Karakterkrav må gjeninnføres

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I jula har debatten igjen rast om hvorvidt karakterkravene til sykepleierutdanningen bør gjeninnføres. Flere intervjuer i Khrono har tatt opp bekymringer knyttet til svake norskkunnskaper blant studenter. 

På vegne av norske sykepleierstudenter, er svaret likevel klart: Ja, karakterkravene må gjeninnføres — og nettopp derfor må debatten også handle om mangfold.

norsk

Slår alarm om svake norsk­kunnskaper blant studenter. — Betydelige utfordringer

Da karakterkravene i norsk og matematikk ble innført i studieåret 2018/2019, var begrunnelsen tydelig; sykepleie er et fag som stiller høye krav til språkforståelse, kritisk tenkning og regneferdigheter. Det handler om å kunne lese og anvende forskningslitteratur, forstå statistikk, beregne legemiddeldoser korrekt og kommunisere presist med pasienter, pårørende og kollegaer. 

Dette er ikke akademiske luksusferdigheter, det er grunnleggende for forsvarlig profesjonsutøvelse og pasientsikkerhet.

Da karakterkravene senere ble fjernet, var det en avgjørelse med konsekvenser. Konsekvensene ser vi nå i form av større variasjon i studentenes forkunnskaper, høyere belastning på praksisfeltet og økt risiko for at studenter først oppdager språklige utfordringer når de står i direkte pasientkontakt. Det gagner verken studentene selv, utdanningsinstitusjonene eller helsetjenesten.

norsk

Gir regjeringa skylden for dårlig norsk på studier

Samtidig er det avgjørende å slå fast: Norsk helsetjeneste er, og skal være, mangfoldig. Vi trenger sykepleiere med ulike språk, kulturer og livserfaringer. 

For mange pasienter er det en styrke å møte helsepersonell som forstår deres bakgrunn og livssituasjon. Mangfold i profesjonen er ikke et problem som må håndteres, det er en ressurs som må tas vare på og styrkes.

Nettopp derfor må vi være ærlige om hva inkludering faktisk innebærer. Å fjerne tydelige språk- og karakterkrav er ikke det samme som å inkludere. 

norsk som andrespråk

Advarer mot å stenge motiverte studenter ute med strengere krav til norsk

Det flytter ansvaret fra systemet og over på den enkelte student. Studenter tas opp til en særdeles krevende utdanning uten tilstrekkelige forutsetninger, og forventes å «ta det igjen underveis», ofte i praksis, der konsekvensene kan ramme både pasienter og veiledere. 

Det er ikke mangfoldspolitikk. Det er ansvarsfraskrivelse.

Like før jul sendte Nasjonalt nettverk for skikkethetsansvarlige et brev til Universitets- og høgskolerådet, der de ber de om å ta opp fire forslag med Kunnskapsdepartementet, som omhandlet tiltak knyttet til språk, skikkethet og kvalitet i utdanningene.

Å stille krav til norskkompetanse er ikke å stemple studenter med norsk som andrespråk som uegnede. Tvert imot er det å ta disse studentene på alvor. 

norsk

Simon Velle om svake norsk­kunnskaper: — Alle verktøyene er på plass

Reell inkludering handler ikke om å senke forventningene, men om å gi alle et forsvarlig utgangspunkt for å lykkes. Tydelige krav må kombineres med gode støtteordninger, pedagogisk tilrettelegging og målrettet språkopplæring gjennom studieløpet. Men kravene må være der.

Behovet for høy kompetanse i helsetjenesten vil øke i årene som kommer. Det blir flere eldre, pasientforløpene blir mer komplekse, og kravene til dokumentasjon, kommunikasjon og faglig skjønn blir større. I en slik virkelighet kan vi ikke late som om språkferdigheter er sekundære.

Å gjeninnføre karakterkrav på sykepleierutdanningen handler derfor ikke om å stenge døren for mangfold. Det handler om kvalitet, pasientsikkerhet og rettferdighet. For studentene. For helsetjenesten. Og for pasientene, som er avhengige av at systemet stiller tydelige krav før sykepleieren står ved sengekanten.

Debatt ● Roar ulvestad

Om det er ei språkkrise, er det ei felles utfordring