Fremtidsrettet næringslivs­forskning: hva, hvor og når?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Seks forskningsorganisasjoner svarte nylig på mine innspill til debatten rundt opprettelsen av et forskningsfond for næringslivet. I mitt innlegg gjorde jeg rede for den faktiske innretningen og formålene til både de nordiske stiftelsene og selskapene som de henviste til i sitt første innlegg. 

Jan Terje Andersen Jan Terje Andersen

Professor, UiO, og forskningsgruppeleder, OUS. Med-gründer av bioteknologiselskapene Authera og Superio Bio. Novo Nordisk Fonden innovasjonsambassadør, medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi

Her kommer et videre forsøk på å sette retning for debatt med konkrete innspill til hvordan et næringslivsrettet fond bør treffe for å oppnå vekst av fremtidsrettede forskningstunge selskaper.

Når det konkluderes med at næringslivet investerer for lite i egen forskning og utvikling, så må en jo spørre seg om hvorfor det er tilfelle. Er selskapene enige i beskrivelsen? Beslutningene tas jo i styrerommene.

Debatt ● Jan Terje Andersen

Forslaget om et forskningsfond for næringslivet er interessant. Men det er noe som skurrer.

Hvorfor nedprioriteres langsiktig verdiskapning som forskning og utvikling? Hvilke selskaper er det snakk om, og hva karakteriserer dem?

Bør man i større grad legge til rette for nyetableringer og fremvekst av forskningstunge selskaper?

Kunnskapsalliansen og andre aktører viser til Novo Nordisk Fonden og Wallenbergfondet. Dette er nordiske stiftelser som investerer tungt i banebrytende forskning med innovasjonshøyde på akademisk side. De er altså ikke nødvendigvis relevante når det nå er snakk om et forskningsfond for det allerede veletablerte næringslivet.

De nordiske stiftelsene er opptatt av hvordan en kan modne idegrunnlaget fra akademia, slik at en på sikt kan løse samfunnsutfordringer og øke både næringslivssamarbeid og etablering av forskningstunge selskaper.

Debatt ● Åtte forskningsorganisasjoner

Mer forsknings­midler fra stiftelser og fond? Slik kan det gjøres.­

Med dette som bakteppe, satte jeg søkelyset på FRIPRO som vårt viktigste nasjonale finansieringsprogram for banebrytende grunnforskning, og behovet for oppskalering hvis vi skal henge med internasjonalt.

Vi må øke idégrunnlaget og investere i modning av konsepter med innovasjonshøyde hvis mer kunnskap skal tas i bruk. Jeg har selv vært med å starte to selskaper, og ingen av dem hadde eksistert i dag uten at det nødvendige kunnskapsgrunnlaget først hadde blitt fremskaffet med finansiering fra Forskningsrådet, inkludert FRIPRO.

Det er den banebrytende forskningen fulgt av verifisering av konseptene som åpner for næringslivssamarbeid og etablering av forskningstunge selskaper. Dette er nok noe jeg vil anta at også Kunnskapsalliansen mener og at vi er enige om. 

Nå er det essensielt at vi konkretiserer hva som må til for at vi skal lykkes.

kunnskapsallianse

Ny kunnskaps­allianse: Etter­lyser visjonære politikere og krever forsknings­løft

De offentlige virkemidlene for innovasjonsløp som i dag eksisterer på akademisk side er beskjedne, og det er et stort paradoks at det ikke satses betydelig mer på å få det store til å skje, slik at mer banebrytende forskningen kan tar over i innovasjonsløp.

Jeg har belyst viktigheten, men også begrensingen som kjennetegner Forskningsrådets største program for verifisering av det akademiske idegrunnlaget. Hvorfor tar man ikke større grep? Hvorfor rigges det ikke for satsinger som kan utløse store gevinster innen helse?

I mitt tidligere innlegg beskrev jeg hvordan danskenes BioInnovation Institute (BII) i løpet av 5 år har etablert 130 selskaper med en investering på mer enn 1.5 milliarder norske kroner. Sist uke kom så nyheten om at de girer opp ytterligere etter at de får tilført drøye 8.5 milliarder norske kroner frem til 2035 fra Novo Nordisk Fonden.

I tillegg har Danmark besluttet å investere hele 30 milliarder norske kroner på banebrytende, nysgjerrighetsdrevet forskning samt innovasjonsløp over de kommende fire årene.

Så hva med forskningsfond for næringslivet?

Debatt ● Hanne Bjørk

Fra fragmentering til fart og retning i forskning og innovasjon

Det er uten tvil et skrikende behov for kapital når en skal drive forskning og utvikling i selskaper som springer ut fra lange kunnskapsløp i akademia. Innen helse og legemiddelutvikling er utviklingsløpene kapitalintense, men byr også på store muligheter for resultater som en dag vil komme mange til gode.

Som medgründer har jeg brukerperspektivet fra både akademisk og privat side, og vet hva som kreves når en skal posisjonere seg globalt, i en konkurranseutsatt bransje.

De siste årene er det blitt tydelig at kompetente investorer forventer at produktutviklingen er kommet et godt stykke på vei før det er aktuelt med investeringer. De ønsker å redusere risiko. 

Derfor må det virkemidler til som treffer slik at selskapene kan modne sine utviklingsløp lengre enn tidligere, før de må ut og hente privat risikovillig kapital. Det vil også gi motivasjon og vil være et godt incentiv til dem som vurderer å satse som gründer.

Forslaget om et forskningsfond for næringslivet er velkommen, men innrettingen må diskuteres i lys av allerede eksisterende virkemidler.

Det største i sitt slag er Forskningsrådets «Innovasjonsprosjekt i næringslivet», såkalt IPN, hvor alt fra nyetablerte til veletablerte selskaper kan søke om opptil 16—20 millioner i støtte til sine innovasjonsløp, med en støttegrad på inntil 50 prosent av totalbudsjettet for industriell forskning. For nyetablerte selskaper som springer ut fra akademisk banebrytende forskning er dette et svært viktig program for å redusere risiko og sikre fremdrift.

Når Kunnskapsalliansen foreslår at Forskningsrådet kan bistå administrativt med evalueringen av søknader til et tenkt forskningsfond for næringslivet, så kan det være en god ide, siden de allerede har IPN-strukturen på plass.

Men vil et slikt fond særlig treffe de mindre forskningsglade veletablerte selskapene?

IPN gir altså en støttegrad på hele 50 prosent, noe som er mer enn hva Kunnskapsalliansen foreslår for et forskingsfond innrettet mot næringslivet hvor selskapene selv skal finansiere opptil 75 prosent av prosjektkostnaden.

Debatt ● Anniken Hauglie og Lise Lyngsnes Randeberg

Norge taper når gode ideer ikke blir til nye bedrifter

Da er det betimelig å spørre seg om hvorfor noen selskaper i dag benytter seg av IPN-ordningen, mens andre ikke gjør det. Det er jo et svært attraktivt offentlig virkemiddel med en avlastning av kostnadene på hele 50 prosent. Hvis dette ikke er attraktivt nok, hvorfor skal et forskningsfond for næringslivet med 25 prosent avlastning være mer attraktivt?

Vi trenger en større satsing på IPN, og gjerne også et fond. Men virkemiddelet må tilpasses sektorer slik at de treffer bedre enn i dag.

Det som skurrer, er at støttegraden er lik for et nyetablert lite forskningstungt selskap som springer ut fra en akademisk lab og et veletablert selskap som tjener penger. Hvorfor er det slik og hva er hensikten?

Hvorfor er ikke støttegraden til et nyetablert selskap 70 prosent, mens mellomstore får 50 prosent og veletablerte 25 prosent? Ville ikke en slik innretning avlaste og treffe behovet bedre for å sikre vekst?

Debatt ● Bram Timmermanns

De største henger etter

Statsstøtteregelverket tillater at et lite selskap kan få dekket opptil 70 prosent, men dette handlingsrommet utnyttes ikke av Forskningsrådet.

Selskapene har også muligheten til å dra nytte av SkatteFUNN (Skattefradrag for Forskning og Utvikling i et Nyskapende Næringsliv), som er en rettighetsbasert skattefradragsordning hvor de kan søke om 19 prosent skattefradrag på kostnader til et forsknings- og utviklingsprosjekt. Ordningen administreres av Forskningsrådet i samarbeid med Skatteetaten. Glimrende tiltak.

Her kunne man også se for seg en gradering hvor nyetablerte selskaper fikk et større skattefradrag enn mer etablerte selskaper.

«A sense of urgency».

Som Kunnskapsalliansen har påpekt, er tiden inne for å være visjonær. Det bør satses på banebrytende forskning med tilhørende virkemidler som kan utløse det enorme potensialet som ligger i dyptpløyende grunnforskning og nye teknologier.

Debatt ●André Brodtkorb

Forsknings­politikken starter i barnehagen