fare ved feil bruk av KI er kognitiv latskap. Derfor må relevant og oppdatert digital kompetanse inn i alle fagområder.

Bruk av KI på ulike nivåer i utdanningssystemet bør være tilpasset alder og modenhetsnivå, men studentene bruker allerede generativ KI i stor skala. Det kan bety at det er behov for å tenke nytt om hvordan studentene skal lære.

Femte prioritering er å bygge på styrkene i den norske modellen. Vi er blant de raskeste til å ta nye teknologier i bruk. Det skyldes langt på vei den norske samfunns- og arbeidslivsmodellen. Små lønnsforskjeller og god tilgang på rimelig, høyt utdannet arbeidskraft gir bedriftene insentiver til å skifte ut gammel, arbeidsintensiv teknologi med ny, og ufaglært arbeidskraft med høyere kompetanse.

Uten gode rammer for bruk av digital teknologi i arbeidslivet kan omfattende digital omstilling svekke arbeidsvilkårene: økt overvåkning, svakere personvern og økt bruk av lavkvalifisert og lavtlønnet arbeid i deler av arbeidslivet.

Ved å bygge på styrkene til den norske modellen sikrer vi gode arbeidsvilkår og kontinuerlig kompetanseutvikling.

Sjette prioritering er å hindre utenforskap. I dag står rundt 700 000 innbyggere i arbeidsdyktig alder utenfor arbeid og utdanning.

Omfattende digital omstilling kan føre til et arbeidsliv med større forskjeller mellom dem som har og dem som mangler digital kompetanse. Fagbrev på jobb, bransjeprogram og Kompetansepluss er eksempler på tiltak som kan brukes enda mer aktivt og målrettet. Det kan styrke digital kompetanse blant grupper med usikker tilknytning til arbeidslivet.

Utvalget har ikke som mandat å utforme tiltak. Men vi skal analysere og vurdere framtidige kompetansebehov som et oppspill til dem som skal utforme tiltak.

I rapporten henvender vi oss til arbeidslivet, myndighetene og utdanningsinstitusjonene.

Virksomheter har ansvar for å møte kompetansegap med opplæringstiltak eller andre virkemidler. Arbeidsgiverne må sette av tid til å opparbeide digital kompetanse. Arbeidstakerne har ansvar for å ta best mulig informerte valg og også benytte seg av mulighetene til kompetanseheving.

Myndighetene har et overordnet ansvar for å videreutvikle den kompetansepolitiske beredskapen for raske omstillinger. De har ansvar for struktur og innhold i grunnopplæringen, og et ansvar for å jobbe strukturelt med rekruttering til utdanninger det er behov for. Det inkluderer realfagene i skolen og IKT-utdanningene på tvers av utdanningsnivåer. Ikke minst må elever og studenter få god karriereveiledning.

Utdanningsinstitusjonene har ansvar for dimensjonering av høyere utdanning, og at innholdet i utdanningene er relevant for framtidas arbeidsliv. Høyere utdanning må ta på alvor at digital omstilling handler om faglig omstilling, ikke bare administrativ digitalisering.

Oppsummert har arbeidslivet et stort ansvar i god bruk av kompetanse her og nå. Arbeidslivet har også, sammen med utdanningssystemet, et ansvar for utvikling av kompetanse på kort sikt. Myndighetene og utdanningsinstitusjonene bærer et større ansvar for langsiktig, strategisk planlegging.

Vi må tenke kort og lang sikt samtidig, vi må tenke sammen, og det haster.

Powered by Labrador CMS