Min doktorgrad
— Jeg har gjort noe som er nyttig for andre
Niklas Karlsen gikk fra å være lektor på videregående skole til å bli stipendiat. Erfaringen fra skoleverket kom godt med.
— Kan du kort si hva du har forsket på?
— Jeg har forsket på bruk av programmering i naturfag i lærerutdanningen. Doktorgraden min var knyttet til prosjektet TRELIS, der målet var å gjøre naturfaglærerutdanningen mer forskningsbasert. Det jeg konkret gjorde i mitt doktorgradsarbeid, var blant annet å utarbeide en undervisningsressurs.
— Hvorfor ble det doktorgrad om akkurat dette emnet?
— Jeg har bakgrunn som lektor fra den videregående skolen. Programmering kom inn i læreplanen i naturfag i 2020. Det betyr at lærerutdanningen må utvikle både lærerstudentene sine kunnskaper om programmering og hvordan de kan integreres i naturfag. Jeg så en utlysning av en stipendiatstilling i Fysikklærerforeningens forum på Facebook. Jeg ble interessert, og kontaktet prosjektleder. Så utarbeidet jeg en prosjektsøknad.
Men det jeg så, var at den erfaringen jeg hadde, ble annerledes når jeg kom i en annen kontekst.
— Hvordan har du arbeidet med avhandlingen?
— Jeg har vært på grunnskolelærerutdanningen og jobbet med studenter. Jeg har utviklet et undervisningsopplegg med både simulering og koding for ungdomsskolen. Jeg har brukt TPACK som et teoretisk rammeverk for å beskrive lærerkunnskapen. TPACK-modellen beskriver hva lærere trenger av kunnskap for å kunne integrere teknologi på en meningsfull måte i undervisningen. Studentene fikk et dataprogram som fungerte, og så skulle de jobbe med koding ut ifra tilnærmingen bruke — endre — skape. Dette prøvde vi ut i to runder.
— Hva finner du?
— Lærerstudenter trenger mer kunnskap om programmering og hvordan det kan integreres med naturfaglig innhold. Det var veldig variabelt hva studentene kunne fra før, og hva de klarte. Noen ville gjerne teste opplegget, andre ville øve mer før de tok det i bruk. Selv fikk jeg mye erfaring som jeg kan ta med meg for å utvikle undervisningsopplegget videre.
— Hva var mest krevende med doktorgradsperioden?
— Å være stipendiat var på mange måter fint, man får tid til å fordype seg. Det jeg syntes var krevende var prosjektledelse, at man skulle finne en vei sammen.
Min doktorgrad
Meir enn 1500 doktoravhandlingar vert levert i Noreg kvart år. I ein serie presenterer Khrono nokre av kandidatane som nyleg har disputert. Og me tek imot tips om fleire på redaksjonen@khrono.no
— Var det en fordel at du selv har jobbet i skolen?
— Ja, det var en fordel både å kjenne til skolen og å ha erfaring med undervisning. Det var også en fordel at jeg hadde jobbet med programmering. Men det jeg så, var at den erfaringen jeg hadde, ble annerledes når jeg kom i en annen kontekst. Da blir arbeidet å tilpasse det man allerede kan.
— Angret du på at du gikk i gang?
— Nei, det har jeg ikke gjort. Jeg tenkte at jeg her fikk muligheten til å fordype meg. I tillegg kan det jeg har gjort være nyttig også for andre.
— Hva skal du bruke doktorgraden til videre?
— Nå har jeg et vikariat på Høgskulen på Vestlandet, der jeg underviser grunnskolelærerstudenter i matematikk. Jeg søker faste stillinger, og vil gjerne bli værende i akademia — men det er avhengig av hvilke muligheter som åpner seg.
Nylige artikler
— Jeg har gjort noe som er nyttig for andre
Internasjonale doktorstudenter faller utenfor
Vi må øke satsningen på nordisk forskningssamarbeid
Studien hevdet at ChatGPT ga bedre læring. Nå er den trukket tilbake
Sykepleierutdanningen er allerede i dialog med fremtiden
Mest leste artikler
Foreleseren kaster ut alle som bruker skjermer under forelesningene
Studenter skriver bevisst dårligere for å unngå KI-mistanke. — Ikke gjør det
Nav står fast på at ekstern sensor ikke får sykepenger
Stor vekst i søkertallene
Flere vil la rektor bortvise studenter raskere