Debatt ● Hege Hermansen og Bassam Hussein
Akademia må lære av «Oljefondgate»
Oljefondgate bør får varselklokkene til å ringe også i andre sektorer. Det er flere enn regjeringen og Oljefondet som har ignorert advarsler om relasjoner til aktører som medvirker til folkemord. Vi tar for oss vår egen sektor: akademia.

Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Oljefondet er ikke bare et finansielt verktøy for å sikre velstand og velferd for kommende generasjoner. Det er også et moralsk speil for nasjonen Norge.
På samme måte er universitetene ikke bare akademiske institusjoner for å utvikle kunnskap. De er verdimessige kompass som speiler hvem vi er, hva vi bryr oss om, og hvilken fremtid vi ønsker å forme.
Å redusere Oljefondet til et rent økonomisk instrument eller universitetene til kunnskapsfabrikker er en hån mot Norge og dets folk. Begge bærer et ansvar langt utover tall og prestasjoner: De forteller også historien om våre verdier.
Nå er Oljefondet involvert i en skandale der det investerte i selskaper som bidro til Israels folkerettsbrudd til tross for
advarsler og folkelig motstand.
«Oljefondgate» avslører et system og strukturer som har sviktet sine egne prinsipper. Våre felles midler har blitt investert i selskaper som bidrar til Israels brutale okkupasjon og etniske rensing av det palestinske folket. En lang rekke aktører har gjentatte ganger dokumentert og varslet om fondets investeringer, over en periode på flere år. Finansdepartementet og regjeringen ignorerte dem.
I Stoltenbergs respons til rapporten fra FNs spesialrapportør heter det: «Based on thorough assessments, including of relevant legal issues, the Norwegian Government is confident that the GPFG’s investments do not violate Norway’s obligations under international law …»
Stoltenberg hevdet at alt var under kontroll. Nå vet alle at dette ikke var sant.
Et klart flertall av norske velgere vil ikke at Oljefondet skal investeres i selskaper som kan knyttes til menneskerettsbrudd eller Israels okkupasjon av palestinske områder. Her er også Stortinget i utakt med folket. De avviste nylig forslaget om å skjerpe kriteriene Etikkrådet benytter for å unngå investeringer som bidrar til folkerettsbrudd.
Til tross for at regjeringen og Stortinget ignorerer folkeopinionen, var det alltid bare et spørsmål om tid. Mange har forutsett at dette kom til å eksplodere i regjeringens fang. Det måtte eksplodere, fordi regjeringens uttalelser om Oljefondet ikke har hatt rot i virkeligheten.
Mandag 11. august ble det annonsert at oljefondet trekker seg ut av 11 israelske selskaper og sier opp avtalene med tre israelske forvaltere. Dette er et steg i riktig retning, men langt fra tilstrekkelig. Oljefondet må trekke seg helt ut av Israel på grunn av den høye risikoen knyttet til investeringer i Israel og faren for ytterligere folkerettsbrudd.
Oljefondgate bør får varselklokkene til å ringe også i andre sektorer. Det er flere enn regjeringen og Oljefondet som har ignorert advarsler om relasjoner til aktører som medvirker til folkemord. Vi tar for oss vår egen sektor: akademia.
I halvannet år har akademikere og studenter bedt norske universitetsrektorer om å avslutte institusjonelle samarbeidsavtaler med israelske universiteter. Varsellampene har blinket fordi en rekke norske universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner samarbeider med israelske universiteter som er tett integrert i okkupasjonen og det militærindustrielle apparatet som muliggjør folkemordet.
Dette inkluderer blant annet Universitetet i Oslo, NTNU, Universitetet i Bergen, SINTEF og NIFU. Dette er et alvorlig forskningsetisk problem, og en manglende oppfølging av vår folkerettslige forpliktelser.
Universitetssektorens respons har likhetstrekk med pekeleken som har utspilt seg rundt Oljefondet. Universitetsledere hevder at deres institusjoner har et robust forskningsetisk regelverk som deres forskere følger — akkurat som regjeringen har insistert på at de etiske retningslinjene for Oljefondet er fullt adekvate, og de stoler på at Etikkrådet gjør jobben sin.
Universitetssektorens respons har likhetstrekk med pekeleken som har utspilt seg rundt Oljefondet.
Men hvis de forskningsetiske retningslinjene er tilstrekkelige, hvordan kan det da ha seg at vi samarbeider med institusjoner som medvirker til folkemord, okkupasjon og etnisk fordrivelse? Norske universitetsrektorer har fremdeles ikke utvist noe interesse for dette spørsmålet, etter snart to år med folkemord.
Det er skandaløst at de som skal ivareta nasjonens kunnskapsutvikling ikke viser noe som helst intellektuell interesse for forskningsetikken i denne saken.
Et annet fellestrekk mellom regjeringens håndtering av Oljefondet og universitetslederes håndtering av forbindelser til Israel, er påstanden om at man ikke har mandat til å opptre «politisk».
Påstanden er opplagt uholdbar. Det er ikke «politisk nøytralt» å velge å investere Oljefondet i selskaper som bidrar til folkemord og okkupasjon. Det er heller ikke «politisk nøytralt» å oppsøke institusjonelt samarbeid med universiteter som medvirker til de samme krigsforbrytelsene.
Selve idéen om at man skal opptre apolitisk i møte med et folkemord er dypt uetisk. Den er, i beste tilfelle, et uttrykk for moralsk unnfallenhet.
Den bryter også med våre folkerettslige forpliktelser. Siden januar 2024, har det offentlige Norge vært forpliktet til å gjøre det de kan for å forhindre folkemord i Gaza. I det tidsrommet har flere norske universiteter og forskningsinstitusjoner, eksempelvis UiO og NIFU, inngått nye samarbeidsprosjekter med israelske universiteter. Da er det lite overbevisende å dra nøytralitetskortet.
Et tredje fellestrekk mellom forvaltningen av Oljefondet og universitetslederes håndtering av forbindelser til Israel, er strutsepolitikken. I begge tilfeller ser den overordnede strategien ut til å basere seg på en benektelse av at det faktisk eksisterer et problem.
I stedet sitter man stille i båten og venter på at «det går over», men byråkratiske fraser av typen «vi har et system som er designet for å håndtere dette, og vi har full tillit til at systemet fungerer som det skal» gjentas ad nauseam.
Den strategien har nå feilet spektakulært for regjeringen, Etikkrådet og Oljefondets forvaltere. Vi tror det er et spørsmål om tid før den også feiler for akademias ledersjikt.
For en dag vil også universitetssektoren få sin versjon av oljefondgate. Og da vil universitetsrektorene endelig måtte svare for hvorfor de unnlot å handle da alt lå på bordet. Når varsellampene blinket, og studenter og akademikere ropte og skrek utenfor rektorkontorene og styrerommene.
Den dagen må norske universitetsrektorer anerkjenne — og stå til rette for — at de aktivt har forsvart institusjonelt samarbeid med universiteter som bidrar til noen av de groveste krigsforbrytelsene i moderne tid. De må også anerkjenne at de gjennom dette samarbeidet har bidratt til å frata palestinernes deres akademiske frihet — og alle deres grunnleggende livsbetingelser.
Nylige artikler
– Det er en borgerplikt å dele kunnskapen
Universitetene skal ikke bli beredskapsmotorer — men de må heller ikke stå på sidelinjen
På tide å lette på trykket, mener UiS-ansatte
Federica Mogherini sier opp som rektor etter korrupsjonsanklagene
Hva venter vi på?
Mest leste artikler
Direktør med uheldig «klaps» på direktesendt TV
På pulten til historieprofessoren låg ein lapp med beskjed om å rydda
Føler seg avskiltet etter søknad om merittering
Slutt på at ansatte kan bruke Airbnb og Booking.com på jobbreiser
Rektor Mogherini arrestert etter korrupsjonsanklager