forskning i Arktis

USA har trappet kraftig ned forskning i Arktis. Nå er EU største aktør

For Norge er det derfor avgjørende å ha en hånd på rattet nå som EU jobber fram ny arktisstrategi.  Det kan bli mer pragmatisme og mindre miljøvern i EUs nye strategi om Arktis, tror UiT-direktør Jan-Gunnar Winther.

Person holder presentasjon om nordområdestrategien foran storskjerm i konferanserom.
— Det er viktig for Norge å beholde ledertrøya på det polare, understreket direktør for Senter for hav og Arktis Jan-Gunnar Winther under UiTs seminar om EUs politikk for Arktis og forskning i Brussel.
Publisert Sist oppdatert

Brussel (Khrono): USAs drastiske forskningskutt har gjort at EU nå er den største finansiøren av arktisforskning. Dette skyldes blant annet USAs kutt innen klimaforskning. Akkurat nå er EU i gang med en revidering av sin arktisstrategi. 

Den nye strategien vil ha stor betydning for Norges samarbeid med EU i Arktis, også innen forskning. Dette var tema på seminaret EUs politikk for hav og Arktis i Brussel nylig, i regi av UiT Norges arktiske universitet.

Nærmer seg norske prioriteringer

Forrige utgave av EUs arktisstrategi kom ut noen få måneder før Russland gikk til fullskala angrepskrig mot Ukraina, noe som har ført til at sikkerhetspolitikk ikke er en del av den nåværende strategien.

— Det vi kan være nokså sikre på, er at sikkerhet og geopolitikk vil utgjøre en betydelig tilleggsdel i den nye strategien. Her har Norge og EU sammenfallende interesser, sier direktør for Senter for hav og Arktis, Jan-Gunnar Winther, som er tidligere prorektor for forskning og utvikling ved UiT. 

Andre signaler fra EU tyder på at unionen nærmer seg de norske prioriteringene i Arktis, ifølge Winther.

— Dette gjelder også deres prioriteringer innen forskning og utvikling, sier han til Khrono.

Mann i dress som taler ved en talerstol under en konferanse.
Direktør for Senter for hav og Arktis, Jan-Gunnar Winther, tror det kan bli mer vekt på ressurstilgang og noe mindre vekt på miljøvern i EUs nye arktisstrategi.

— Mer pragmatisme

Den nye strategien vil fortsatt handle om bærekraft og klima, men man kan anta at EU også vil legge mer vekt på energisikkerhet.

— Fram til nå har EUs politikk vært veldig negativ til olje- og energisikkerhet. Nå vil det trolig komme mer pragmatisme, ettersom EU har som mål å koble seg fra russisk avhengighet på olje og gass, sier Winther.

— EU ønsker fortsatt å stoppe utvinning av havmineraler, men kombinasjonen av et mer konservativ EU-parlament og den geopolitiske situasjonen kan føre til mer vekt på ressurstilgang og noe mindre vekt på miljøvern, legger han til. 

Han mener mye tyder på at EU vil nærme seg Norges syn på olje- og energisikkerhet i noen grad.

— Disse utviklingstrekkene vil kunne gi et sterkere samarbeidsgrunnlag mellom Norge og EU i Arktis.

Arktis er et hett tema

Stortingsrepresentant Øystein Mathisen (Ap) påpeker at kunnskapen og forståelsen for Arktis er langt bedre blant EU-politikerne i dag enn for kort tid siden.

Arktispolitikken er fylt med dilemmaer, påpeker stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Øystein Mathisen.

— Mange har tidligere kun tenkt på Arktis som et øde område uten folk, og vi måtte da forklare dem at det blant annet finnes steder som Tromsø, sier Mathisen,  som nylig var i Brussel for å diskutere arktispolitikk med ulike EU-aktører.

Med det geopolitiske bildet som er nå, har plutselig Arktis fått en helt annen posisjon internasjonalt.

— Vi har vært mange som har sprunget rundt i Brussel og Washington for å fortelle om mulighetene i Arktis uten at det var noe særlig interesse for det, sier han. 

Store motsetninger

Men da Russland, Kina og USA plutselig ble interessert, forsto alle betydningen. 

— Interessen er høy og konfliktene og motsetningene er store. Det gjelder energi, fiskeri, mineraler, forskning, ikke bare forsvar og sikkerhet.

Mathisen påpeker at politikken om Arktis er fylt med dilemmaer: 

— Det er mer sammensatt enn noen gang: Ønsket om sterk befolkning og nye arbeidsplasser. Energibehovet og utvinning av mineraler, gruve, olje og gass. Hensynet til urbefolkning og målet om å få ned klimautslippene. 

— Det er ingen svar på utfordringene som ikke også har en negativ konsekvens på et annet felt. 

Mathisens inntrykk er at EU ser at Norge har svært mye å tilby når det gjelder samarbeid om Arktis.

— Med de enorme endringene vi ser nå, er det ekstremt viktig at vår forskning i Arktis er verdensledende. For å få til det, så er Europa og EUs forskningsmiljøer avgjørende. Vi trenger felles utstyr, nettverk og data, sier han.

Mann i mørk dress og rødt slips poserer foran lys, ensfarget bakgrunn.
Norges ambassadør til Belgia og nestleder ved EU-delegasjonen Jørn Gloslie.

EUs nye Horisont Europa og konkurranseevnefondet kommer trolig til å bli både stort og dyrt, men Mathisen tror det blir dyrere for Norge om vi blir stående utenfor.

Norge lokker med unik kompetanse

Ved å påvirke hva som prioriteres i revideringen av EUs arktisstrategi, vil Norge også påvirke prioriteringene i EUs nye Horisont Europa og konkurranseevnefond.

— Norge er en attraktiv samarbeidspartner for EU, fordi vi har en unik forståelse av situasjonen i Arktis, og vi har ettertraktet kunnskap og teknologi, sier Norges ambassadør til Belgia, Jørn Gloslie.

Han mener EUs revidering av arktisstrategien er en viktig mulighet for Norge.

— Grønland-krisen illustrerer hvor viktig Arktis er. Det er viktig å synliggjøre hva Norge har å bidra med, sier Gloslie.

Powered by Labrador CMS