Debatt ● Safina de Klerk
Skal vi tette kompetansegapet, må vi satse på folkene
Digitaliseringen endrer arbeidslivet i rekordtempo. Skal vi holde tritt, trenger vi bedre samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv og kompetansehevingstiltak som fungerer.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Den nye rapporten fra Kompetansebehovsutvalget slår fast at behovet for IKT-kompetanse vil fortsette å øke. Hva som ligger i IKT-kompetanse, vil endre seg i takt med innføringen av KI og ny digital teknologi. Samtidig peker rapporten på at vi ikke utdanner nok folk med riktig kompetanse – og at vi må gjøre mer for å sikre at de som utdannes får en god overgang til arbeidslivet.
Vi i NITO har lenge løftet behovet for bedre samspill mellom utdanning og arbeidsliv. Når disse spiller på lag, får vi utdanninger som er mer relevante og praksisnære, og nyutdannede som har mer av kompetansen arbeidslivet trenger. Funnene fra Kompetansebehovsutvalget viser at det haster med å systematisere dette samarbeidet.
Digital kompetanse må inn i alle studier, og utdanningssektoren må ruste studentene for livslang læring. Samtidig må arbeidsgiverne ta et større ansvar for å rekruttere nyutdannede og å tilrettelegge for kompetanseheving i arbeidstiden.
Vi må gjøre det mulig for folk å lære hele livet. Dagens støtteordninger for kompetanseutvikling treffer ikke høyt utdannede grupper godt nok. Vi trenger nye ordninger og en finansiering av universitet og høyskoler som støtter deres rolle i kompetanseutviklingen.
Dette håper vi at prioriteres i det nye kompetansebudsjettet.
Teknologi har blitt geopolitikk. Kompetansebygging er den smarteste langsiktige investeringen vi kan gjøre for å redusere avhengigheten av utenlandske aktører og hindre at det er de som setter premissene for samfunnsutviklingen. Det er også en forutsetning for konkurransekraft, verdiskaping og velferd.
Det er positivt at Norge er på fjerdeplass i offentlig digitalisering blant OECD-landene, men skal vi utnytte mulighetene som ligger i digitaliseringen, må vi ta igjen kompetanseetterslepet.
Våre medlemmer ønsker også å lære mer. I NITOs medlemsundersøkelse sier 93 prosent at digital kompetanseutvikling er viktig, og nesten tre av fire sier de trenger mer opplæring.
Likevel har over halvparten ikke fått innføring i hvordan KI fungerer eller hvordan det påvirker dem i jobben.
Ny teknologi utfordrer både personvern og tillit på arbeidsplassen, og gjør oss mer sårbare for misbruk og digitale trusler. Algoritmisk ledelse, med systemer som styrer arbeidsoppgaver og måler prestasjoner i sanntid, kan svekke muligheten til å diskutere jobben med lederen din. Bruk av KI i rekruttering og kompetansevurdering kan gjøre det vanskeligere å stille spørsmål ved beslutninger som oppleves som uklare, urettferdige eller diskriminerende.
Derfor er digital kompetanse helt avgjørende for et trygt, ansvarlig og konkurransedyktig arbeidsliv.
Vi tror på strategisk kompetansestyring der ansatte er med og former retningen, og der arbeidstiden rommer læringsarenaer, tverrfaglige team og tid til utforsking, pilotering og læring. Kompetanse er en investering, og det må bli like naturlig å sette av tid til læring som til leveranser og rapportering.
Verktøyene for å lykkes med digital omstilling ligger i partssamarbeidet. Jeg er glad for at rapporten også viser dette.
Digitalisering er endring, og handler først og fremst om mennesker, kultur og kompetanse. Derfor må partssamarbeidet være bærebjelken i all digital utvikling.
Når vi utvikler og tar i bruk ny teknologi i fellesskap, sikrer vi de positive gevinstene. Det handler om å bruke teknologien klokt, og det krever både kunnskap og medvirkning.
