Informatikkbyggets lekende prins

— Det eksisterer et begrep med forkortelsen WAF. Har du hørt om det?

— Nei. Hva står det for?

— Wife acceptance factor. Det er derfor du ser alt dette.

Todelt kontor 

Om det er noe Khronos umåtelig populære Vis meg ditt kontor-serie har lært oss, må det være dette: Et kontor er ikke bare et kontor er et kontor.

Et sted hvor man skal gjøre seg noenlunde fortjent til en månedlig gasje fra en arbeidsgiver, ja vel. Men hvorfor ikke også et drømmenes teater, der man kan slippe løs i alle fall deler av ens personlighet? Et bitte lite vindu ut mot evigheten, inne på dette hamsterhjulet noen kaller livet. 

Øystein Christiansen leverer på begge punkter. Senioringeniør ved driftsseksjonen for IT-tjenester ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo har delt kontoret nøyaktig i to. Vi er i Ole-Johan Dahls hus, inne på et kontor som neppe har sin make.

— Denne delen av kontoret er den profesjonelle siden min. 

Vi ser tallrike plastbokser sirlig plassert og godt merket i flere etasjer med kontorhyller. 

— Og her er den lekende siden av kontoret, sier han og snur seg til den andre siden.

Fylt til randen av Lego, først og fremst det som er en praktfull landsbyrekke i miniatyr, og en perlerad av ulike biltyper. Alt bygd for hånd, naturligvis, av kontorinnehaver Christansen.

Populær mann

— For å ta arbeidsdelen først: hva har du i disse boksene?

— Min jobb er blant å sørge for at folk har det utstyret de trenger. Så her er det kabler og overganger av alle slag.

— Du må være en veldig populær mann. 

— Jeg er populær, ja. I alle fall er kontoret veldig populært. Folk har alltid bruk for sånne dingser, ikke sant?

— Ja, for de er vel ganske surrete disse akademikerne. Eller? 

— Noen lever jo selvfølgelig opp til myten om den distré professoren. Jeg skal ikke underslå det. Men de fleste av dem er faktisk veldig ryddige.

Samleobjekt

— Og så har du altså denne lekende siden. Bokstavelig talt. 

— Ja, har du hørt om AFOL?

— Nei.

— Adult Fans of Lego. 

— Ja, der er du troverdig. 

— Det ligger vel i ganske tjukke lag oppe på hyllene her at jeg føler meg som en del av det samfunnet.

Det er en praktfull rekke av Lego-bygninger som står oppstilt. Øystein slår på en bryter, så blir herligheten også lyssatt. Lego-bygningene er en del av en serie som heter Modular Buildings, som begynte å komme ut i 2007. Til nyttår hvert år lanseres en ny bygning. Øystein har dem alle.

Stoppeffekt

— Kan man anta at det ser ut slik som dette også hjemme hos deg, eller er det her du tar det ut? 

Og det er her Øystein iler til med å forklare hva WAF er. Den skal ikke utfordres på hjemmebane. 

— Det er nok sånn at leiligheten er altfor trang til å ha sånne ting utplassert der. Men da er det morsomt å ha Legoen her. Det er mage som kommer inn her for å få en datadings eller for å bestille maskiner. Men så begynner de å se opp, og da stopper praten opp. 

Lykkelig er det institutt som har en Øystein Christiansen i sin fold. Et homo ludens som også fikser datakablene som du har rota bort eller som er blitt ødelagte.

— Men hva med BOF, Øystein?

— Hva er det?

— Boss acceptance factor.

— Sjefene er bare dypt imponerte. 

Endringslogg 1.2.2026, kl 11.41: Vi skrev i en første versjon av denne saken at Ole-Johans hus er tilknyttet Forskningsparken. Det er det ikke, og denne opplysningen er nå fjernet.